Redigerer Wannsee-konferansen (avsnitt)

== Oppfølging og konsekvenser ==
[[File:Heydrich-Endlosung.jpg|thumb|Heydrichs brev (datert 26. februar) til Martin Luther der protokollen vedlegges og Heydrich ber om administrativ bistand som skulle drøftes i møte 6. mars. Ifølge brevet var det grunnleggende enighet og oppslutning fra involverte etater om gjennomføring av den endelige løsningen på jødespørsmålet.{{efn|Engelsk oversettelse: «Enclosed I am sending you the minutes of the proceedings that took place on January 20,1942. Since the basic position regarding the practical execution of the final solution of the Jewish question has fortunately been established by now, and since there is a full agreement on the part of all agencies involved. I would like to ask you at the request of the Reich Marshal to make one of your specialist officials available for the necessary discussion of details in connection with the completion of the draft that shows the organizational, technical and material prerequisites bearing on the actual starting point of the projected solutions. I want to schedule the first discussion along these lines for 10:30 a.m. on March 6, 1942 at 116 Kurfürstenstrasse, Berlin. I therefore ask you that for this purpose your specialist official contact my functionary in charge there, SS-Obersturmbannführer Eichmann.» Norsk oversettelse: «Vedlagt sender jeg protokollen fra forhandlinger som fant sted 20. januar 1942. Siden grunnposisjonen angående den praktiske gjennomføringen av den endelige løsningen av jødespørsmålet heldigvis er etablert nå, og siden det er full enighet fra alle involverte instanser. Jeg vil be deg på forespørsel fra riksmarskalken om å stille en av dine spesialisttjenestemenn til disposisjon for nødvendig diskusjon av detaljer i forbindelse med ferdigstillelse av utkastet som viser de organisatoriske, tekniske og materielle forutsetningene som har betydning for det faktiske startpunktet for de planlagte løsningene. Jeg ønsker å planlegge den første diskusjonen langs disse linjene kl. 10.30 den 6. mars 1942 i Kurfürstenstrasse 116, Berlin. Jeg ber deg derfor om at din spesialisttjenestemann for dette formål kontakter min ansvarlige funksjonær der, SS-Obersturmbannführer Eichmann.»}}]]
Møtet vart fra omkring 12:00 til 14:00. Heydrich, Müller og Eichmann ble værende for (ifølge Eichmann) å slappe av med et glass konjakk og se over møtereferatet. Trolig begynte Eichmann straks å arbeide med møteprotokollen støttet av egne notater og en sekretær som hadde tatt [[stenografi]]ske notater. Heydrich reiste til Praha med fly samme ettermiddag.<ref name="introduction" />

Heydrich og Eichmann understreket betydningen av konferansen som tydelig hadde styrket deres selvtillit. Fem dager etter konferansen sendte Heydrich ut et rundskriv, med Görings fullmakt vedlagt, til regionale sjefer for sikkerhetspolitiet med instruks om at alle forberedende tiltak skulle iverksettes. Kopier av protokollen ble sendt til deltakerne i slutten av februar og følgeskrivet signert Heydrich understreket enigheten oppnådd i Wannsee: Det var ifølge Heydrich full enighet mellom relevante etater og det gjensto å utarbeide praktiske planer for gjennomføringen. På følgeskrivet til Luther ble det notert for hånd i margen: «Istedet for utvandring har det nå vist seg en ny løsning i form av evakuering av jødene østover, gitt at Føreren godkjenner det.» I alt ble det laget 30 kopier (15 til deltakerne og 15 til for ettertiden ukjente mottakere) og hver av disse ble anslagsvis lest av fem til ti tjenestemenn. Tjenestemenn i Minsk fikk snart kjennskap til den og senest 23. mars ble den kjent i den tyske ambassaden i Paris. Eichmann sendte 31. januar 1942 et rundskriv til alle regionale gestapokontorer med orientering om det nye deportasjonsprogrammet. Ifølge rundskrivet var manglende kapasitet i øst til å absorbere deporterte en begrensende faktor, men snart ville nye muligheter for absorbering bli utarbeidet (dette siste var kodespråk for massemord). Ved besøk hos SS i Frankrike i mai 1942 understreket Heydrich enigheten som var oppnådd i Wannsee.<ref name="Roseman2003" /><ref name="introduction" /> 

Det var to oppfølgingsmøter til Wannsee-konferansen: 6. mars 1942 og 24. oktober 1942 der embetsmenn av lavere grad enn på den første deltok og begge disse konferansene dreide seg først og fremst om «[[mischling]]er» samt tvangssterilisering og tvungen skilsmisse for blandete ekteskap. Oppfølgingsmøtene ble holdt i Eichmanns kontor i [[Kurfürstenstraße (Berlin-Tiergarten)|Kurfürstenstraße]] 116 med deltakelse blant annet fra RuSHA. På oppfølgingsmøtet 6. mars var det mest oppslutning om Hofmanns forslag om frivillig sterilisering som var antatt lettere å iverksette enn tvungen sterilisering som foreslått av Stuckart. Propagandadepartementet deltok i disse oppfølgingsmøtene og gikk mot tvungen skilsmisse av frykt for reaksjoner fra [[Vatikanstaten|Vatikanet]]. Wannsee-protokollen og oppfølgingen viser at nazistene ville holde seg innenfor et politisk og juridisk rammeverk også etter at massemordet hadde pågått en stund.<ref name="hofmann" /><ref name="introduction" /> 

Ifølge Mark Roseman markerte Wannsee-konferansen at utryddelse av jødene hadde blitt offisiell politikk i det tredje riket. Himmler og Friedrich-Wilhelm Krüger beholdt de to mest radikale SS-sjefene [[Generalguvernementet]], [[Odilo Globocnik]] og [[Fritz Katzmann]], og byttet ut de andre. Etter konferansen ble drapsprosjektet trappet opp flere steder, selv om det ifølge Roseman er uklart om konferansen som sådann var avgjørende: Fra midten av februar ble tyske jøder deportert til Belarus myrdet der. I februar 1942 ble det lagt planer for utvidelse av krematorier og gasskamre i [[Auschwitz]] (drapsanlegg ble testet ut høsten 1941). I mars var det en bølge av deportasjoner fra Tyskland til Lublin-området og [[Holocaust i Slovakia|slovakiske jøder ble deportert til Auschwitz]]. I [[Bełżec (utryddelsesleir)|Bełżec]] ble jøder fra Lublin drept i stort antall fra mars 1942 (planer for leiren ble lagt i oktober 1941) og i [[Sobibor]] begynte massemordet i april 1942. I Bełżec ble de første massedrapene trolig gjennomført for å rydde plass til nye deporterte, mens i mai-juni 1942 ble drapsarbeidet i Bełżec altomfattende.<ref name="Roseman2003" />

[[Yehuda Bauer]], holocaustforsker ved [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]], fremholder at det var et møte og knapt en konferanse; ifølge Bauer ble det som ble bestemt i Wannsee ikke iverksatt i detalj.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jta.org/archive/nazi-scheme-not-born-at-wannsee-israeli-holocaust-scholar-claims|tittel=Nazi Scheme Not Born at Wannsee, Israeli Holocaust Scholar Claims|besøksdato=2022-09-13|dato=23. januar 1992|språk=en-US|verk=Jewish Telegraphic Agency}}</ref> Blant historikerne er det konsensus om at Wannsee innledet den siste fasen i nazisenes anti-jødiske politikk.<ref name="Wolf2015" /> Rudolf Lange ga 30-31. januar 1942 ordre om å henrette jødene deportert fra Berlin og Wien til Riga; utover våren 1942 fortsatte massakrene på jøder deportert til Riga.<ref name="Klein" /> Den første utryddelsesleiren, [[Kulmhof]], kom i drift en måned før konferansen, de store utryddelsesleirene ble satt i full drift noen måneder etter konferansen og [[holocaust i Slovakia]] begynte i mars 1942.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Laqueur, Walter  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Det ufattelige var sant: historien om hvordan Vesten fikk kjennskap til Endlösung | isbn = 8275190010 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Document | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082605154 | side = }}</ref> I løpet av knapt 12 måneder fra midten av mars 1942 til slutten av februar 1943 ble halvparten av alle holocaustofrene drept.<ref name="Roseman2003" />

«Evakuering» av jøder mot øst innebar i praksis massemord i det østlige Polen noe som ville direkte involvere Schöngarths kontor der. Etter Wannsee kunne Schöngarth være trygg på at han hadde frie hender og kunne stole på støtte fra de sivile etatene. Bühler ga etter og aksepterte at Heydrich hadde myndighet over jødeforfølgelsene noe som viste RSHAs økte makt. [[Utryddelsesleir]]er var egentlig utenfor Heydrichs ansvarsområde, dette lå under Himmler og [[HSSPF]].<ref name="schongarth" /> Ifølge [[Bernt Hagtvet]] konsoliderte Eichmann i forbindelse med konferansen sin posisjon som den ledende koordinator og iverksetter av deportasjoner; for Eichmann var det avgjørende å se det gamle før-nazistiske embetsverket være føyelige for Heydrich.<ref name="Hagtvet2000" />