Redigerer Det ptolemeiske kongedømme (avsnitt)

=== Alexandria ===
[[Fil:Alexandreia_anc_Shepherd.jpg|right|thumb|Byplan over [[Alexandria]].]]
Alexandria ble grunnlagt i 331 f.Kr. av Aleksander den store, som en av de mange greske byene han opprettet, og ble en betydelig havn ved Middelhavet i antikken som den også er i dag. Da byen er lokalisert 32 km vest for Nilens vestligste munning, var Alexandria ikke utsatt for [[silt]]avleiring som jevnlig kvalte havnene langs elven. Alexandria ble hovedstaden for den hellenistiske Egypt under Ptolemaios I Soter. Under det rike ptolemeerdynastiet overgikk byen snart [[Athen]] som det kulturelle sentrum i den greske verden.

Byplanleggingen var basert på et rutenett. Alexandria utgjorde et landområde mellom havet i nord til innsjøen Mareotis i sør. En menneskegjort landveg strakte seg nordover til den beskyttende øya Faros og dannet således en dobbel havn, en i øst og en i vest. Den østlige var hovedhavnen, «den store havnen», og lå direkte mot byens hovedbygninger, inkludert det kongelige palasset og det berømte biblioteket og museet. Ved munningen av havnen utenfor Faros, sto det [[Fyrtårnet på Faros ved Alexandria|store fyrtårnet]], som ble bygget en gang rundt 280 f.Kr. og ble betraktet som et av [[verdens syv underverker]] i antikken, men er i dag forsvunnet.

[[Biblioteket i Alexandria]], i sin tid det største i verden, inneholdt flere hundre tusen bokruller, og hadde ansatt bibliotekarer, forskere, lærde og poeter. Et tilsvarende akademisk kompleks var museet, [[Museion]], det vil si «[[muse]]nes hall».<ref>Forholdene mellom disse to institusjonene er fortsatt et emne under debatt. Museion er diskutert av Fraser, P. M. (1972): ''Ptolemaic Alexandria'', vol. I, s. 213-219 etc), og Mostafa el-Addabi (1990): ''The Life and Fate of the Ancient Library of Alexandria'', Paris, s. 84-90.</ref> I løpet av Alexandrias korte litterære gullalder, ca 280–240 f.Kr., subsidierte biblioteket tre poeter, hvis verker som i dag representerer det beste innenfor hellenistisk litteratur: [[Kallimakhos]], [[Apollonios Rhodios]], og [[Theokrit fra Syrakus|Theokritos]]. Blant andre tenkere og lærde knyttet til biblioteket, eller annen støtte i Alexandria, var matematikeren [[Euklid]] (ca 300 f.Kr.), oppfinneren [[Arkimedes]] (287–ca. 212 f.Kr.), og den mangesidige lærde [[Eratosthenes]] (ca 225 f.Kr.).<ref>Phillips, Heather A. (2010): [http://unllib.unl.edu/LPP/phillips.htm «The Great Library of Alexandria?»] {{Wayback|url=http://unllib.unl.edu/LPP/phillips.htm |date=20120418191647 }}. ''Library Philosophy and Practice''</ref>

Kosmopolitisk og blomstrende var Alexandria en by med et bredt og mangfoldig bosetning av grekere, egyptere, asiater, særlig fra [[Midtøsten]], inkludert en betydelig minoritet av [[jøder]] som hadde sitt eget kvarter. Det var periodiske konflikter mellom jødene og grekere. Byen hadde en rolig politisk historie under ptolemeerne. Den ble underlagt romersk styre i 30 f.Kr., sammen med resten av Egypt, og ble den andre byen i [[Romerriket]].