Redigerer Cuba (avsnitt)

== Næringsliv ==
{{Objektivitet}}
{{Trenger oppdatering|De siste års reformer under Raúl Castro}}
Cubas økonomiske modell er planøkonomi med et innslag av markedsøkonomi. Den har de siste år innført enkelte reformer for å øke landets [[valuta]]reserver, øke virksomhetenes produktivitet, unngå matmangel, og for å øke antallet av forbruksvarer. En vesentlig faktor i den kubanske økonomi er at enkelte områder er effektive, herunder visse [[eksport]]sektorer og turismen, mens øvrige [[industri]]sektorer viser relativt beskjedne resultater.

Den cubanske økonomi er blitt hardt rammet av [[Sovjetunionen]]s kollaps, samt USAs økonomiske blokade av landet. 
De vesentligste nåværende problemer er høye [[Petroleum|olje]]priser (olje ble tidligere importert med rabatt fra Sovjetunionen i bytte med [[sukker]]), lave priser på eksportvarer som sukker og [[nikkel]], og ødeleggelser forårsaket av naturkatastrofer.

USA har holdt fast ved en omfattende blokade av Cuba siden midten av 60-tallet. Den omfatter blant annet medisiner fra USA og andre land som kan inneholde et patent eller en [[ingrediens]] som stammer fra USA.<ref name="medicuba">{{Språkikon|ty|Tysk}}[http://www.medicuba.ch/?=&lang=ge www.medicuba.ch «Willkommen bei mediCuba-Suisse»] {{Wayback|url=http://www.medicuba.ch/?=&lang=ge |date=20110706235137 }}</ref> Ifølge årlige rapporter fra de kubanske myndighetene til [[FN]] fører blokaden til død og lidelser, særlig for kreftpasienter. På grunn av blokaden har det kommet til egne europeeiske vennskapsorganisasjoner for medisin, som [[MediCuba]] i Sveits. MediCuba har som oppgave å anskaffe råvarer til medisin, slik at Cuba kan produsere og utvikle sin egen medisin.<ref name="medicuba" />
På grunn av stort press fra amerikanske bønder{{Tr}} har USA åpnet for mateksport til Cuba.

[[ALBA]]-samarbeidet fører til at Cuba enklere kan importere mat fra latinamerikanske land for å dekke sitt eget behov. I tillegg samarbeider Cuba med Kina og Brasil.<ref name="granma">{{Språkikon|sp|Spansk}}[http://www.granma.cu www.granma.cu]</ref> USA er trolig den som eksporterer mest mat til Cuba. På grunn av blokaden må Cuba betale all mat fra USA før skipene forlater havnen. Kreditering av eksport til Cuba er forbudt.<ref name="granma" />

Cubas økonomiske politikk har ført velferden opp på et regionalt sett relativt høyt nivå. For eksempel er Cubas gjennomsnittlige levealder langt høyere enn i de søramerikanske landene <ref>{{kilde www |url=http://www.globalis.no/Statistikk/Levealder |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150513075457/http://www.globalis.no/Statistikk/Levealder |arkivdato=2015-05-13 }}</ref>, og alle cubanske borgere er i teorien garantert mat, et sted å bo, arbeid og gratis lege- og tannlegetjenester. Utdanning er gratis i Cuba helt frem til universitetsnivå.

Det amerikanske finansdepartementets kontrollorgan OFAC (''Office of Foreign Assets Control'') har som oppgave å følge mistenkelige økonomiske transaksjoner som et ledd i kampen mot [[terror]]. I april 2004 informerte OFAC [[Kongressen]] om at bare fire av OFACs 120 ansatte overvåket [[Osama bin Laden]] og [[Saddam Hussein]]s finanser, mens det seksdobbelte antall ansatte var opptatt med å opprettholde [[embargo]]en mot Cuba. Fra [[1990]] til [[2003]] gjennomførte OFAC 93 terror-relaterte undersøkelser som førte til bøter på 9&nbsp;000 dollar, satt opp mot 11&nbsp;000 Cuba-relaterte undersøkelser som førte til bøter på 8 millioner dollar. Senator [[Max Baucus]] viste seg sterkt kritisk til «misbruket av skattebetalernes penger» for å straffe Cuba, og amerikansk [[presse]] stilte spørsmål ved «administrasjonens absurde og stadig mer bisarre besettelse av Cuba».<ref>Noam Chomsky: ''Mislykkede stater'' (s. 43), forlaget Oktober, Oslo 2008, ISBN 978-82-495-0457-2</ref>

=== Turisme ===
Siden 1993 har Cuba satset på turisme for å skaffe valuta til landet, og det finnes en rekke hoteller av høy standard på øya. Turismen er først og fremst lokalisert til Havanna og de to avsperrede områdene [[Varadero]] og [[Cayo Coco]], men også byer som Trinidad og [[Santiago de Cuba]] er flittig besøkt. I de senere årene er det også åpnet for private spisesteder, «paladares», og privat overnatting, «casa particular». Offentlige godkjente «casa particulares» er et billig og bra alternativ til de statseide hotellene, og finnes nå stort sett over hele øya.

[[Fil:Oljepumpe cuba.jpg|thumb|Oljepumpe øst for Havanna]]

=== Råvarer ===
* [[Råolje|Olje]]. Cuba har egne oljeforekomster (øst for Havanna), men oljekvaliteten egner seg ikke for raffinering til drivstoff for [[bil]]er. Den innenlandske produksjonen dekker omtrent halvparten av forbruket. I dag importeres raffinerte oljeprodukter fra [[Kina]].
* [[Nikkel]].
* [[Fisk]]. Cuba har en omfattende fiskeindustri.

=== Landbruksvarer ===
* [[Citrusfrukt]]er. Først og fremst store [[plantasje]]r med [[appelsin]]er, men også [[mandarin (frukt)|mandariner]], [[lime]] og [[sitron]]er
* [[Sukkerrør]]. Tradisjonell stor produksjon med høy kvalitet.
* [[Banan]]er.
* [[Tobakk]].
[[Fil:Cuba canna da zucchero.jpg|thumb|Sukkerrørplantasje på Cuba]]

=== Bearbeidede produkter ===
* [[Sigar]]er. Cuba er verdenskjent for sine milde, håndrullede sigarer av høy kvalitet, med svært høy omsetningsverdi. Produksjonen foregår stort sett i Havanna, men produseres også i betydelige mengder utover andre byer.
* Sukker.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
|BNP
|52,4 mrd US$
|
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| BNP (vekst) 
| 12,5&nbsp;%
| 
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Industriproduksjon
| 1,9&nbsp;%
|  
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Konsumpriser
| 1,0&nbsp;% 
|  
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Renter 3 mnd
| 
|
| 
|-
| Arbeidsløshet
|  3,0&nbsp;%
|
| 2002, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse
| 0,20 mrd US$ 
| 
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Betalingsbalanse
|  
| 
| 
|-
| Utviklingshjelp
| 0,89 mrd US$
| 
| 2004, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
| {{formatnum:4165}} US$
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|}