Redigerer Ziegler (adelsslekt) (avsnitt)

===Offiserer og billedkunstnere (1830-1989)===
'''Henrik Anker Bjerregaard Ziegler (1831-1875)'''<br />
{{Utdypende artikkel|Henrik Anker Bjerregaard Ziegler}}
[[Henrik Anker Bjerregaard Ziegler]] (også kjent som Henry Siegel i amerika) ble født på kapellangården Stade i [[Vågå]] i 1831.<ref name=AgerOberstHeg>{{ Kilde bok | forfatter = Ager, Waldemar | utgivelsesår = 1916| tittel = Oberst Heg og hans gutter|utgivelsessted = Eau Claire, Wisconsin| forlag = Fremad Pub. Co.| url = | side = }}</ref> Han var sønn av daværende sjef for Vaageske kompani og premierløytnant (senere oberstløytnant) Ulrich Reinhold Ziegler (1791-1854).<ref name=AgerOberstHeg />

Henrik A. B. Ziegler utdannet seg, og ble kjøpmann i [[Kristiania]], før han i 1858 [[Norsk emigrasjon til USA|emigrerte til amerika]].<ref name=AgerOberstHeg /> Ved ankomst i amerika fikk han navnet Henry Siegel.<ref name=AgerOberstHeg /> Han bosatte seg i [[Chicago]] og lot seg verve til [[15th Wisconsin Volunteer Infantry]], hvor han den 27. september 1861 ble innrullert som sersjant i kompani A, kalt «''St. Olaf's Rifles''».<ref name=AgerOberstHeg /> Kompaniet gikk også under navnet «''Sailor Company''» på grunn av den store andelen sjømenn, og «''Chicago Company''» på grunn av den store andelen av vervede som var borgere fra Chicago by.

[[15th Wisconsin Volunteer Infantry]] ble kalt for «''Det skandinaviske regiment''» fordi soldatene var immigranter fra Norge, samt noen fra Danmark og Sverige. Regimentsjeften var den kjente [[Norskamerikanere|norsk-amerikaneren]] oberst [[Hans Christian Heg]]. Mottoet til regimentet var på norsk, «For Gud og Vort Land!». Mottoet stod også på regimentets eget flagg. Flagget ble donert til 15th Wisconsin Volunteer Infantry den 1. mars 1862 av Society Nora i Chicago, Illinois, da regimentet passerte gjennom Chicago på vei til fronten. Society Nora, som senere ble kalt Nora Lodge No. 1, R. H. K., ble stiftet i 1860 i Chicago som en broderlig og norsk-kulturell forening. R. H. K. står for [[Ordenen Riddere av det hvite kors|Riddere av det hvite kors]], til ære for [[Sankt Olav]], Norges [[skytshelgen]]. Etter den amerikanske borgerkrigen ble flagget returnert til Society Nora, R. H. K. i Chicago på regimentets vegene av daværende kaptein Henrik Anker Bjerregaard Ziegler og løytnant Nils Gilbert.<ref name=AgerOberstHeg /> Flagget er i dag en del av Luther College Collection, på [[Vesterheim|Vesterheim Norwegian-American Museum]] i Decorah, Iowa.

Henrik A. B. Ziegler mønstret som sjersant den 15. desember 1861 og steg raskt i gradene. Henrik A. B. Ziegler ble forfremmet til førstesersjant, og så utnevnt til løytnant den 8. januar 1862.<ref name=AgerOberstHeg /><ref name=BuslettWisconsinFrivillige>{{ Kilde bok | forfatter = Buslett, Ole A. | utgivelsesår = 1894| tittel = Det Femtende Regiment, Wisconsin Frivillige |utgivelsessted = Decorah, Iowa | forlag = | url = | side = }}</ref> Etter han ble utnevnt til løytnant ble han separert fra kompani A for å tjenestegjøre som provost-marskalk ved hovedkvarteret til brigadegeneral Jefferson Columbus Davis første divisjon.<ref name=BuslettWisconsinFrivillige />

Den 16. desember 1862 ble han igjen forfremmet, og utnevnt til premierløytnant ved [[Murfreesboro (Tennessee)|Murfreesboro]] i [[Tennessee]].

Henrik A. B. Ziegler og [[15th Wisconsin Volunteer Infantry]] deltok i mange blodige slag under [[den amerikanske borgerkrigen]]. Mest kjent er [[slaget ved Chickamauga]], som stod mellom [[Unionen (Den amerikanske borgerkrigen)|Unionens]] Army of the Cumberland med cirka 60 000 mann, kommandert av generalmajor [[William Rosecrans]] og [[Amerikas konfødererte stater|Konføderasjonens]] Army of Tennessee med cirka 65 000 mann, kommandert av general [[Braxton Bragg]]. Under [[slaget ved Chickamauga]] blir [[15th Wisconsin Volunteer Infantry]]s egen oberst [[Hans Christian Heg]] såret og dør senere av skadene.

Den 13. oktober 1863 ble han seperarert fra kompani A nok en gang. Denne gang for å lede troppene som skulle eskortere forsyningstrenet fra Stevenson i [[Alabama]] til [[Chattanooga]] i [[Tennessee]].<ref name=BuslettWisconsinFrivillige />  Henrik ble syk og lagt inn på sykehuset i Chattanooga 24. desember 1863, men fikk fort permisjon fra sykehuset.<ref name=BuslettWisconsinFrivillige />  Ble igjen syk og innlagt på sykehus den 25. juni 1864, denne gangen også kortvarig.<ref name=BuslettWisconsinFrivillige />

Vi finner også et eksempel på [[Union Army|unionshærens]] vilje til å rekrutere blant [[sørstatene]]s [[Afrikansk-amerikanere|afrikansk-amerikanske]] befolkning. Det noteres i Ole A. Busletts «''Det Femtende Regiment, Wisconsin Frivillige''» at «Underkok, Thom. Jefferson Davis, Neger» lar seg verve i [[Murfreesboro (Tennessee)|Murfreesboro]], [[Tennessee]], til daværende løytnant Henrik A. B. Ziegler den 14. mars 1864.<ref name=BuslettWisconsinFrivillige />

Henrik A. B. Ziegler ble mot slutten av [[den amerikanske borgerkrigen]] utnevnt til, men mønstret aldri som, kaptein. Han ble dimittert som premierløytnant mot krigens slutt, den 20. desember 1864 i [[Chattanooga]] i [[Tennessee]].<ref name=BuslettWisconsinFrivillige />

Etter krigens slutt returnerte han til [[Chicago]] hvor han tjenestegjorde som «''county constable''». Han danner også et kompani av frivillige veteraner for 23rd Illinois Veteran Regiment.<ref name=AgerOberstHeg />

Henrik Anker Bjerregaard Ziegler dør den 31. juli 1875 og blir begravet på Graceland kirkegård i [[Chicago]].
[[Fil:Reinhold Ziegler (1839-1918) (cropped).png|thumb|Oberstløytnant Reinhold Ziegler (1839-1918), sjef for Söndmöre Landstormsbataljon og arkeolog.{{byline|[[Henrik Rom]]|1914|Oberstløytnant Reinhold Ziegler}}]]
[[Fil:Steinviksholm slott.jpg|thumb|left|Kart over [[Steinvikholm slott]], oppbevart hos [[Riksantikvaren]].{{byline|Reinhold Ziegler|1875|Kart over Stenviksholm med omgivelser efter undersøgelsene 1875}}]]

'''Reinhold Ziegler (1839-1918)'''<br />
Reinhold Ziegler ble født på sjefsgården Bauker i [[Gausdal]] i 1839. Han var sønn av daværende sjef for Ringebuske kompani, Kaptein (senere oberstløytnant) Ulrich Reinhold Ziegler (1791-1854).

Da Reinhold som tjueåring i 1859 søkte seg til [[Krigsskolen]] viste det seg at det ikke var flere ledige plasser. Da det i bybrannen samme år hadde omkommet en kadett, ble han rådet av en offiserskamerat av sin avdøde far om å henvende seg til kronprinsen [[Karl IV]] av [[huset Bernadotte]]. Reinhold fant kronprinsen i militærleiren på [[Etterstad]]. Kronprinsen tok ham på skulderen og sa: 
{{Sitat|''Du er kadet fra idag. Gaa hjem og hils din moder fra kronprindsen!''<ref name=PareliusMinneskrift />|Kronprins [[Karl IV]] av Sverige og Norge til Reinhold Ziegler, 1859}}

Reinhold tok eksamen ved Krigsskolen i 1863.

Han var i lærer og inspeksjonssjef ved Underoffiserskolen i [[Trondheim]], og karttegner ved den geografiske oppmåling 1865-1870. Han tegnet blant annet et panorama av [[Molde]] by, samt panoramaet på sikteskiven i Reknesparken. En tusjkopi av dette ble overrakt keiser [[Vilhelm II av Tyskland]] av [[Hohenzollern|huset Hohenzollern]] under et av hans Moldebesøk.

I 1871 foretok han arkeologiske undersøkelser i [[Steinkjær]]s omegn på oppdrag for [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]]. Interessen for arkeologi og historie skulle følge ham, og han foretok blant annet utgravninger ved [[Sion (norsk borg)|Sverreborg]] og [[Steinvikholm slott]]. [[Sophus Bugge]] henvendte seg til Reinhold Ziegler i 1884 for bistand til å undersøke formen til den siste runen i den kjente runeinnskriften ved [[Veblungsnes]].

Reinhold var fra 1878 bosatt i Molde, og var redaktør for [[Romsdals Budstikke]] fra 1881-82. Han ble lærer ved Molde offentlige tegneskole i 1883 og ble [[amtskonduktør]] for [[Romsdals amt]] i 1895.

I [[Molde]] er gaten «''Reinhold Zieglers veg''» oppkalt etter ham.
[[Fil:Hans Kristian Ziegler.jpg|thumb|[[Hans Kristian Ziegler]] (1915-1989): billedkunstner og utstillingsleder for [[Riksgalleriet]].{{byline|fotograf=Ukjent|dato=Ukjent årstall}}]]
[[Fil:Hans Kristian Ziegler og Cato Augensen.jpg|thumb|left|[[Hans Kristian Ziegler]] (høyre) og kunstmaleren [[Cato Augensen]] (venstre) i [[Sør-Audnedal]].{{byline|fotograf=Borghild Lohne Nilsen|dato=1934}}]]
[[Fil:Oslo Dom Innen Decke 1.JPG|thumb|left|Et lite utsnitt av takmaleriet i [[Oslo Domkirke]] som ble malt av [[Hugo Lous Mohr]] og [[Hans Kristian Ziegler]].{{byline|fotograf=Zairon|dato=2012}}]]
'''Hans Kristian Ziegler (1915-1989)'''<br />
{{Utdypende artikkel|Hans Kristian Ziegler}}
[[Hans Kristian Ziegler]] ble født i [[Eydehavn]] i [[Østre Moland]]. Han var sønn av Hans Kristiansen Ziegler (1885-1916) som døde av blodforgiftning når Hans Kristian kun var ett år. Flyttet i ung alder til Sjølingstad utenfor [[Mandal]] hvor moren tok arbeid ved [[Sjølingstad Uldvarefabrik]].

Byen Mandal, som ofte kalles «''Den lille byen med de store kunstnerne''», skulle sette sitt preg på Hans Kristian Ziegler. Store kunstnere som [[Adolph Tidemand]], [[Olaf Isaachsen]], [[Amaldus Nielsen]], [[Gustav Vigeland]] og [[Emanuel Vigeland]] er alle født i [[Mandal]]. Ganske ung kom han under innflytelse av maleren [[Olaf Hasaas]], og ble elev ved hans malerskole i [[Kristiansand]].

I 1938 presenterte han idéen om å stifte en kunstforening i Mandal. I 1939 var han initiativtaker og én av de 13 tilstede på stiftelsesmøtet. Hans Kristian Ziegler ble æresmedlem av Mandal Kunstforening i 1986.

Han ble i 1939 med i [[Nøytralitetsvakt]]en.

Senere tok han utdanning ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] under [[Per Krogh]] og [[Carl von Hanno]], samt [[Rolf Rude]]s malerskole og [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]] under professor Axel Jørgensen.

Han var assistent for [[Hugo Lous Mohr]] under arbeidet med utsmykningen av [[Oslo Domkirke]]<ref name=ØstbyKunstnerleksikon>{{ Kilde bok | forfatter = Østby, Leif | utgivelsesår = 1986| tittel = Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 4 : Sp-Å | utgivelsessted = Oslo| forlag = Universitetsforl | url = https://nkl.snl.no/Hans_Kristian_Ziegler | side = 531 }}</ref>. Det 1500 kvadratmeter store takmaleriet er det største i sitt slag i Norge og er også unikt i europeisk sammenheng. Det er malt i perioden 1937 - 1950 og sto ferdig til den siste store ombyggingen av Oslo domkirke. Maleriet dekker hele taket i alle kirkerommets fire skip.<ref>{{Kilde www  |url = https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/oslo-domkirken/om-domkirken/om-oslo-domkike/les-mer-om-oslo-domkirke/takmaleriene/ |tittel = Takmaleriene i Oslo domkirke |besøksdato = 2018-07-01 |utgiver = [[Den norske kirke]] |dato = }}</ref>

Hans Kristian Ziegler debuterte på [[Statens Kunstutstilling]] i 1946, og han deltok på kollektive utstillinger i både inn- og utland. Han deltok flere ganger på [[Sørlandsutstillingen]]. Han ble innkjøpt i både inn- og utland. I Norge av blant annet [[Den norske Creditbank]] i 1987.

Fra 1964 var han ansatt i [[Riksgalleriet]] som utstillingsleder, hvor han fra 1979 til 1983 også var medlem av styret.

Hans Kristian foretok studiereiser til Danmark, Sverige, Frankrike, Belgia og Holland.

I 1988 fikk han [[Mandal|Mandal kommunes]] kulturpris.

Hans Kristian Ziegler dør i 1989. Etter sin død blir han omtalt i et minneskrift av daværende redaktør i avisen [[Fædrelandsvennen]], Jens Vetland:
{{Sitat|''Livet og kunsten og litteraturen og politikken. Alt favnet ham, alt hadde hans bevåkenhet. Han var opptatt av Guds himmel over oss, av at det er menneskers lodd en gang å dø.''|Redaktør i [[Fædrelandsvennen]], Jens Vetland i minneskrift om Hans Kristian Ziegler}}