Redigerer Borgerkrigstiden (avsnitt)

=== Håkon Håkonsson og hertug Skule ===
[[Fil:Birkebeinerne på Ski over Fjeldet med Kongsbarnet (cropped).jpg|thumb|300px|Den unge Håkon Håkonsson blir fraktet i trygghet fra sine fiender, baglerne og kirkens menn, slik [[Knud Bergslien]] tenkte seg det.]]

I 1217 hadde birkebeinernes kong [[Inge Bårdsson]] dødd, og birkebeinerne, nervøse over å være uten en leder i tilfelle et baglerangrep, valgte den 13 år gamle [[Håkon Håkonsson]] til ny konge. Inge Bårdssons halvbror [[Skule Bårdsson]], som selv hadde ambisjoner på egne vegne, ble som et kompromiss utpekt til leder for [[Hird og hirdmenn|hirden]]. Dette gjorde Skule i praksis til Norges mektigste mann.<ref>Narve Bjørgo, "Håkon Håkonssons ettermæle" i ''Syn og segn'' 74. årg., 1968</ref>

Håkon Håkonsson var blitt født etter faren Håkon Sverressons død, og birkebeinerne hadde ikke kjent til ham da de valgte Inge som konge i 1204. Håkon kom til Nidaros i 1206. Da baglernes leder Filippus døde senere i 1217, handlet Skule raskt. Han greide å overtale baglerne til ikke å velge en ny konge, isteden skulle de offisielt oppløse gruppen sin og sverge troskap til Håkon Håkonsson og således gjenforene kongedømmet. Det var imidlertid ikke alle som gikk med på dette, og under ledelse av [[Sigurd Ribbung]], en påstått sønn av Erling Steinvegg, fortsatte en opprørsgruppe krigen. Sigurds folk ble kalt for [[ribbungene]], og opprøret trakk ut til [[1227]], da Sigurd døde en naturlig død. Resten av ribbungene ga da opp kampen.

Valget av Håkon Håkonsson til konge i 1217 synes opprinnelig å ha blitt betraktet som en midlertidig løsning inntil man hadde fått til noe mer permanent. Skule hadde uten tvil håpet på at han snart ville overta tronen, og da rikets mektigste menn var samlet i Bergen i [[1223]] lanserte han seg selv som kandidat til tronen. Likevel endte møtet med at Håkon ble bekreftet som Norges konge.

Etter hvert som Håkon vokste opp og overtok mer og mer av kontrollen, minsket Skules makt. Som et forsøk på å bevare freden mellom dem ble det bestemt at Håkon skulle gifte seg med Skules datter [[Margrete Skulesdatter|Margrete]] i [[1225]]. I [[1237]] ble Skule gitt [[hertug]]-tittel, som den første i Norge. Dette var likevel ikke nok til å pasifisere ham. I 1239 erklærte Skule seg selv som konge og gikk til krig mot kong Håkon. Opprøret ble ingen suksess, og i 1240 ble Skule drept av Håkons menn da han hadde søkt tilflukt i [[Elgeseter kloster]] i Nidaros. Med Skules død var borgerkrigen i Norge kommet til sin avslutning.<ref>Skules opprør ble den direkte foranledningen for mordet på [[Snorre Sturlason]]</ref>