Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

=== Kraftutbygging i etterkrigstiden ===
{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center; clear:right;" align="right"
|+ Norges ti største kraftverker etter årsproduksjon 
! Navn !! Eier !! Ytelse <br /> [[MW]] !! Produksjon <br /> [[GWh]] !! Start
|-
| [[Tonstad kraftverk]] || [[Sira-Kvina Kraftselskap|Sira-Kvina <br /> Kraftselskap]] || 960 || 3600 || 1968
|-
| [[Kvilldal kraftverk]] || [[Statkraft]] m.fl. || 1240 || 3516 || 1986
|-
| [[Svartisen kraftverk]] || [[Statkraft]] || 600 || 2200 || 1993
|-
| [[Tokke kraftverk]] || [[Statkraft]] || 430 || 2140 || 1961
|-
| [[Aurland I kraftverk]] || [[E-CO Energi]] || 840 || 2015 || 1973
|-
| [[Rana kraftverk]] || [[Statkraft]] || 500 || 1975 || 1968
|-
| [[Nedre Røssåga kraftverk]] || [[Statkraft]] || 250 || 1827 || 1955
|-
| [[Lang-Sima kraftverk]] || [[Statkraft]] || 500 || 1640 || 1980
|-
| [[Aura kraftverk]] || [[Statkraft]] || 290 || 1623 || 1953
|-
| [[Tyin kraftverk]] || [[Norsk Hydro]] || 374 || 1460 || 2004
|}

[[Fil:Shaft and runner to turbine No.1 in Tonstad hydropower plant at Kværner Brug.jpg|mini|Løpehjule til en av [[francisturbin]]ene i [[Tonstad kraftverk]] under produksjon i [[Kværner Brug]] i Oslo i 1967.]]

I 1943 besluttet [[Londonregjeringen]] med [[forsyningsdepartementet]] å opprette [[industrikomiteen]] for å utrede spørsmål av interesse for norsk industri. Professor og vannkraftekspert [[Fredrik Vogt]] var leder av komiteen. Andre viktige medlemmer var juristen og økonomen [[Erik Brofoss]] og byråsjef [[Konrad Nordahl]]. Disse ble viktige strateger for vannkraftbasert industrireisning, der Vogt senere ble leder for NVE.<ref>[[#SKKS|Lars Thue:''Statens Kraft 1890-1947'' side 396.]]</ref> Blant annet skulle den tyske okkupasjonsmaktens utbygging av vannkraftverker i Norge utnyttes. En pekte på at industri for produksjon av lettmetall eller annen storindustri ville være det beste. Dette gjaldt spesielt [[Mår kraftverk]], Glomfjord og [[Aura kraftverk]]. [[Arbeiderpartiet]] som kom i posisjon i etterkrigsårene prioriterte etterhvert storindustri og store kraftutbygginger.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 390-391.]]</ref>

Det ble satt i gang flere store utbygginger der [[Norges vassdrags- og energidirektorat|Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen]] (NVE) stod for utbyggingen, og statsstyrt tungindustri stod for aluminiumproduksjon gjennom [[Norsk Hydro]], som fikk flere nye fabrikker som [[Karmøy]], [[Årdal]] og [[Sunndalsøra]]. I [[Mo i Rana]] ble byggingen av [[Norsk Jernverk]] påbegynt i 1946 og satt i drift i 1955.

Eksport av aluminium skulle bli mer lønnsomt enn noen hadde trodd. Uten altfor store investeringer fikk en sårt tiltrengte valutainntekter fra eksporten av dette råstoffet.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 64.]]</ref>

Vannkraftepoken i Norge førte til at det ble utviklet en sterk nasjonal leverandørindustri, spesielt for vannturbiner og generatorer tilpasset vannkraft. Det utviklet seg en akademisk spisskompetanse ved NTH og [[SINTEF]] innenfor en rekke fagfelter, fra bygging, maskinteknikk og elektroteknikk. I entreprenørbransjen og hos NVE, utviklet det seg miljøer innenfor planlegging, prosjektering, bygging og drift, samt kompetanse blant de mange kraftverkseierne.

Helt frem til 1990-årene skjedde det en stor utbygging av vannkraft i landet, men i dette tiåret var denne æraen over, med [[Jostedal kraftverk]] og [[Svartisen kraftverk]] som to av de siste store kraftverkene. Mange av kraftverkene ble bygget og eid av Statskraftverkene, senere [[Statkraft]]. Men også kommuner og fylkeskommuner er store eiere av kraftanlegg. I dag er det en omfattende utbygging av mindre kraftverker ([[småkraftverk]] og [[minikraftverk]]).