Redigerer Embetsmann (avsnitt)

== embetsmannsstanden i norsk litteratur ==
[[Camilla Collett]] har skildret livet i en norsk embetsmannsfamilie ved midten av 1800-tallet i ''[[Amtmandens Døttre]]'' (1854–55). Collett har dessuten gitt et bilde av sin egen oppvekst i en prestefamilie på 1830-tallet i sine dagbøker og erindringsbøker. Fra 1870-årene vant [[Realisme (litteratur)|realisme]]n frem i norsk litteratur, og et stadig tilbakevendende tema hos de realistiske forfatterne er forholdet mellom bondekulturen og embetskulturen. Den første norske forfatteren som skrev om dette emnet var [[Kristian Elster d.e.]], som stammet fra en embetsmannsslekt i [[Sunnfjord]]. I romanen ''Tora Trondal'' (1879) representeres konflikten ved at Tora Trondal må velge mellom fullmektigen Erik Gran og den bondepregede studenten Hans Ejd. [[Arne Garborg]] tok opp emnet i ''[[Bondestudentar]]'' (1883), om bondestudenten Daniel Braut som til slutt selv blir embetsmann. [[Aleksander Kielland]] kom fra en borgerfamilie, og var derfor også i en viss grad fremmed overfor embetsmennene. Forholdet mellom bøndene og presten deres er et av temaene i ''Sne'' (1886). [[Jonas Lie]] kom i motsetning til Kielland fra et embetsmannsmiljø, og har i ''[[Familien på Gilje|Familjen paa Gilje]]'' gitt en berømt skildring av en isolert embetsmannsfamilie i en avsides fjelldal på 1840-tallet.<ref name="Thesen" />

Forholdet mellom embetsmannstanden og bøndene er også et hovedtema i [[Hans E. Kinck]]s forfatterskap. Kinck, som var sønn av en lege, hadde et ambivalent forhold til bøndene, men han unngikk heller ikke å skildre embetsstandens lyter. I ''[[Herman Ek]]'' skildrer han en embetsmannssønns oppvekst i [[Setesdalen]], hans studietid i Kristiania og hans forsøk på å industrialisere hjembygden. Konflikten er også skildret i ''Fru Anny Porse'' (1900), ''Præsten'' (1905) og i hovedverket ''Sneskavlen brast'' (1918–19), som skildrer oppløsningen både blant bondestanden og embetsstanden i en vestlandsbygd på 1870-tallet, tiden for «[[det store hamskiftet]]» på [[bygd]]ene.<ref name="Thesen" />

[[Tryggve Andersen]] grep i ''[[I cancelliraadens dage]]'' (1899) tilbake til de «kondisjonerte» familiene i en [[hedmark]]sk bygd i årene før 1814. [[Hjalmar Christensen]] var en slektning av Kristian Elster d.e. og stammet i likhet med denne fra en embetsmannsslekt i Sunnfjord. Hans ''Fogedgaarden'' er inspirert av ''I cancelliraadens dage'' og gir tablåer fra livet på en embetsgård i Sunnfjord gjennom midten av 1800-tallet. I ''Den gamle bygd'' (1913) og ''Den nye bygd'' (1914) skildrer han hvordan en prestesønn vender seg bort fra slektens embetsmannstradisjoner og blir ingeniør for å følge med i tiden. I ''Tuntræet'' (1917) og ''Demring'' (1918) vendte han tilbake til [[opplysningstiden]]s embetsmannsmiljø. [[Kristian Elster d.y.]], Kristian d.e.s sønn og Hjalmar Christensens fetter, beskrev embetsmannskulturens nedgang. ''Av skyggenes slægt'' (1919) viser hvordan en embetsmannsfamilie på Vestlandet strever med å holde tradisjonene ved hevd, ettersom verden endrer seg omkring den.<ref name="Thesen" /> Skriversønnen Johannes Hage sier: «Å nei, vår tid er forbi. Våre gamle embetsgårder, våre haver, våre stuer, det er alt forbi [...] Vårt kulturarbeid er forbrukt, alt dette med dommer, forhør og barnedåp, det jo ikke så nødvendig, og skal det være, så kan hvem som helst lære seg det; nei det var den gamle embetskultur, slektskulturen, som betød noe». Boken ender med at skriverens barn gifter seg inn i en bonde- og borgerslekter. Et vemodig avskjed med embetsmannskulturen er også [[Katharina Gjesdahl]]s ''Porcellænsdukken'' (1919).