Redigerer Økologi (avsnitt)

=== Tilpasning til næringstilgang ===
For de fleste organismer kan tilværelsen sies å være sentrert om å skaffe nok energi og næringsstoffer til opprettholdelse av livet og å sikre etterslekten. Energien som organismer bruker til å holde seg i live, kommer fra sollys og organiske eller uorganiske molekyler.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=149–170}}

Organismer blir vanligvis klassifisert etter deres evolusjonshistorie, slik at en deler dem inn i [[virveldyr]], [[insekter]], [[Orkidéfamilien|orkideer]] og lignende. En annen klassifisering går ut på å dele organismer inn etter deres tropiske nivå, altså deres nivå i næringskjeden. ''Autotrofe'' organismer er de som benytter seg av uorganiske kilder som karbon og energi. ''Fotosyntetiske'' autotrofe organismer (planter) tar [[karbondioksid]] fra luften som karbonkilde og lys fra solen som energikilde, og syntetiserer (kjemisk reaksjon) disse til [[Organisk materiale|organiske stoffer]]. Dette innebærer at det produseres [[molekyl]]er som [[sukker]], [[aminosyre]]r og [[fett]]. ''Kjemosyntetiske'' autotrofe organismer syntetiserer organiske molekyler ved hjelp av karbondioksid og [[Uorganisk forbindelse|uorganiske stoffer]] som [[hydrogensulfid]] som energikilde. De lever ved [[Hydrotermisk skorstein|vulkanske skorsteiner]] på havbunnen hvor de får varmt vann med [[Sulfidmineraler|sulfider]]. ''[[Heterotrofi|Heterotrofe]]'' organismer bruker organiske molekyler som kilde til både karbon og energi. De aller fleste planter er fotosyntetiske autotrofe organismer, mens alle typer sopp og dyr er heterotrofe.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=149–170}}

De heterotrofe organismene får alle sine organiske forbindelser fra karbon og energi som de autotrofe organismene har produsert. Det finnes en rekke former for næringstilførsel som de heterotrofe organismene benytter seg av. De vanligste er ''[[Planteetere|herbivorer]]'', eller dyr som spiser planter (planteetere), ''[[Kjøtteter|karnivorer]]'', eller kjøttetere, som spiser andre dyr og ''[[Detrivori|detrivorer]]'', eller sedimentspisere, som lever av dødt [[organisk materiale]], for det meste planterester.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=149–170}}

Føde er ikke noe som organismer vanligvis har tilgang til i ubegrensede mengder. Det er derfor utviklet teorier for hvordan jakten etter føde kan være optimalisert blant dyr. Om energitilgangen er begrenset, vil naturlig seleksjon ifølge evolusjonsøkologer favorisere de individer i en populasjon som er mest effektive i jakten på føde. Teorien går ut på at med begrenset energitilgang kan ikke organismer yte fullt ut innenfor alle sine livsfunksjoner. For eksempel kan de ikke både vokse og reprodusere seg, samtidig som de forsvarer seg. Det må dermed foregå kompromisser mellom forskjellige krav. For eksempel kan noen miljøer favorisere organismer som er gode på å minimere vanntap, noe som kan forklare hvordan kaktuser og skorpioner er tilpasset et liv i ørken. Planter ser ut til å prioritere vekst slik at de øker tilgangen på denne ressursen. Dermed prioriteres rotvekst fremfor nye skudd for planter i næringsrik jord, slik at de kan øke tilgangen til vann og vokse når nok næring er sikret. Motsatt vil planter i næringsfattig jord, men som har mye lys, prioritere vekst av stengel og blader for å øke energiomsetningen.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=149–170}}