Redigerer Den gresk-italienske krig (avsnitt)

== Flåteoperasjoner ==
Ved krigsutbruddet bestod den greske marineflåten av den gamle panserkrysseren «Averof», 10 destroyere (fire eldre av «Theria» klassen, 4 moderne av «Dardo» klassen og 2 nye av «Greyhound» klassen), atskillelige torpedobåter og 6 eldre undervannsbåter. Overfor italiernes store krigsflåte [[Regia Marina]], var dens rolle primært begrenset til patrujlering og konvoitjeneste i [[Egeerhavet]]. Dette var av avgjørende betydning for både hærens mobilisering og den generelle forsyning av landet. Konvoirutene var truet av italienske fly og ubåter som opererte fra de [[Dodekanesene|dodekanesiske øyer]] i sørøst. Ikke alle skip var blitt operativt, to eldre pre-deadnought slagskip, «Kilkis» og «Lemnos» forble i deres havn til de var senket av tyske fly.

Allikevel gjennomførte greske skip begrensede offensive operasjoner mot italiensk skipsfart i [[Otrantostredet]]. Allerede under det italienske angrepet ble den søralbanske kysten angrepet under et nattlig tokt natten til 31. oktober 1940 av destroyere «Spetsai» og «Psara» som seilte forbi Korfu og kom tilbake etter å ha bombarderte flere militære posisjoner. Dette dannet mønsteret for tre modige nattlige angrep (14.-15. november 1940, 15.-16. desember 1940 og 4.-5. januar 1941) med de greske destroyerer i de første måneder. Viseadmiral Cavadias som ledet eskadren hadde ved en anledning tatt seg fram til Valonabukten etter å ha fått rapporter om at to italienske kryssere var kommet til Valona, men kom ikke ut for væpnet kamp. Grekerne klarte å senke noen få italienske transportskip.

På italiensk side fortsatte italienske kryssere og destroyere å operere mellom Italia og Albania for konvoitjeneste tross det alvorlige tilbakeslaget under det britiske angrepet på deres viktigste marinebase i Taranto, november 1940 der flere slagskiper var slått ut. Den 28. november 1940 bombarderte en italiensk eskadre Korfu, og under støtteoperasjoner til deres bakkestyrker bombarderte italienske krigsskip greske kyststilinger i Albania den 18. desember 1940 og 4. mars 1941. I Egeerhavet ble en ubåt senket av den greske destroyeren «Aetos» i midten av desember under et angrep på en konvoi. Til støtte for den greske marinen var tre skvadroner med sjøfly og speiderfly utplasserte på flyplassene rundt omkring i Egeerhavet.

Fra januar 1941 bestod den greske flåtens hovedoppgave til å eskortere konvoier til og fra [[Alexandria]] i [[Egypt]], under samarbeid med den britiske middelhavsflåten. Etter overførelsen av det britiske ekspedisjonskorpset startet i begynnelsen av mars, besluttet italienerne å sende ut deres krigsflåte for et tokt østover til utenfor Hellas. Den britiske middelhavsflåten fikk rede på dette gjennom etterretningskilder og dermed kom den italienske flåten i møte. Italienerne hadde blitt feilaktig informert om at middelhavsflåten hadde bare ét operativt [[slagskip]], og dermed trodde de kunne ta risikoen med å gå etter konvoiene utenfor Kreta. Men admiral Cunningham hadde tre slagskip og et hangarskip. [[Slaget ved Kapp Matapan]] den 27. til 29. mars 1941 sluttet med et smertelig nederlag for den italienske krigsflåten med et tap på tre tunge kryssere og to destroyere med opptil 2.300 døde. Det eneste gjenværende operative slagskipet, [[«Vittorio Veneto»]], var blitt skadet og satt ute av drift for fem måneder.

Den greske marinen hadde mindre suksess i foråret 1941 med en bekreftet senket ubåt i mars, og deres ubåter «Papanicolis», «Proteus», «Katsonis» og «Nireus» hadde begrenset suksess med seg i [[Adriaterhavet]] mot italienske fartøyer. Grekerne var en hårbredde fra å delta på den britiske siden under slaget ved Kapp Matapan idet de kom til og eskortere den involverte konvoien videre til det greske landet. Et mindre tilbakeslag hendt i den første uken av april da den greske torpedobåten «Prousa» ble senket sammen med et transportskip i det joniske havet.

Med starten av den tyske offensiven den 6. april ble situasjonen raskt forvandret om til det verste for den greske marinen. Det tyske [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] straks tok luftherredømme, og dermed omgjorde den nordlige del av Egeerhavet til et meget farefullt sted for de allierte krigsskipene. Etter mindre enn en uke måtte det greske flaggskipet «Averof» 12. april sette kurs for Alexandria fra [[Thessaloniki]]. Det fungerende flaggskipet, destroyeren «Georgios I» som hadde ledet operasjonene under krigen, ble meget sterkt skadet av de tyske bombene.