Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

=====Protestantisk misjon innover i landet og på Formosa=====
Med de siste traktatene ble dørene åpnet for de protestantiske misjonærer som ventet i traktatbyene til å trenge innover i landet. For det første ble antallet traktatsbyer forøket, og noen av de nye byene var elvebyer, som [[Hankou]], [[Jiujiang]] og [[Zhenjiang]]. Flere slike innlandsbyer ble lagt til fortløpende, helt frem til [[Qing-dynastiet]]s fall. For det andre ble det organisert misjonsarbeid for det øvrige innlandet. Viktigst i denne sammenheng ble den britiske misjonæren [[Hudson Taylor]], som i [[1865]] opprettet ''[[China Inland Mission]]''. I tillegg til det arbeidet som ble foretatt i egen regi, bidro selskapet til å utpeke og fordele nye misjonsområder til andre misjonsselskaper som fulgte deres eksempel.

Protestantene kom også i gang på Formosa i [[1860-årene]]; misjonen gikk trått i flere år, men skjøt så fart, med etablering av skoler og sykehus. En lokalt utbrudd av misjonshat i [[1868]] rammet både både katolikker og protestanter; mest dramatisk var det når de taiwanske angripere og skar ut og spiste en av de kinesiske kristnes hjerte, fordi de trodde at de dermed ville få del av hans mot.<ref>Kenneth Scott Latourette: ''A History of Christian Missions in China'', London 1929, s. 455, 461</ref>

Da de protestantiske misjoner avholdt sin første felles ''General Missionary Council'' i [[1877]] var det 473 misjonærer i Kina, nesten halvparten av dem kvinner. De mannlige misjonærer var raskt på vei til å bli mer tallrike enn de katolske utenlandske prester. Det største av de 29 misjonsselskapene var de amerikanske presbyterianernes, men ''China Inland Mission'' var allerede på annenplass.<ref>Samuel Hugh Moffett: A History of Christianity in Asia: 1500 - 1900, New York 2005, s. 472</ref> De satte evangeliseringen som absolutt førsteprioritet. Som den ledende misjonæren [[Griffith John]] (1831-1912) sa på rådsmøtet:

:''«Vi er her ikke for å utvikle landets ressurser eller fremme handelsforbindelser eller for bare å utvikle sivilisasjonen; men for å kjempe mot mørkets makter, frelse mennesker fra synden, og erobre Kina for Kristus»''.<ref>fra Moffett; han siterer fra ''Records of the General Conference of the Protestant Missionaries of China'', Shanghai 1877, s. 32-44</ref>

Men når det er sagt, var ikke brodden rettet mot sosial innsats som for eksempel helsevirksomhet (som man satte meget høyt), men snarere mot et formentlig interessesammenfall med vestlige politiske og økonomiske interesser. Den protestantiske misjon var også i ferd med å opparbeide seg en svært tallrik ekspertise på kinesisk kultur som tidligere bare var tilstede hos de få.<ref>Samuel Hugh Moffett: ''A History of Christianity in Asia: 1500 - 1900'', New York 2005, s. 473-474</ref>   
{| class="wikitable" align="left" style="text-align:center; width:24%"
|+ ''Tabell med protestantiske misjonsselskaper og misjonærer i Kina 1858-1889''<ref>Kenneth Scott Latourette: ''A History of Christian Missions in China'', London 1929, s. 405-406</ref>
! År !! Misjons- selskaper !! Misjonærer !! Annet  
|-
| 1858 || 20 || 81  ||
|-
| 1864 || 24 || 189 ||
|-
| 1874 || ? || 436 || <small>48% amerikanere, 44,5% briter, 7,5% tyskere</small>
|-
| 1876 || 29 || 473 <small>(inkludert hustruer)</small> || 
|-
| 1889 || 41 || 1 296 <small>(inkl. 391 hustruer og 16 ugifte kvinner)</small> || <small>56,5% briter, 39,5% amerikanere, 4% øvrige Europa</small>
|-
|}
De protestantiske misjoner satset også stort på skoler, mange av dem fikk vokse seg opp til å bli ''college''r rundt eller etter århundreskiftet, og noen ble senere universiteter av amerikansk modell. Denne satsingen avtegnet tegnet seg særlig fra [[1880-årene]]. Disse skolene spilte også sin rolle ved å berede grunnen for overgangen fra et tilstivnet Qing-styre til en moderne republikk. Baptistmisjonæren [[Timothy Richard]] tok ledelsen for opprettelse av et universitet for provinsen [[Shanxi]], her var imidlertid det statlige engasjement og styreformen slik at det ikke ble et egentlig kristent universitet.<ref>Soothill: ''Timothy Richard of China'', London: Seeley Service, 1924, s. 253-258</ref> Det begynte på sett og vis i 1844: En skole de amerikanske presbyterianerne startet da i [[Ningbo]] vokste, flyttet, og utviklet seg til «[[Hangchow Christian University]]». Andre lignende historier gjelder «[[Fukien Christian University]]» (Fuzhou 1915), «[[Ginling College]]» (Nanjing 1915), «[[Huachung Christian University]]» (Wuchang 1924), «[[Hwa Nan College]]» (Fuzhou), «[[Lingnan University]]» (Guangzhou), «[[Methodist Nanking University]]»,  «[[St. John's University (Shanghai)|St. John's University]] (Shanghai)», «[[Shanghai University]]» (1906), «[[Shantung Protestant University (Cheeloo)]]» (1904, etter hvert i [[Jinan]]), «[[Soochow University]]» (1911) «[[West China Union University]]» (1910, etter hvert i Chengdu) og «[[Yenching University]]» (Beijing 1919).
 
For noen misjonærer var sinifiseringen av misjonen et sentralt anliggende. Den amerikanske hollandsk-reformerte [[John Van Nest Talmage]] ba allerede i [[1856]] om å få organisere et ''«classis»'' (presbyterat eller forstanderskap) bestående av kinesere. Det fikk han ikke lov til av sine arbeidsgivere i hjemlandet, noe som opprørte ham - og han gjorde det til slutt likevel.<ref>Samuel Hugh Moffett: ''A History of Christianity in Asia: 1500 - 1900'',  New York 2005, s. 481-82</ref>  Det var et viktig skritt, men det fikk ikke de store ringvirkninger.

Det oppsto også noen protestantiske misjonsforetak ledet av kinesiske pastorer. Et interessant eksempel er [[Xi Shengmo|pastor Xi]] (Hsi), en tidligere opiumsavhengig og tilhenger av den daoistiske sekten ''Den gylne pilles religion''. Kurert fra sin opiumsavhengighet og omvendt til kristen tro fikk han særlig i [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] en meget sterk tilstrømning i og rundt det sultherjede Shanxi, ikke minst blant opiumsavhengige og drukkenbolter.<ref>Nat Brandt: ''Massacre in Shansi'', Syracuse: Syracuse University Press, 1994, 48-48</ref><ref>Alvyn J. Austin: ''China's Millions: The China Inland Mission and the Late Qing Dynasty, 1832-1905'', Grand Rapids MI/Cambridge UK: Eerdmans, 2007, s. xxi-xxii</ref>  De to første norske kinamisjonærer, [[frikirken|frikirke]]lutheranerne [[Anna Sofie Jakobsen]] og [[Sofie Reuter]] fra [[Christianssand]] og utsendt av China Inland Mission, havnet i det engelske misjonærmiljøet som bygde seg opp i utkanten av pastor Xis arbeide.

Også andre nordmenn reiste ut gjennom China Inland Mission, som for eksempel brødrene [[Ole Næstegaard|Ole]] og [[Ole S. Næstegaard]].

De første norske misjonærer som stod i norske misjonsselskapers tjeneste kom i helt på tampen av det 19. århundre. Aller først var [[Det norsk-lutherske Kinamissionsforbund]], grunnlagt [[1891]]. De første misjonærene kom til det som skulle bli deres misjonsmark, områdene rundt [[Laohekou]] i [[Hebei]], i [[1894]]. Området ble valgt særlig fordi ingen annen protestantisk misjonsorganisasjon virket der. Etter hvert utvidet de virksomheten slik at det også rakk inn i de sørvestlige deler av naboprovinsen [[Henan]] i nord. Misjonens første menighet ble organisert i [[1898]]. I [[1900]], samme år da [[Bokseropprøret]] flammet opp, sendte [[Det norske misjonsforbund|Det Norske Missionsforbund]] sine første misjonærer. En rekke norskfødte og norsktalende misjonærer også kommet til Kina i det samme tiåret, utsendt av norsk-lutherske misjonsselskaper i [[Minnesota]] i deres nye hjemland USA.<ref>Rolf Arthur Syrdal: ''American Lutheran Missionary Work in China'', doktoravhandling, Drew University, 1942</ref>