Redigerer Andre verdenskrig (avsnitt)

=== Angrepet på Frankrike ===
{{Utdypende|slaget om Frankrike|slaget ved Sedan (1940)|Vichy-regimet}}

{{Tekstboks
|overskrift=Fredsforhandlinger?
|I slutten av mai 1940 var Frankrike svært utsatt, og de britiske soldatene i landet så ut til å bli tatt til fange. I tre dager (26. til 28. mai) diskuterte den britiske regjeringens krigskabinett ([[Winston Churchill|Churchill]], [[Neville Chamberlain|Chamberlain]], [[Edward Frederick Lindley Wood|Halifax]], [[Clement Attlee|Attlee]] og Greenwood) om man skulle forsøke å få en fredsavtale, gjennom den italienske diktatoren [[Benito Mussolini]]. Uten Frankrike, med mye av hæren tapt, USA fremdeles nøytralt, og Sovjetunionen i samarbeid med Tyskland, syntes Storbritannias situasjon svært vanskelig. 

Tross det endte diskusjonen med at krigskabinettet fant at Storbritannia hadde mer igjen ved å fortsette å gjøre motstand mot Tyskland. Grunnlaget for beslutningen var at USA etterhvert skulle gi både materiell hjelp, og bli med i krigen. Krigskabinettets beslutning om å avvise forhandlinger er av de fleste historikere ansett som avgjørende for krigens videre utvikling.<ref>Kershaw 2009, s. 48, 54, 63, 72, 74, 77–80</ref>|align=right}}

Krigens første åtte måneder (september 1939 til april 1940) var preget av stillstand på [[Vestfronten (andre verdenskrig)|vestfronten]]. Denne fasen av krigen har blitt kjent som [[skyggekrigen]] (engelsk: The Phoney War), da hverken de allierte eller Tyskland foretok offensive handlinger mot denne fronten.<ref>Roberts 2010, s. 36</ref> Noen små sammenstøt skjedde allikevel, uten at disse var av alvorlig karakter, og fikk følger for de alliertes passive venting.<ref name="Davies2008_97"/>

Stillstanden endte i mai 1940 da Tyskland satte i gang offensiven mot [[Luxembourg]], [[Nederland]], [[Belgia]] og Frankrike. Om morgenen den 10. mai angrep tyske [[fallskjermsoldat]]er Belgia og Nederland, støttet av panserdivisjoner. Dette angrepet førte til at allierte styrker trakk nordover, da hærledelsen forventet en tysk repetisjon av [[Schlieffenplanen]] brukt under [[første verdenskrig]].<ref>Roberts 2010, s. 48–49, 54–55</ref>

Da det tyske angrepet på Frankrike kom den 13. mai, var hovedtyngden i [[Ardennene]]. Dette kom uventet på de allierte, som hadde vurdert terrenget i området som uegnet for stridsvogner. Ved å legge angrepet til Ardennene unngikk også tyskerne den tungt befestede [[Maginotlinjen]], som gikk langs den tysk-franske grensen.<ref>Roberts 2010, s. 52, 56</ref>

Etter å ha fått et gjennombrudd ved den franske byen [[Sedan (Ardennes)|Sedan]] satte de tyske panserstyrkene full fart mot [[Den engelske kanal]]. Den 20. mai var de britiske styrkene i nord isolert fra den franske hovedstyrken, og forsvaret av Frankrike klappet raskt sammen.<ref>Roberts 2010, s. 57–59</ref> [[British Expeditionary Force (andre verdenskrig)|Den britiske ekspedisjonsstyrken]] (BEF) var etter dette fanget ved [[Dunkerque]], men grunnet en uforklarlig stopp i den tyske fremrykkingen og [[evakueringen fra Dunkerque]], fikk man reddet mye av styrken tilbake til Storbritannia i månedsskiftet mai/juni.<ref name="Davies2008_99">Davies 2008, s. 99</ref>

<gallery mode="slideshow" caption="Slaget om Frankrike, de allierte nedkjempet">
Ww2 map10.jpg|alt=Kartskisse over plan for allierte og tyske disposisjoner av styrker og angrep mot Belgia, Nederland og Luxembourg i 1940|Allierte og tyske disposisjoner av styrker, med planer for angrep, før kampene i mai 1940 {{Byline|United States Military Academy, History Department|type=Kart}} ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/0f/Ww2_map10.jpg stor versjon])
Maginot Line-no.svg|alt=Kartskisse av Maginotlinjen i 1940|Det viktigste franske forsvarsverket mot øst, [[Maginotlinjen]], i 1940 {{byline|Goran tek-en|type=Kartskisse}} ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/29/Maginot_Line-no.svg/2560px-Maginot_Line-no.svg.png stor versjon])
Junkers Ju 87B dropping bombs.jpg|Et tysk [[Junkers Ju 87]] slipper bomber over allierte styrker i Frankrike
Bundesarchiv Bild 146-1978-062-24, Floing, Pontonbrücke über die Maas.jpg|Tysk [[Flytebro|pontongbro]], over elven [[Maas|Meuse]], nær Sedan i Frankrike {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1978-062-24 / CC-BY-SA 3.0}}
British prisoners at Dunkerque, France.jpg|Allierte fanger ved Dunkerque i Frankrike, juni 1940 
</gallery>

Fra den 10. juni deltok også [[Italia]] i krigen på tysk side. Samme dag evakuerte den franske regjeringen [[Paris]], og den 22. juni kapitulerte Frankrike.<ref name="Davies2008_99"/> Tyskland besatte etter dette det nordlige Frankrike samt hele Atlanterhavskysten, samtidig som et tyskvennlig regime, [[Vichy-regimet]], ble innsatt i sør under ledelse av [[Henri Philippe Pétain|marskalk Pétain]].<ref>Beevor 2012, s. 141, 147, 166</ref> Den franske generalen [[Charles de Gaulle]] dro til Storbritannia, og fortsatte kampen mot tyskerne i spissen for de [[frie franske styrker]].<ref>Davies 2008, s. 189</ref> Frankrikes nederlag var et gigantisk sjokk, ikke bare for landets innbyggere, men også for britene, andre land i Europa og verden, og særlig for Sovjetunionen. Stalin hadde forventet at de franske og britiske styrkene skulle slite seg ut i en flerårig strid med tyskerne, hvor Sovjetunionen til sist kunne dra nytte av det. Nå var kampen over på noen uker, og Sovjetunionen var antatt å bli Tysklands mål i øst.<ref>Hastings 2012, s. 90–91</ref>