Redigerer Biom (avsnitt)

=== Middelhavsbiom ===
[[Fil:Parque Natural de Montesinho Porto Furado trail (5732610437).jpg|mini|Trær- og buskvegetasjon kjennetegner [[middelhavsbiom]], her fra naturparken Montesinho i Portugal. {{byline|Miguel Vieira}}]]
[[Middelhavsbiom]], karakterisert med middelhavs- og buskvegetasjon, finnes på alle kontinenter, unntatt Antarktis, i et belte mellom breddegrad 30° og 40° på den nordlige og sørlige halvkule. Mest vanlig er denne vegetasjonen rundt Middelhavet (kjent som ''[[maquis]]'') og i Nord-Amerika, hvor en finner middelhavsvegetasjon fra [[California]] (kjent som ''chaparral'') til norddelen av [[Mexico]]. En finner også slik vegetasjon i Chile, sør i Australia og sør i Afrika.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=27–29}}{{sfn|Fimreite|1997|p=179–180}}

Kjennetegnet for klimaet i disse regionene, omtalt som middelhavsklima, er svært tørre somre og kjølige vintre uten frost. Nedbøren varierer i spennet 500–1000&nbsp;mm, der det meste kommer om vinteren. Dette klimaet sørger for at vekstsesongen er kort. Årsaken er at plantevekst bare kan skje når temperaturene er lave nok til at jorden kan holde på fuktighet, slik at vegetasjonen kan opprettholde fotosyntese.{{sfn|Fimreite|1997|p=179–180}}{{sfn|Woodward|2009|p=10–12}}

Jordsmonnet har lite [[humus]], men høyt innhold av [[jern]]. Jorden er derfor rødlig, noe som forklarer navnet ''terra rossa''. Det har vært kraftig jorderosjon over lang tid på grunn av naturlige branner, overbeiting, innføring av fremmede arter, vanning, gjødsling og kultivering av landskapet over tusenvis av år. Dermed har produktiviteten blitt svekket over store deler av området, og da spesielt der terrenget heller. Jorderosjon, utarming av jorden og mye stein er kjennetegn på slike områder. Biomet er mest likt sin naturlige tilstand i California og Australia.{{sfn|Fimreite|1997|p=179–180}}{{sfn|Woodward|2009|p=10–12}}

Middelhavsvegetasjon har stor diversitet og er tilpasset tørke. Trær og busker har typisk eviggrønne, med små og kraftige blader for at vann og næring skal tas vare på. Vegetasjonen er også tilpasset for å motstå skogbrann, blant annet ved at trærne har tykk bark som beskytter dem.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=27–29}} Krydderplanter som [[rosmarin]], [[timian]], [[laurbær]] og [[salvie]] er typisk middelhavsvegetasjon.{{sfn|Woodward|2009|p=10–12}}

Tidligere var vegetasjonen rundt Middelhavet dominert av [[pinje]] og [[eik]]etrær av forskjellige arter, men i moderne tid dominerer opptil fire meter høy krattskog bestående av trær med nålelignende eller læraktige eviggrønne blader. En antar at både hyppige skogbranner og stort beitepress fra sauer og geiter har gitt denne spesielle utviklingen av vegetasjonen i middelhavsområdet.{{sfn|Fimreite|1997|p=179–180}}

Middelhavsbiomet er et artsrikt område, med mange fuglearter og pattedyr av forskjellige slag. Av dyr finner en gnagere, men også større arter av drøvtyggere har hatt naturlig tilhold i regionen. Innslaget av drøvtyggere er sterkt redusert i alle deler av biomet, men mest i middelhavsområdet.{{sfn|Fimreite|1997|p=179–180}} Fordi alle regioner bestående av dette biomet er isolert av fjellkjeder, ørken eller hav, har det oppstådt mange [[endemisk]]e arter, altså arter som bare finnes i det spesifikke området. Dermed finner en både uvanlige dyr og planter i hvert område. Spesielt finnes det unike plantearter i middelhavsbiomet i Sør-Afrika.{{sfn|Woodward|2009|p=10–12}}