Redigerer Benito Mussolini (avsnitt)

=== Forholdet til Tyskland og nasjonalsosialismen ===

I likhet med de fleste italienere både i og utenfor fascistpartiet tok Mussolini til å begynne med avstand fra [[Adolf Hitler]]s [[rasisme|rasistiske]] [[ideologi]], med [[antisemittisme]] og forherligelse av «[[Ariere|den ariske rasen]]». Store deler av  befolkningen i Italia og de andre middelhavslandene var ifølge [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistisk ideologi]] ikke «ariere». Men Italias tiltagende internasjonale isolasjon etter erobringen av Etiopia og støtten til de spanske nasjonalistene, sammen med de grunnleggende likhetstrekkene mellom fascisme og [[nazisme]], førte Hitler og Mussolini sammen. I 1938 innførte Italia etter forbilde av de tyske [[Nürnberg-lovene]] nye raselover som fratok [[jøde]]ne deres statsborgerskap og adgang til offentlige stillinger. Mens Mussolini forlot sitt tidligere anti-tyske standpunkt og gikk stadig mer helhjertet inn på tysk side, forble hans utenriksminister (og svigersønn) grev [[Galeazzo Ciano]] skeptisk til tysk [[nasjonalsosialisme]] og ekspansjonisme, og han forsøkte forgjeves å bevare Italias nære forhold til vestmaktene

Mussolini aksepterte den tyske [[Anschluss|anneksjon]] av [[Østerrike]] i 1938 og medvirket til [[Münchenavtalen]] som førte til at Tyskland innlemmet det [[Tsjekkoslovakia|tsjekkiske]] området [[Sudetenland]] med [[Sudettyskere|overveiende tysktalende befolkning]]. Mens verden var opptatt av at Tyskland i strid med München-forliket invaderte Tsjekkoslovakia og gjorde [[Bøhmen]] og [[Mähren]] til et tysk protektorat i 1939, benyttet Mussolini anledningen til å realisere sine egne ekspansjonstiske mål ved å angripe [[Albania]] våren 1939 og skaffe seg et [[brohode]] på [[Balkan]].

I mai 1939 gikk Italia og Tyskland sammen i [[Stålpakten]], som garanterte gjensidig støtte dersom en av partene ble angrepet militært. Men da Tyskland ikke informerte Italia forut for invasjonen i [[Polen]] i 1939, erklærte Italia seg som en ikke-krigførende stat.