Redigerer Vippepunkt (klima) (avsnitt)

=== Utslipp av karbon fra områder med permafrost ===
[[File:Permafrost in Herschel Island 001.jpg|mini|alt=Bilde av tinende permafrost og jordskred.|Permafrost som tiner på Herschel Island i Canada. {{byline|Boris Radosavljevic}}]]

I [[permafrost]] er det lagret [[CO2-ekvivalent|CO<sub>2</sub>-ekvivalent]]er tilsvarende 20 ganger dagens (2014) innhold i atmosfæren. Fordi tilførselen av karbon er en svært langsom prosess ved høye breddegrader, er det lagrede karbonet fra de tidligere geologiske periodene [[pleistocen]] og [[holocen]], hvilket vil si at lagrene er mange tusen år gamle. Risikoen med disse nedfrosne karbonlagrene er at områder med permafrost blir varmere, slik at jordsmonnet tiner og forråtnelsesprosesser starter. Fordi tidsskalaen for dannelse er så stor og en opptining og utslipp av karbon potensielt kan skje raskt, er dette vurdert til å være en irreversibel prosess. Det er flere studier som antyder at områder med permafrost allerede er utsatt for omfattende oppvarming og at opptining allerede skjer.{{sfn|Stocker|2014|p=1116}}

Om [[metan]] slippes ut ved tining av permafrost slik som det er potensial for fra de frosne [[Torv|torvområdene]] i Sibir, gir dette en kraftig positiv tilbakekobling. Dette vil i sin tur forsterke den menneskeskapte globale oppvarmingen.<ref>{{Cite journal|pages=1612–1613|issue=5780|title=Climate change. Permafrost and the global carbon budget|date=Juni 2006 |doi=10.1126/science.1128908 |pmid=16778046 |issn=0036-8075 |last1=Zimov |volume=312|last3=Chapin Fs |last2=Schuur |first2=A.| journal= Science| first3=D.|first1=A.}}</ref> Utslipp av andre gasser kan også finne sted ved global oppvarming, men forskningen på slike virkninger er på et tidlig stadium. Noen av disse gassene, slik som [[Dinitrogenoksid|lystgass]] avgitt fra torv, er også en potent klimagass.<ref>{{Cite journal|first1=M. E.| last2=Susiluoto |last3=Lind |first2=S.| first3=S. E.| last5=Elsakov |last6=Biasi| last4=Jokinen |last7=Virtanen |first4=S.| last1=Repo| first5=V. |first6=C. |first7=T. |first8=P. J.|title=Large N2O emissions from cryoturbated peat soil in tundra|journal=Nature Geoscience|volume=2|pages=189|year=2009|doi=10.1038/ngeo434|last8=Martikainen|bibcode=2009NatGe...2..189R|issue=3}}</ref> Av de 1300–1600 [[Tonn|Gt]] karbon som er lagret i permafrost, er det estimert at {{nowrap|5–15 %}} kan komme til å slippe ut i atmosfæren innen år 2100.{{sfn|Wuebbles|2017|p=419}} 

Hvordan utslipp av klimagasser fra mark skjer, vil kunne være avhengig av hydrologiske forhold. Om smeltingen av permafrosten skjer slik at vanndammer og elver oppstår, vil forråtnelse kunne skje med liten tilgang på oksygen. Dermed frigjøres metan. Om derimot tiningen skjer med rikelig tilgang på oksygen vil nedbryting av organisk materiale frigjøre varme. Dette vil i så fall stimulere til økt tining. Dermed regner en med at responsen på varmere klima vil avhenge av mengden av karbon og is i jordsmonnet, samt de hydrologiske forholdene, for eksempel om effektiv drenering skjer. Under gunstige forhold kan tining føre til rask, lokal nedbryting av biologisk materiale i permafrosten slik at CO<sub>2</sub> frigjøres. Kunnskapen om dette er imidlertid ikke stor, og de arktiske områdene regnes for å være kompliserte å beskrive. En regner også med at tining av permafrost tar lang tid,{{sfn|Stocker|2014|p=530}}<ref name="Heimann2008">{{cite journal|title=Terrestrial ecosystem carbon dynamics and climate feedbacks | journal=Nature | date=2008-01-17 |first=Martin| last=Heimann| author2=Markus Reichstein |pmid=18202646 |volume=451|issue=7176 |pages=289–292| doi=10.1038/nature06591 |url=http://www.nature.com/nature/journal/v451/n7176/full/nature06591.html|accessdate=2010-03-15|bibcode=2008Natur.451..289H}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter= James M. Vose, David L. Peterson, and Toral Patel-Weynand | tittel= Effects of Climatic Variability and Change on Forest Ecosystems: A Comprehensive Science Synthesis for the U.S. Forest Sector, Pacific Northwest Research Station | artikkel= | utgivelsesår= 2012 | forlag= U.S. Department of Agriculture, Pacific Northwest Research Station | isbn= | url= https://www.usda.gov/oce/climate_change/effects_2012/FS_Climate1114%20opt.pdf | side= 205 | besøksdato= 2019-09-07 | arkiv-dato= 2017-08-23 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20170823025701/https://www.usda.gov/oce/climate_change/effects_2012/FS_Climate1114%20opt.pdf | url-status=død }}</ref> og at den positive tilbakekoblingen virker over hundrevis av år.{{sfn|Stocker|2014|p=531}}

Simuleringmodeller for landjordens opptak av karbon projiserer at landjorden i nordområdene vil være et karbonsluk ved stigende temperaturer. Imidlertid tar ingen av modellene med forråtnelse av jordsmonnet i områdene med permafrost. Det er dermed mulig at om denne effekten tas med, vil karbonsyklusen i nordområdene endres fra et sluk til en kilde som respons på økende temperatur. Men de mange studiene som er gjort på dette gir vidt forskjellige svar på størrelsen av CO<sub>2</sub>-utslipp som respons på varmere klima.{{sfn|Stocker|2014|p=526}} Kilder til usikkerhet for tilbakekoblingen relatert til karbon i permafrost har å gjøre med forråtnelsesgrad, tidsskalaen nedbrytingen skjer langs, mulige tilbakekoblinger på grunn av redusert tilgang på næringsstoffer og andre usikkerheter.{{sfn|Stocker|2014|p=528}}

Modellstudier antyder at frem til år 2100 vil ikke utslipp av CH<sub>4</sub> og CO<sub>2</sub> fra denne kilden være større enn fra andre biokjemiske tilbakekoblinger.{{sfn|Stocker|2014|p=531}} Klimapanelets femte hovedrapport oppsummerer at forståelse av prosessene som skjer i jordsmonn under og etter at den tiner, er ufullstendig.{{sfn|Stocker|2014|p=1116}}