Redigerer Depresjon (avsnitt)

===Klinisk vurdering===

Både fastlege, psykiater og psykolog kan gjøre en diagnostisk vurdering.<ref name="NIMHPub"/> En grundig beskrivelse av de psykiske plagene har en sentral plass. Legen eller psykologen spør om vedkommendes sosiale situasjon, andre sykdommer, tidligere psykisk sykdom, bruk av medikamenter, nåværende symptomer og sykdommer i familien. Å identifisere relevante biologiske, psykologiske og sosiale årsaker, er en del av vurderingen.

Legen eller psykologen kan også diskutere hvordan pasienten selv påvirker humøret på heldige og uheldige måter, som bruk av medikamenter eller alkohol. Vurderingen inkluderer en undersøkelse av den psykiske tilstanden. Legen vurderer tale, humør og tankeinnhold, med særlig oppmerksomhet på håpløshet og pessimisme, tanker om selvskading eller selvmord, og manglende positive tanker eller fremtidsplaner.<ref name="NIMHPub"/> Det kan være lang ventetid for spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern. Diagnostikk og behandling gjennomføres derfor ofte i primærhelsetjenesten.

Internasjonale studier viser at tilgangen på relevant helsehjelp kan variere mellom by og land.<ref>
{{cite journal
|author=Kaufmann IM 
|date= 1. september 1993 
|title=Rural psychiatric services. A collaborative model 
|journal=Canadian Family Physician
|volume=39
|pages=1957–61 
|pmc=2379905 
|pmid=8219844}}</ref> Dette problemet er enda mer markert i utviklingsland.<ref>
{{cite web 
|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/health/492941.stm 
|title=Call for action over Third World depression 
|accessdate=2008-10-11
|date=1. november 1999 
|work=BBC News (Health) 
|publisher=British Broadcasting Corporation (BBC)}}</ref> Poengsummen på en depresjonsskala er ikke alene tilstrekkelig for å diagnostisere depresjon, men gir en indikasjon på alvorlighetsgraden av symptomene på et bestemt tidspunkt. En person som skårer over en gitt, kritisk terskel, kan så bli grundigere vurdert for en mulig depressiv lidelse.<ref name="pmid12358212"/> Flere vurderingsskalaer for depresjon brukes til dette formålet.<ref name="pmid12358212"/> [[Screening]]-programmer har blitt anbefalt som gode hjelpemidler til å oppdage depresjon, men det fins ikke dokumentasjon for at screening øker andelen deprimerte som blir oppdaget eller behandlet, eller at tiltaket gir bedre resultater.<ref>
{{cite journal 
|author=Gilbody S, House AO, Sheldon TA 
|year=2005 
|title=Screening and case finding instruments for depression 
|journal=Cochrane Database of Systematic Reviews 
|issue=4 
|doi=10.1002/14651858.CD002792.pub2 
|url=http://www.cochrane.org/reviews/en/ab002792.html 
|pmid=16235301 
|last1=Gilbody 
|first1=S 
|last2=House 
|first2=AO 
|last3=Sheldon 
|first3=TA 
|pages=CD002792}}</ref>

Leger i primærhelsetjenesten og andre leger som ikke er psykiatere, kan ha vansker med å diagnostisere depresjon. Ikke-psykiatere overser to tredeler av pasientene, samtidig som pasienter uten depresjon får behandling som er unødvendig.<ref name="pmid17968628"/><ref name="lancet"/>

Før legen stiller diagnosen depresjon vil hen vanligvis gjennomføre medisinsk undersøkelse og ta enkelte tester for å utelukke andre mulige årsaker til symptomene. Blodprøver kan utelukke [[hypotyreose]] (lavt stoffskifte), metabolske forstyrrelser, systemisk infeksjon og kronisk sykdom.<ref>
{{cite journal 
|author=Dale J, Sorour E, Milner G 
|year=2008
|title=Do psychiatrists perform appropriate physical investigations for their patients? A review of current practices in a general psychiatric inpatient and outpatient setting 
|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-mental-health_2008-06_17_3/page/293
|journal=Journal of Mental Health 
|volume=17 
|issue=3
|pages=293–98
|doi=10.1080/09638230701498325}}</ref> Om depresjonen er reaksjon på medisin- eller alkoholmisbruk inngår også i vurderingen. [[Testosteron]]nivå kan måles for å diagnostisere hypogonadisme, en årsak til depresjon hos menn.<ref>
{{cite journal
|author=Orengo C, Fullerton G, Tan R 
|year=2004
|title=Male depression: A review of gender concerns and testosterone therapy
| journal=Geriatrics 
|volume=59
|issue=10 
|pages=24–30 
|pmid=15508552}}</ref>

Eldre kan ha nedsatt hukommelse på grunn av depresjon, men hukommelsesvanskene kan også være en indikasjon på en begynnende demenslidelse som for eksempel [[Alzheimers sykdom]].<ref name="pmid17047326"/><ref name="pmid9720486"/> Kognitiv testing og bilder av hjernen kan hjelpe å skille depresjon fra demens.<ref name="pmid18004006"/> En CT-undersøkelse kan utelukke hjernepatologi hos personer med psykotiske, raskt innsettende eller på annen måte uvanlige symptomer.<ref>{{Harvnb |Sadock|2002| p=108}}</ref> Ingen biologiske tester bekrefter depresjon.<ref>{{Harvnb |Sadock|2002| p=260}}</ref> Undersøkelser vil generelt ikke bli gjentatt ved nye depressive episoder med mindre det foreligger medisinsk indikasjon.