Redigerer Verneplikt (avsnitt)

== Verneplikt i Norge ==
{{utdypende|Verneplikt i Norge}}
[[Fil:Norges 1914 Jubileum blds 05727.jpg|thumb|«Jeg vil værge mit Land», patriotisk, nasjonalistisk postkort til hundreårsjubileet for [[Norges Grunnlov]] i 1914, med tekstutdrag av [[Bjørnstjerne Bjørnson]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Norges Jubileum 1814-1914.jpg|«Norges Jubileum 1814–1914», [[propagandistisk]] postkort til grunnlovsjubileet 1914 med sitatet «Jeg vil værge mit Land!»|thumb]]
I [[Norge]] er siden 12. april 1907{{tr}} alminnelig verneplikt fastslått i [[Norges Grunnlov]]s §&nbsp;119<ref name=LovdataGrl119 />, og det finnes mer detaljerte regler om verneplikten i vernepliktsloven av 1953. [[Forsvaret]]s organ for organisering av vernepliktsforvaltningen heter [[Forsvarets personell- og vernepliktssenter]], og deres arbeidsoppgaver inkluderer [[sesjon]], fordeling, og innkalling til [[førstegangstjeneste]] og [[repetisjonstjeneste]], [[rulleføring]], [[mobilisering]] – kort sagt alt som har med verneplikt å gjøre.

I Norge inntrer alminnelig verneplikt det år man fyller 19 år, og varer ut det år man fyller 44 år (55 år for de som tidligere har vært militært ansatt i minst et år etter førstegangstjenesten). Som vernepliktig plikter du å gjennomføre inntil 19 måneder (575 dager) ordinær tjeneste. Ordinær tjeneste er førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste og vanlig [[Heimevernet|heimevernstjeneste]]. Det betyr at når den vernepliktige har gjennomført 12 eller 18 måneder førstegangstjeneste, kan Forsvaret kalle inn til henholdsvis syv eller én måned heimevernstjeneste frem til det året den vernepliktige fyller 44 eller 55 år. Dette er bestemt av [[Stortinget]].<ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-04-19 |arkiv-dato=2017-01-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170129055921/https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt |url-status=død }}</ref>

I krig, eller når krig truer, kan det settes opp en krigsforsterkning som omfatter tjenestedyktige opp til 55 år. I tillegg til militært tjenestepliktige, utskrives årlig omkring 1000 personer til pliktig tjeneste i [[Sivilforsvaret]]. Disse består hovedsakelig av menn som er fritatt for militær tjenesteplikt eller sivilt vernepliktige. Den tvungne militære verneplikten i Norge gjelder fra og med 1. januar 2015 norske statsborgere uavhengig av kjønn.<ref name=Lovdata2015 /> 

=== Verneplikt for kvinner === 
I [[1985]] ble det innført frivillig førstegangstjeneste for kvinner<ref>https://lovdata.no/artikkel/100_ar_med_stemmerett_for_kvinner__kvinner_i_forsvaret/1245</ref>. Forsvarssjefens militærfaglige utredning fra [[2003]] foreslo tvungen sesjonsplikt også for kvinner, men at avtjening av førstegangstjenesten fortsatt skulle være frivillig. Kvinner kunne dog bli innkalt til avtjening av plikttjeneste i [[Sivilforsvaret]].<ref>{{kilde www |url=http://www.sivilforsvaret.no/presentation/content_details.asp?id=5528 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-05-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928013804/http://www.sivilforsvaret.no/presentation/content_details.asp?id=5528 |arkivdato=2007-09-28 }}</ref>

Første kvinnelige representant for vernepliktige i Forsvaret var [[Lene Langemyr]]. En av hennes største kampsaker var å få innført allmenn sesjon. «Det finnes mange muligheter i Forsvaret for utdanning med mer. Forsvaret har bruk for alle.»{{tr}}

I 2010 fikk kvinner sesjonsplikt<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/59131|tittel=Kvinner må møte til sesjon|besøksdato=2024-01-31|dato=2009-05-28|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>. 14. juni 2013 vedtok Stortinget å innføre verneplikt for kvinner. Loven trådte i kraft 1. januar 2015. Verneplikten gjelder bare for kvinner født i 1997 eller senere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/forsvar/innsikt/allmenn-verneplikt/id2009109/|tittel=Allmenn verneplikt|besøksdato=2024-01-31|dato=2014-11-04|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> Forslag om verneplikt for kvinner var svært omstridte, og både partiledelsene og programkomiteene i [[Høyre]] og [[Arbeiderpartiet]] gikk mot, og saken ble i begge partiene vedtatt etter benkeforslag mot partiledelsens vilje. Også en rekke organisasjoner på likestillingsfeltet var kritiske. [[Norsk Kvinnesaksforening]] var mot verneplikt for kvinner siden spørsmålet første gang ble diskutert i 1946,<ref>[[Elisabeth Lønnå]] (1996). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073000077 Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913]'' (s. 142), [[Gyldendal Norsk Forlag]], ISBN 8205244952</ref> og gikk mot i 2007 og 2013.<ref>[https://kvinnesak.no/vare-meninger/verneplikt-for-kvinner/ Verneplikt for kvinner]</ref>

Verneplikt for kvinner innebærer at Forsvaret kan rekruttere de best egnede og mest motiverte, uavhengig av kjønn. Det betyr ikke at alle kvinner blir kalt inn til tjeneste, eller at det kalles inn like mange kvinner og menn. Alle blir vurdert likt, og Forsvaret velger de som er best egnet og motivert. De kvinnene som blir kvalifiserte på sesjon og innkalt til førstegangstjeneste, kan ikke velge dette bort.

Kvinner født før 1997, som tar utdanning i Forsvaret eller gjennomfører frivillig førstegangstjeneste, må skrive under på ei viljeserklæring (en kontrakt). Da får de en tjenesteplikt tilsvarende verneplikten.<ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-04-19 |arkiv-dato=2017-01-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170129055921/https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt |url-status=død }}</ref>

=== Debatt om verneplikten ===
Verneplikten har blitt debattert også i stortinget. Men har et ty om verneplikten bør avskaffes og erstattes av et profesjonelt forsvar basert på frivillighet. Sist den politiske debatten om allmenn var i vinden leverte [[Forsvarets forskningsinstitutt]] i 2007 en rapport om de omdiskuterte aspektene om verneplikten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/kostnytteperspektiv-pa-verneplikten-og-mannskapsproduksjonen-i-forsvaret|tittel=Kostnytteperspektiv på verneplikten og mannskapsproduksjonen i Forsvaret|besøksdato=2022-03-22|språk=no|verk=Norsk}}</ref> 

I 2017 foreslo Regjeringen i landmaktutredningen å øke førstegangstjenesten til 16 måneder for stillinger i Hæren som krever mest utdanning og kompetanse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/5-8-670063|tittel=Regjeringen vil ha utvidet verneplikt|besøksdato=2024-01-31|dato=2017-10-13|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref>

Per 2018 kalte Forsvaret inn under 15% av årskullene. [[Generalmajor]] [[Eirik Kristoffersen]] uttalte da at han var bekymret for rekrutteringen til Heimevernet, og mente at flere burde bli kallt inn på sikt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aldrimer.no/vil-utvide-verneplikten/|tittel=Vil utvide verneplikten|besøksdato=2024-01-31|dato=2018-04-24|språk=nb-NO|verk=Aldrimer.no|abonnement=ja}}</ref>

=== Spesielt for tjenesteplikt i Heimevernet ===
I Heimevernet er den årlige ordinære tjenesteplikten inntil 6 dager for menige/visekorporaler/korporaler og inntil 9 dager for befal og spesialister frem til en fyller 44 eller 55 år. Om du inngår kontrakt med en av [[Heimevernets innsatsstyrker]] får du i tillegg inntil 30 dager pliktig tjeneste per år. Tjeneste i Heimevernets innsatsstyrker regnes som frivillig tjeneste, og de ekstra 30 dagene per år regnes ikke inn i de 19 månedene ordinær tjenesteplikt. <ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-04-19 |arkiv-dato=2017-01-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170129055921/https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt |url-status=død }}</ref>

=== Pilotprosjekt i Finnmark ===
I 2019 startet utprøving av en ny modell, for å øke antall vernepliktige fra [[Finnmark]].

[[Heimevernet]] henter sine soldater fra de som har gjennomført førstegangstjenesten, og bemanningssituasjonen for [[Finnmark Heimevernsdistrikt 17]] (HV-17) har i lang tid pekt nedover med en reduksjon over tid hvor tallet nå var for lavt.

For å bøte på dette problemet, ble de fleste av ungdommene i fylket født i 2000 innkalt til sesjon.
HV-17 har i samarbeid med [[Heimevernets skole- og kompetansesenter]] utarbeidet et utdanningsprogram som er todelt. Først grunnleggende soldatutdanning, deretter fagutdanning basert på behovet i Finnmark.

Det regnes med at rundt 300 ungdommer fra Finnmark vil gjennomføre førstegangstjenesten dette året.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/na-starter-heimevernets-forstegangstjeneste-i-finnmark/107071|tittel=Nå starter Heimevernets førstegangstjeneste i Finnmark|besøksdato=2024-01-31|dato=2019-06-27|fornavn=Jonny|etternavn=Karlsen|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref> <ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/aktuelt/finnmarksungdom-til-egen-forstegangstjeneste |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-07-09 |arkiv-dato=2019-07-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190709093946/https://forsvaret.no/aktuelt/finnmarksungdom-til-egen-forstegangstjeneste |url-status=død }}</ref>

=== Siviltjeneste ===
Den [[19. mars]] [[1965]] ble ''«loven om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner»'', eller den såkalte [[militærnekterloven]] vedtatt. Lovens §&nbsp;1 <ref>http://www.lovdata.no/all/tl-19650319-003-001.html#1</ref> konstaterer at om man ikke kan gjennomføre militær verneplikt uten å komme i konflikt med sine alvorlige overbevisninger og verdier, inkludert bruk av masseødeleggelsesvåpen slik de kan bli brukt i dagens forsvar, har man krav på fritak fra militærtjeneste. Tidligere måtte man inn til politiavhør og/eller eventuell rettssak for å kontrollere at man ikke «''lurte seg unna''», men i år 2000 ble det innført et system med egenerklæring da den tidligere ordningen ble sett på som både ressurskrevende og vilkårlig.<ref>http://www.stortinget.no/inno/1998/199899-023-003.html#2</ref> I praksis betyr dette at enhver vernepliktig som underskriver et fastlagt skjema fra Justisdepartementet får innvilget sin søknad om siviltjeneste. Eneste unntak fra denne praksisen har vært vernepliktige som tidligere er straffedømt for vold, disse får som regel sin søknad avslått. Denne utviklingen med oppmykingen av regelverket for å få innvilget siviltjeneste kan sees i sammenheng med at det å nekte militærtjeneste har blitt mer akseptert blant allmennheten.

I Norge måtte man tidligere utføre en 12 måneders (16 [[siviltjeneste|måneder fram til 1997) siviltjeneste]] om man fikk søknaden sin godkjent. Andre regler gjaldt for de som allerede hadde avtjent alminnelig førstegangstjeneste og som var i [[Heimevernet]]. Resterende tjenestetid i Heimevernet ble da lagt til grunn. Dette vil si 6 dager årlig til det året en fyller 44 år. Som sivilarbeider jobbet man på en offentlig helse- eller omsorgsinstitusjon, kulturinstitusjon eller hos en humanitær organisasjon. Man hadde tidligere to instanser for siviltjeneste: [[Dillingøy leir]] som dekket sør- og øst-landet og [[Hustad leir]] som dekket Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Den [[15. november]] [[2004]] ble Hustad leir omgjort til fengsel og siviltjenesteadministrasjonen overflyttet til Dillingøy, nå med navnet «Siviltjenesten i Norge». . Antall sivilarbeidere lå årlig mellom 2 og 3000 fra midten av 1970-tallet til like etter årtusenskiftet, da antallet gradvis ble redusert. Dette utgjorde ca. 10&nbsp;% av alle som avtjente verneplikt.

Siviltjenesten ble avskaffet i 2012.<ref>{{Kilde www |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Flere-sokte-fritak-fra-forstegangstjeneste-7089882.html |tittel=Aftenposten - Flere søkte fritak fra førstegangstjeneste (2013) |besøksdato=2013-01-22 |arkiv-dato=2015-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150221171521/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Flere-sokte-fritak-fra-forstegangstjeneste-7089882.html |url-status=yes }}</ref> Antallet som søkte om fritak hadde også sunket drastisk de siste årene. I 1998 var det 3008 personer som søkte fritak av overbevisningsgrunner. I 2010 var tallet sunket i 345 personer. Av årskull på rundt 60 000 vernepliktige var det bare rundt 8000 som gjennomfører førstegangstjeneste i 2010. Flertallet i [[justiskomiteen]] mente derfor at avviklingen av den sivile verneplikten ville ha svært liten effekt på Forsvarets operative evne.<ref>{{Kilde www |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Stortinget-avvikler-sivil-verneplikt-6757717.html |tittel=Aftenposten - Stortinget avvikler sivil verneplikt (2012) |besøksdato=2013-01-22 |arkiv-dato=2012-03-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120312204830/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Stortinget-avvikler-sivil-verneplikt-6757717.html |url-status=yes }}</ref>