Redigerer Biologisk systematikk (avsnitt)

== Systematikkens historie ==
Systematikk har blitt bedrevet til alle tider. Man kan tenke seg at den første formen for systematikk delte [[organisme]]ne inn i [[gruppe (biologi)|gruppe]]r som «spiselige planter», «giftige planter», «helbredende planter», «spiselige dyr», «farlige dyr», «resterende livsformer». Dette har lite å gjøre med gruppene man opererer med i dagens systematikk, men er likefull resultatet av en systematiserende inndeling.

=== Tidlig systematikk ===
[[Fil:Kon morski.jpg|thumb|200 px|right|«[[Flodhest]]», korrekt identifsert som et fabeldyr av [[Conrad Gessner]], fra hans dyrebok, 1563]]
De tidligste vitenskapelige systemene av livsformer stammer fra den [[hellas|greske]] [[filosofi|filosofen]] [[Aristoteles]], som delte livsformer inn etter deres egenskaper i arter og slekter. Videre delte han [[Dyreriket]] inn i «dyr med og uten blod», det vi i dag ville kalle [[invertebrater]] og [[virveldyr]].<ref>Singer, C. (1951): A short history of biology, a general introduction to the study of living things. Oxford, 579 sider.</ref> I [[renessansen]] ble antall kjente arter sterkt utvidet, særlig gjennom arbeidene til [[sveits]]eren [[Conrad Gessner]], som også var en av de første til å publisere arbeider om [[fossil]]er.<ref>{{cite web|url= http://www.strangescience.net/gesner.htm|title=Conran Gesner, biografi|accessdate= 2008-09-17}}</ref>

Den store trafikken med båter mellom kontinentene i [[oppdagelsestiden]] fra [[1600-tallet]] og framover førte til at mange fremmede arter nådde Europa. På siste halvdel [[1600-tallet]] og begynnelsen av [[1700-tallet]] ble det innledet grundige studier studie av planter og dyr, særlig med henblikk på deres mulige nytteverdi. Anatomer og leger som [[William Harvey]],  [[Robert Hooke]], [[Marcello Malpighi]] og [[Jan Swammerdam]] gjore store framskritt innenfor [[anatomi]] på denne tiden, som hjelp til å bedre forståelsen av dyrenes systematikk.<ref>Butterfield, H. (1957): The Origins of Modern Science (revidert utg.). The Free Press, New York</ref> Innenfor [[botanikk]]en gjorde den engelske naturviteren [[John Ray]] tilsvarende viktige arbeider innenfor det som den gang ble kalt [[naturteologi]]. Hans klassifisering av planter i sin ''Historia Plantarum'' var et viktig steg mot moderne taksonomi. Ray var den første som gav en biologisk definisjon av begrepet [[art (biologi)|art]] og forkastet oppdelingen av arter i henhold til forutbestemte kriterier, og klassifiserte i stedet planter etter likheter og forskjeller mellom de forskjellige artene som han selv kunne se.<ref>''Historia plantarum generalis'', publisert i 1686, bind I, bok. I, Capittel. XX, side 40 (Referert av [[Ernst Mayr]] 1982: ''The growth of biological thought: diversity, evolution, and inheritance.'' Belknap Press, side 256)</ref>

=== Linnés taksonomi ===
[[Fil:Linnaeus - Regnum Animale (1735).png|thumb|200px|Linnés klassifisering av [[Dyr]]eriket fra 1735]]
[[Carl von Linné]] er den enkeltpersonen som har satt størst preg på dagens systematikk, og regnes gjerne som «systematikken far»:
* Han beskrev tusenvis av kjente og nye [[art]]er;
* mange av gruppene han klassifiserte disse artene i, er fremdeles i bruk;
* han grunnla den vitenskapelige [[nomenklatur (biologi)|nomenklatur]]en med blant annet todelte artsnavn, dvs. et slektsnavn og et såkalt artsepitet (binomial nomenklatur), som ''Homo sapiens'' for [[menneske]]t;
* og han innførte mange av de [[kategori (biologi)|kategori]]ene som benyttes i taksonomien.

Linnés bidrag kan nesten ikke overvurderes. Imidlertid trodde ikke han på [[evolusjon]]. Linné mente at ''Gud skapte [[art]]ene og «[[slekt (biologi)|slektene]]», mens mennesket skaper de større [[gruppe (biologi)|gruppene]]''. Det er m.a.o. opp til oss mennesker å klassifisere artene på den måten vi selv synes er mest formålstjenlig. Denne holdningen er ikke overraskende siden Linné levde 100 år før «evolusjonsteoriens far» [[Charles Darwin|Darwin]].

I og med at det på Linnés tid ikke fantes noen teori om evolusjon, kunne ikke heller dette komme til uttrykk i systemet hans. I dag er man bedre tjent med et system som gjenspeiler [[slektskap (evolusjon)|evolusjonær slektskap]]. Mange av Linnés [[gruppe (biologi)|gruppe]]r har vist seg å være kunstige, f.eks. [[fisk]]er («Pisces»), [[makk]] («Vermes»), og de aller fleste gruppene i plantenes såkalte [[seksualsystem]]. Disse har blitt erstattet av [[gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|naturlige grupper]] i tidens løp.

=== 1800- og 1900-tallet ===
[[Fil:Edward Hitchcock Paleontological Chart.jpg|right|thumb|200 px|Før-Darwinistiske stamtrær av [[Edward Hitchcock]], 1840]]
Allerede på slutten av 17oo-tallet var det flere naturvitere som tvilte på at artene var uforanderlige slik Linné hadde antatt.<ref>Thubstad, E. (2009): Darwins teori. [[Humanist forlag]] ISBN 9788292622537</ref> Ideen om at Linnés system kunne omsettes til et slags [[stamtavle]]r for [[dyr]]e- og [[Landplanter|Planteriket]] ble formulert før århundreskiftet.<ref name="Archibald">J. David Archibald (2009): [http://www.bio.sdsu.edu/faculty/archibald.html/Archibald09JHB42p561.pdf Edward Hitchcock’s Pre-Darwinian (1840) 'Tree of Life'], ''Journal of the History of Biology'' no 42: side 561–592.</ref> [[Transmutasjon av arter]] ble forfektet av blant annet [[Erasmus Darwin]]s i hans ''[[Zoonomia|Zoönomia]]'' fra 1796 og av [[Jean-Baptiste Lamarck]]s i ''Philosophie Zoologique'' fra 1809.<ref name="C-S">{{cite journal|last=Cavalier-Smith|first=Thomas|title=Deep phylogeny, ancestral groups and the four ages of life|journal=Philosophical Transactians of the Royal Society, series B|year=2010|volume=365|pages=111–132|url=http://www.mobot.org/plantscience/resbot/EvSy/PDF/Cavalier-Smith-deepPhylogeny2010.pdf}}</ref> I de engelskstalende delene av verden ble tanken først og fremst gjort kjent gjennom den spekulative, men svært mye leste [[Vestiges of the Natural History of Creation]], utgitt anonymt av journalisten [[Robert Chambers]] i 1844.<ref>{{Citation
 |surname     = Secord
 |given       = James A.
 |year        = 2000
 |title       = Victorian Sensation: The Extraordinary Publication, Reception, and Secret Authorship of Vestiges of the Natural History of Creation
 |publisher   = Chicago: University of Chicago Press
 |url         = http://www.press.uchicago.edu/cgi-bin/hfs.cgi/00/14098.ctl
 |id          = ISBN 978-0-226-74410-0
 |access-date = 2011-03-27
 |archivedate = 2008-05-16
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080516224806/http://www.press.uchicago.edu/cgi-bin/hfs.cgi/00/14098.ctl
}}</ref> Med utgivelsen av [[Charles Darwin]]s bok [[Artenes opprinnelse]] i 1859 fikk ideen om et [[stamtre (evolusjon)|stamtre]] for alt levende også en teoretisk underbygning.

Etter hvert som [[fossiler]] ble stadig bedre kjent på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, begynte arbeidet med å rekonstruere dyre- og planterikets historie ved å lenke sammen kjente levende og utdødde grupper.<ref>{{Citation|title=The Meaning of Fossils: Episodes in the History of Palaeontology|first=M. J. S.|last=Rudwick|year=1985|publisher=[[University of Chicago Press]]|isbn=0226731030|page=24|postscript=<!--None-->}}</ref> Darwins venn [[Thomas Huxley]] var en av de første som knyttet sammen grupper på denne måten da han fastslo at [[fugler]] stammer fra [[dinosaurer]] på grunnlag av fossilfunn av urfuglen ''[[Archaeopteryx]]''.<ref>Huxley, T.H. (1876): Lectures on Evolution. ''New York Tribune''. Extra. no 36. I Collected Essays IV: side 46-138 [http://aleph0.clarku.edu/huxley/CE4/LecEvol.html original tekst m/figurer]</ref> Ideen om at grupper «stammer fra» eller er «utviklet fra», eventuelt «har gitt opphav til» eller «er forløpere for» er typiske for denne måten å forstå systematikk på. Ved den «[[Nydarwinisme|moderne syntesen]]» på slutten av 1940-tallet var en i alle hovedtrekk moderne forståelse av utviklingen av de store gruppene på plass, og la grunnlagt for «evolusjonær systematikk» eller «darwinistisk systematikk» slik vi kjenner den i dag.<ref name="Mayr_Bock_2002">{{Citation |last=Mayr |first=Ernst |author-link=Ernst Mayr |last2=Bock |first2=W.J. |year=2002 |title=[http://www.mobot.org/plantscience/resbot/EvSy/PDF/Bock-2002-class-Mayr.pdf Classifications and other ordering systems] |journal=J. Zool. Syst. Evol. Research |volume=40 |issue=4 |pages=169–94 |doi=10.1046/j.1439-0469.2002.00211.x |lastauthoramp=yes }}</ref>