Redigerer Birkebeinerne (avsnitt)

=== Kuvlungene og øyskjeggene ===
Bare et år etter Magnus Erlingssons fall ble birkebeinerne utfordret av en ny opprørsgruppe - [[kuvlungene]].<ref>Jon Vidar Sigurdsson (1999): 122</ref> Denne opprørsgruppen oppstod i Viken, hvor en rekke høvdinger sluttet seg til en mann kalt [[Jon Kuvlung]]. Jon påstod han var sønn av den tidligere norske kongen [[Inge Krokrygg]], og ble tatt til konge på Haugating. Birkebeinerne kalte Jon for kuvlung (av [[Norrønt språk|norrønt]] ''kufl'' - munkehette) og flokken hans for kuvlunger fordi han hadde vært munk på [[Hovedøya kloster]]. Birkebeinerne mente dette var et mer passende navn på Jon enn konge.<ref>Sverres saga, kap. 101</ref> Kuvlungene fikk hovedsakelig støtte i Viken, og ifølge Sverres saga hadde de også betydelig støtte på Agder og Vestlandet.<ref>Torbjørn Låg, ''Agders historie 800-1350'', Kristiansand 1999, side 333.</ref> Da de i [[1188]] forsøkte å angripe [[Bergen]], greide birkebeinerne å slå kuvlungene og drepe Jon, og Sverre var igjen enekonge.<ref>Sverres saga, kap. 109</ref> Men opprøret fortsatte under en annen opprørsflokk, [[øyskjeggene]], som hadde tung støtte fra orknøysjarlene og støttespillere av Erling Skakke og ikke ble nedkjempet før i [[1193]].

Et etterspill av striden med opprørerne på 1180-tallet, var at kong Sverres angivelige bror Eirik dro til Norge og gjorde krav på kongsverdighet. Sverre gikk med på en deling hvor Eirik fikk styre Viken (kysten fra Svinesund til [[Rygjarbit]]), men Eirik døde allerede i [[1190]].<ref>Noregs kongesoger, bind 2, side 168.</ref>