Redigerer Ardenneroffensiven (avsnitt)

=== Alliert seier ===
Selv om den tyske fremrykningen hadde stanset opp, kontrollerte tyskerne en farlig kile inn i de allierte linjene, hvor de kunne binde opp store allierte styrker. Det allierte motangrepet var planlagt til 3. januar.  Pattons 3. armé i sør, rundt Bastogne, skulle angripe nordover.  Montgomerys styrker i nord skulle angripe sørover. De to styrkene skulle møtes ved [[Houffalize]]. Blant mange av soldatene var nyhetene om at en offensiv var på vei lite velkomne. Etter to uker med harde kamper var mange utslitte, og januar måned i 1945 var i tillegg en av de kaldeste som noensinne er målt. Offensiven ble satt i verk uansett.<ref>Beevor 2015, s. 377</ref>

[[Fil:p41(map).jpg|miniatyr|Det allierte motangrepet [[26. desember]] &ndash; [[25. januar]] ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d1/P41%28map%29.jpg større versjon])]]

Eisenhower hadde lagt amerikanske styrker i nord under Montgomerys kommando, og ønsket at han skulle angripe 1. januar for å avskjære de tyske styrkenes retrett. Montgomery nektet å sende inn det han mente var dårlig forberedte menn i en snøstorm, og før han angrep 3. januar hadde mange tyske soldater sluppet unna. Bare det tunge utstyret måtte de la være igjen.<ref>Beevor 2015, s. 347</ref> 

Da offensiven begynte gikk til å begynne med den amerikanske fremrykningen sakte, rundt en kilometer per dag. Tyskerne foretok en ordnet tilbaketrekning og klarte å sinke de amerikanske styrkene vesentlig. Den 3. januar ga Hitler ordre om tilbaketrekning av hovedstyrken fra Ardennene, og den 15. januar forlot han felthovedkvarteret i vest og reiste med sitt spesialtog til Berlin.<ref>Evans 2009, s. 658</ref> Den tyske offensiven i Ardennene bidro til at østfronten var svekket, da de sovjetiske styrkene angrep med [[Wisła-Oder-offensiven]] i januar 1945.<ref>Beevor 2015, s. 375</ref><ref>Hastings 2011, s. 595</ref>

Etter slaget oppsto en kraftig uenighet mellom to de ledende generalene på alliert side. Amerikaneren Omar Bradley og briten Bernhard Montgomery hadde lenge hatt et horn i siden til hverandre, og en pressekonferanse Montgomery holdt etter slaget provoserte Bradley enormt. Han tolket det dithen at Montgomery prøvde å ta æren for å ha reddet Bradleys styrker ut av et uføre Bradley selv hadde fått dem opp i.<ref>Beevor 2015, s. 372–374</ref><ref name="Beevor2015_412"/>

Ardenneroffensiven ansees av leksikonet ''[[Encyclopædia Britannica]]'' å ha endt den 16. januar 1945,<ref name="Britannica_Battle_of_the_Bulge"/> mens forfatteren [[Antony Beevor]] i sin bok om samme angir 29. januar 1945.<ref name="Beevor2015_412"/>