Redigerer Økosystem (avsnitt)

== Produktivitet ==
[[Fil:Primærproduksjon i forskjellige biomer.svg|mini|x180px|alt=Diagram som viser primærproduksjon i ulike biomer|Primærproduksjon i forskjellige biomer på land og i vann.]]

Produktivitet er et mål for nettoproduksjon av biomasse som [[Primærproduksjon|primærprodusentene]] står for per areal- og per tidsenhet. Typisk måles dette som tonn tørrstoff eller energimengde produsert i året, per areal eller volumenhet (tonn/m<sup>2</sup>·år, J/m<sup>2</sup>·år eller J/m<sup>3</sup>·år).

=== Primærproduksjon ===
En skiller mellom brutto og netto primærproduksjon: Brutto primærproduksjon er den totale produksjonen, mens netto primærproduksjon er brutto primærproduksjon minus [[Stoffskifte|metabolisme]] (stoffskifte), som er den energimengden i form av biomasse som er tilgjengelig for konsumentene i et økosystem.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=382}}

De mest produktive økosystemene er [[Tropisk regnskog|tropiske regnskoger]], [[våtmark]]er og [[Kulturlandskap|jordbruksland]]. I vann er [[fjord]]er og [[Elveos|elvemunninger]] blant de mest produktive systemene. Derimot er åpent [[hav]] og [[ørken]]områder de minst produktive. Fordi {{nowrap|75 %}} av jordens totale overflate er åpent hav, og ørken utgjør {{nowrap|28 %}} av landområdene, betyr det at rundt {{nowrap|80 %}} av planetens overflate utgjør økosystemer med lav produktivitet. Rundt 1/3 av tørrstoffproduksjonen skjer i havet og resterende 2/3 skjer på landjorden. Regnskogen i Amazonas står alene for rundt 1/3 av den totale primærproduksjonen på landjorden.{{sfn|Fimreite|1997|p=23–24}} 

Den biomassen som primærprodusentene skaper er svært ulikt fordelt over jorden. Skog, som bare dekker {{nowrap|10 %}} av jordens overflate, inneholder hele {{nowrap|90 %}} av all biomasse. Total biomasse i vann og i havene utgjør til sammenligning nesten ingen ting, noe som har sammenheng med at havet har store områder med lite liv og at organismene i havet har lite volum.{{sfn|Fimreite|1997|p=23–24}}

=== Sekundærproduksjon ===
[[Fil:Biomass Pyramid-no.svg|mini|x180px|alt=Skisse av to ulike næringspyramider, for jord og vann|To typiske [[næringspyramide]]r for henholdsvis [[terrestrisk]]e (landjorden) og akvatiske (elv, innsjø eller hav) økosystemer. Pyramidene viser biomasse for hvert nivå, men tall for energiomsetning er også vanlig.]]

Sekundærproduksjonen er energiomsetningen hos [[Konsument (biologi)|konsumentene]], altså de som spiser planter (primære konsumenter) og de som spiser dyr (sekundære- og tertiære konsumenter). Hvert steg i næringskjeden kalles [[Trofisk nivå|trofiske nivåer]]. Antallet trofiske nivåer kan variere, men overstiger sjelden fem.{{sfn|Fimreite|1997|p=24–28}}

Av den biomassen som konsumentene spiser, blir bare en liten del fordøyd og tatt opp i kroppen deres, og dermed er det en stor del som går ut med [[Avføring|ekskrementene]] (avføringen). Den næringen som tas opp i et dyr går til metabolisme (stoffskifte) og vekst av kroppen.{{sfn|Fimreite|1997|p=24–28}}

Nærings- og energioverføring mellom hvert trofisk nivå har store tap mellom hvert ledd. En kaller den energimengden som blir overført fra et trofisk nivå til det neste for ''økologisk effektivitet''. Effektiviteten kan variere mye, men om rundt {{nowrap|50 %}} av energien blir overført er det svært mye, det vanligste er under {{nowrap|10 %}}. En måte å fremstille dette på er som næringspyramider, se illustrasjon.{{sfn|Fimreite|1997|p=24–28}}

[[Nedbryter]]e lever av døde rester etter planter og dyr, i tillegg til ekskrementer. Blant disse er det også næringskjeder og energiomsetning, for eksempel vil en død [[sopp]] (som lever av dødt materiale) bli nedbrutt av [[bakterier]]. Det som blir igjen til slutt er karbondioksid,  vann og mineraler. Disse stoffene blir nyttet av primærprodusentene og den biologiske syklusene er dermed sluttet.{{sfn|Fimreite|1997|p=24–28}}