Redigerer Valg i Norge (avsnitt)

== Lovverk ==
{{hoved|Valgloven}}
[[Valgloven]] i [[Norges lover|det norske lovverket]] samt [[Valgforskriften|tilhørende forskrift]] setter rammene for gjennomføringen av demokratiske valg i Norge.<!-- Valgdagen skal alltid være en mandag i september. Den nærmere dato fastsettes av Kongen i statsråd. De kommuner som ønsker det kan også holde valg den forutgående søndag.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-28-57#KAPITTEL_9 Valgloven, kapittel 9] Lovdata. Hentet 7. november 2014</ref> -->

=== Stemmerett ===
{| class="wikitable" style="float: right; margin-left: 1em; margin-right: 2em; font-size: 84%; color:black; width:auto; max-width: 50%;" cellspacing="5"
|-
!colspan="2"| Utvidelse av stemmeretten
|-
| [[Riksforsamlingen|1814]] || Embetsmenn, byborgerskap og bønder, 25 år
|-
| [[1860]] || ''antatt 7,5 % av alle menn over 25 år''{{Tr}}<ref name="stemmerettnedgang" group="n" /><ref name="cappelen" />
|-
| [[1898]] || Alle menn, 25 år
|-
| [[1907]] || Alle menn, kvinner av høyere økonomisk klasse, 25 år
|-
| [[Politikkåret 1910|1910]] || Kvinner fikk stemme ved kommunevalg
|-
| rowspan="2"|[[1913]] || Allmenn, 25 år
|-
|[[kvinnelig stemmerett]] innført i Norge
|-
| [[1919]] || Personer støttet av fattigkassen får stemmerett.
|-
| [[1920]] || Allmenn, 23 år
|-
| [[1946]] || Allmenn, 21 år
|-
| [[1967]] || Allmenn, 20 år
|-
| [[1978]] || Allmenn, 18 år
|-
| [[2003]] || Allmenn, fylt/fyller 18 år i valgåret.<ref>{{Kilde www|forfatter=Lovdata|utgivelsesdato=2002|url=http://lovdata.no/all/tl-20020628-057-002.html#2-1|tittel=Lovdata: Valgloven §2 - 1 (1)-(a)|besøksdato=25. juni 2011}}</ref>
|}
[[Fil:57041 Første kvinne legger stemmeseddelen i urnen ved valget i 1910.jpg|miniatyr|Den første kvinne avlegger stemme i valglokalet på Akershus festning ved kommunevalget i 1910. Foto i Oslo Museums samlinger.<ref>{{Cite web|url=http://digitaltmuseum.no/things/frste-kvinne-legger-stemmeseddelen-i-urnen/OMU/OB.F03475b |title=DigitaltMuseum: Første kvinne legger stemmeseddelen i ur... |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=27. februar 2012}}</ref>]]
[[Stemmerett]] i Norge er gitt alle [[myndighet|myndige personer]] som oppfyller kravene i Valglovens § 2 som blant annet sier at personen skal «[[Myndighetsalder|ha fylt 18 år]] innen utgangen av valgåret» og ikke mistet retten i henhold til [[Norges Grunnlov|Grunnlovens]] § 53 som fratar personer som har gjort straffbare handlinger retten i soningstid samt personer som går i «fremmed Magts Tjeneste uden Regjeringens Samtykke».<ref>{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/all/hl-20020628-057.html|tittel=LOV 2002-06-28 nr 57: Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) - Kapittel 2. Stemmerett og manntall|utgivelsesdato=28. juni 2002|besøksdato=22. juni 2011|språk=norsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://lovdata.no/all/tl-18140517-000-004.html#53|tittel=C. Om Borgerret og den lovgivende Magt. - § 53|besøksdato=22. juni 2011|utgiver=[[Lovdata.no]]|forfatter=[[Riksforsamlingen|Riksforsamlingen på Eidsvoll]]|kommentar=Sist endret 1954, først utgitt i 1814|språk=norsk ([http://www.stortinget.no/en/In-English/About-the-Storting/The-Constitution/The-Constitution/ english versjon])|sitat=Stemmeret tabes: a)ved Domfældelse for strafbare Handlinger overensstemmende med, hvad derom i Lov bestemmes; b)ved at gaa i fremmed Magts Tjeneste uden Regjeringens Samtykke}}</ref> Videre kan statsborgere i de andre [[Norden|nordiske landene]] ([[Sverige]], [[Danmark]], [[Island]] og [[Finland]]) også stemme i Norge hvis de er registrerte som bosatt i landet innen 30. juni i valgåret (valg skjer i [[september]]).<ref name="stemmenorden">{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/valgordningen.html?id=456636#2a|tittel=Den norske valgordningen i hovedtrekk: Stemmerettsvilkårene|besøksdato=28. juni 2011|språk=norsk|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet}}</ref> Andre utenlandske statsborgere må være registrert som bosatt i Norge i [[folkeregisteret]] i tre år.<ref name="stemmenorden" /> 
[[Norges konge|Kongen]] og resten av kongefamilien har stemmerett, men det er kutyme at de ikke bruker den.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/kongen-har-stemmerett-1.7771125|tittel=Kongen har stemmerett|besøksdato=22. februar 2018|språk=norsk|utgiver=NRK|forfatter=Hans Erik Weiby|utgivelsesdato=30. august 2011}}</ref>

Da [[Norges Grunnlov]] ble skrevet i 1814 av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] ble stemmerett gitt alle menn over 25 år og av en viss økonomisk klasse.<ref name="grunnlov1814embed">{{Kilde www|url=http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=1&h=5&u=29&p=t&popup=1&a=7|tittel=I Norges Grunnlov av 1814|kommentar=siteres det av § 50 følgende: :''Stemmeberettigede ere kun de norske Borgere, som have fyldt 25 Aar, have været bosatte i Landet i 5 Aar, og enten'' ::''a. ere, eller have været Embedsmænd,'' ::''b. paa Landet eie eller paa længere Tid end 5 Aar have byxlet matriculeret Jord,'' ::''c. ere Kjøbstadborgere, eller i Kjøbstad eller Ladested eie Gaard eller Grund, hvis Værdie i det mindste er 300 Rigsbankdaler Sølvværdie.''|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111204174022/http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=1&h=5&u=29&p=t&popup=1&a=7|arkivdato=2011-12-04}}</ref> En kilde hevder at rundt 40 % av alle menn over 25 hadde stemmerett i 1814, men andre kilder hevder at så lite som 7-10 % av den mannlige befolkningen hadde stemmerett.<ref name="cappelen">{{Kilde www|utgiver=Cappelen Damm|utgivelsesdato=udatert|url=http://www.cappelendamm.no/vedlegg/Kap2Demokrati_og_nasjonsbygging.pdf|tittel=Demokrati og nasjonsbygging|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.stemmerett.no/tema/bakgrunn/bakgrunn.html|tittel=Kvinneliv i endring|besøksdato=25. juni 2011|utgivelsesdato=2005|utgiver=Stemmerett.no|språk=norsk}}</ref><ref>{{Kilde bok| forfatter= Gro Sandkjær Hanssen, Marit Kristine Helgesen, Signy Irene Vabo| redaktør= | utgivelsesår= 2005| artikkel=| tittel= Politikk og demokrati : en innføring i stats- og kommunalkunnskap| bind=| utgave= 1| utgivelsessted= Oslo| forlag= Gyldendal| side= 68| isbn= 82-05-32659-2| kommentar=| anonym kommentar=}}</ref> Den gruppen som fikk stemmerett i 1814 ble ifølge samme kilde også en mindre andel av resten av befolkningen da husmenn og eiendomsløse vokste.<ref name="cappelen" /> Ved [[parlamentarismen]]s innføring i [[1884]] vedtok [[Stortinget]] en utvidelse av stemmeretten, men fremdeles hadde kun personer av en viss økonomisk klasse retten. Da [[Venstre]] i 1898 oppnådde grunnlovsflertall (66,6 %) vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn over 25 år.<ref name=tinget01>{{Kilde www|url=http://www.tinget.no/Hovedmeny/Demokrati-og-makt/Stemmerett/|tittel=Stemmerett|utgivelsesdato=udatert|utgiver=Tinget.no|besøksdato=25. juni 2011|språk=norsk}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Fremdeles var kvinner og personer støttet av fattigkassen utelatt.<ref name=trygdstemme group="n" /><ref name=handbokvalg>{{Kilde bok|tittel=Håndbok for brukere av statsarkivene|forfatter=Liv Mykland|utgivelsesår=2005|isbn=9788215006864|kapittel="Valg"}}</ref> I 1907 fikk kvinner av høyere økonomisk klasse stemmerett og i 1910 fikk kvinner stemme ved [[kommunevalg]].<ref group="n">Kvinner som fikk juridisk stemmerett i 1907 var dem av en viss økonomisk klasse. Herunder menes kvinner av en viss inntekt (middels/høy inntekt i datidens Norge), eide eiendom eller formue. Eller kvinner som var gift med menn av en lignende økonomisk klasse.</ref><ref name=tinget01 /><ref>{{Kilde www|url=http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=36183|tittel=KAMP FOR NASJON OG STEMMERETT|besøksdato=25. juni 2011|utgiver=Forskningsrådet|forfatter=Beret Bråten|utgivelsesdato=20. juni 2005|språk=norsk|arkiv-dato=2011-12-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111204182331/http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=36183|url-status=yes}}</ref><ref name="kvinner19103">{{Kilde www|utgiver=Stovnerporten.no|utgivelsesdato=udatert|url=http://www.stovnerporten.no/kommentar_a/stemmret.htm|tittel=Stemmerett for kvinner i Norge.|besøksdato=25. juni 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20100611042222/http://www.stovnerporten.no/kommentar_a/stemmret.htm|arkivdato=2010-06-11}}</ref> Etter mye press fra [[feminisme|feminisme-bevegelsen]], [[Venstre]] og [[Arbeiderpartiet]] vedtok regjeringen i 1913 å gi kvinner stemmerett på lik linje som menn.<ref name=trygdstemme group="n" /><ref name=tinget01 /><ref name="kvinner19103" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/magasinet/norge_sverige/art-2005-02-28-01.html|tittel=1905 - året da norske kvinner tok allmenn stemmerett på forskudd|besøksdato=25. juni 2011|utgiver=SSB|forfatter=Fride Eeg-Henriksen|utgivelsesdato=28. februar 2005|språk=norsk|arkiv-dato=2011-08-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110804232435/http://www.ssb.no/magasinet/norge_sverige/art-2005-02-28-01.html|url-status=død}}</ref> I 1919 fikk også personer med støtte fra fattigkassen stemmerett.<ref name=handbokvalg /> Utover [[1900-tallet]] gikk stemmeretten til stadig yngre mennesker og i 1978 fikk 18-åringer stemmerett som også er dagens [[myndighetsalder]].<ref name=tinget01 /><ref name=snl01>{{Kilde www|url=http://www.snl.no/stemmerett|tittel=stemmerett|utgiver=Store norske leksikon|forfatter=Ola T. Berg|besøksdato=25. juni 2011|språk=norsk|utgivelsesdato=udatert}} Kildebruk: [http://www.snl.no/.bilde/stemmerett_(jubileumssitat) 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13)]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Norge var blant de landene der kvinner fikk stemmerett forholdsvis tidlig. Blant de [[nordisk]]e landene var det i [[Finland]] denne demokratiske reformen først ble gjennomført, der fikk både menn og kvinner allmenn stemmerett i [[1906]]. I [[Danmark]] fikk kvinnene denne rettigheten i [[1915]], på [[Færøyene]] i [[1916]], og i [[Sverige]] i [[1919]]. Kvinner i [[Sveits]] fikk ikke stemmerett før i 1971, og i Liechtenstein først i 1984.

Ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]] ble det eksperimentert med å gi stemmerett til 16-åringer ved forskrift av 18. mars 2011. Formålet var «å prøve ut hvordan nedsatt stemmerettsalder til 16 år påvirker ungdoms politiske deltakelse og engasjement i lokalsamfunnet» og det ble forsøkt i 20 [[Norges kommuner|kommuner]]: [[Marker]], [[Lørenskog]], [[Hamar]], [[Vågå]], [[Sigdal]], [[Re]], [[Porsgrunn]], [[Grimstad]], [[Mandal]], [[Gjesdal]], [[Stavanger]], [[Austevoll]], [[Luster]], [[Ålesund]], [[Osen]], [[Namdalseid]], [[Tysfjord]], [[Kåfjord]], [[Hammerfest]] og [[Kautokeino]] ifølge § 1 av 18. mars 2011.<ref>{{Kilde www|utgiver=Lovdata.no|utgivelsesdato=2011|url=http://www.lovdata.no/for/lf/ov/xv-20110318-0354.html|tittel=''FOR 2011-03-18 nr 354: Forskrift om forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget i 2011''|besøksdato=22. juni 2011}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Norge har i dag allmenn stemmerett for norske borgere over 18 år. Ved kommunevalg kan i tillegg nordiske statsborgere stemme dersom de har vært folkeregistert i Norge siden 30. juni i valgåret samt andre statsborgere dersom de har vært folkeregistert i Norge de tre siste årene før valgdagen.<ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-28-57#KAPITTEL_2 Valgloven, kapittel 2] Lovdata. Hentet 7. november 2014</ref>

<!-- FRA VALGORDNING I NORGE
Stemmerett har blitt gradvis utvidet siden 1814, sist i 1978 ved senking av stemmerettsalderen til 18 år. 

Oversikt over endringene for stemmerett ved stortingsvalg:

1814: Etter [[Norges grunnlov|grunnloven]] av 1814 hadde bare enkelte stemmerett
:''§ 50.

:Stemmeberettigede ere kun de norske Borgere, som have fyldt 25 Aar, have været bosatte i Landet i 5 Aar, og enten
:a. ere, eller have været Embedsmænd,

:b. paa Landet eie eller paa længere Tid end 5 Aar have byxlet matriculeret Jord,

:c. ere Kjøbstadborgere, eller i Kjøbstad eller Ladested eie Gaard eller Grund, hvis Værdie i det mindste er 300 Rigsbankdaler Sølvværdie.''

Denne ordningen førte til at bare rundt 10 % av landets befolkning hadde stemmerett.

1884: Mannlige borgere som har en inntekt på 500 kroner (på landet) og [[byborger]]e med en inntekt på 800 kroner og som betaler skatt oppnår stemmerett.

1898: Alle menn over 25 år som har bodd 5 år i landet får stemmerett.

1907: Kvinner over 25 år med en inntekt over 300 kroner (på landet) eller 400 kroner i byene eller var gift med en mann som betalte slik skatt og var over 25 år fikk stemmerett.

1913: Allmenn stemmerett for kvinner innført.

1919: Personer som gikk på forsorgen eller fattigkassa fikk ikke stemmerett før i 1919, og man kan med godt grunnlag si at dette er det reelle årstallet for allmenn stemmerett.

1923: Alder for stemmerett senket til 23 år.

1946: Alder for stemmerett senket til 21 år.

1948: Alder for valgbarhet senket fra 30 til 21 år

1967: De som har fylt 20 år valgdagen oppnår stemmerett.

1972: De som i løpet av valgåret fyller 20 år oppnår stemmerett.

1978: Alder for stemmerett senket til 18 år.

Dagens tekst i grunnloven:
:''Stemmeberettigede ved Storthingsvalg ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, som senest i det Aar, Valgthinget holdes, have fyldt 18 Aar.''

Tap av stemmerett er gitt av [http://lovdata.no/all/hl-18140517-000.html#53| Grunnlovens § 53]. Tidligere var det en paragraf (§ 52) som omhandlet midlertidig tap.

I dag er det bare ved [[landsforræderi]], forsøk på [[statskupp]] og [[valgfusk]] som kan føre til tap av stemmerett i maksimum 10 år. Flere i [[landssvikoppgjøret]] mistet stemmeretten for en periode. 

Før mistet man stemmeretten dersom man 
* begikk straffbare handlinger som medførte tap av denne.
* gikk i fremmede makters tjeneste, uten regjeringens samtykke.
* ervervet borgerskap i fremmed stat.
* kjøpt, solgte stemmer, eller stemte flere steder.

Man mistet stemmeretten midlertidig dersom man
* var tiltalt for straffbare handlinger, som medførte tap av stemmerett.
* ble umyndiggjort.
* undergikk konkursbehandling, eller avviklet driften så lenge skyldsbehandling pågikk.
* sist år mottok fattigunderstøttelse for ektefelle, barn under 15 år eller en selv og dette ikke var tilbakebetalt innen valgmanntallet ble avsluttet. (Understøttelse til sykehusbehandling eller behandling på asyl, eller utgifter knyttet til dette, samt til abnormale barn, og til undervisning for barn medførte ikke til midlertidig tap).
-->

===Registrering===
I Norge er ikke velgerne pålagt å registrere seg før valgdagen. I flere land, blant annet i de fleste statene i [[USA]] er dette pålagt velgeren for at stemmen skal telle som gyldig. Alle myndige personer i Norge er automatisk registrert som stemmeberettigede i den kommunen de er [[Det sentrale folkeregister|folkeregisterert]] bosatt 30. juni i valgåret.<ref>{{Kilde www|forfatter=Kommunal- og regionaldepartementet|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/nytt-om-valg/2011/bosted-30-juni-avgjor-hvor-du-kan-stemme.html?id=649865|tittel=Bosted 30. juni avgjør hvor du kan stemme}}</ref> Imidlertid finnes det flere forhold et politisk parti må følge: Det må være registrert i Partiregisteret hos [[Brønnøysundregistrene]] innen 2. januar i valgåret.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-102.html|tittel=Partiloven § 2 annet ledd|besøksdato=29. juni 2011}}</ref> Alle partier som vil ha enerett til partinavn eller som ønsker å stille liste etter «forenklede regler», må la navnet sitt registrere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/all/nl-20020628-057.html|tittel=Valgloven §6-3 første ledd|besøksdato=29. juni 2011}}</ref> Søknaden partiet sender må inneholde følgende: et [[stiftelsesdokument]], opplysning om hvem som utgjør partiets utøvende organ med rett til å representere partiet sentralt i saker etter valgloven, [[vedtekt]] som fastsetter hvem som velger partiets utøvende organ og erklæring fra minst 5 000 personer med stemmerett ved stortingsvalg.<ref>{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-102.html|tittel=Partiloven § 3 annet ledd|besøksdato=29. juni 2011}}</ref>

Det er et vilkår for registrering av partiet at navnet ikke skal kunne forveksles med navnet på annet partinavn registrert i Partiregisteret eller samepolitisk enhet registrert hos [[Sametinget]]. Dersom særlige grunner foreligger, kan registreringsmyndigheten også ellers nekte å registrere et partinavn.

===Tidlig- og forhåndsstemmegivning===
{{Utdypende artikkel|Forhåndsstemming}}
[[Fil:Stemmesedler - 2011-09-05 at 18-23-02.jpg|thumb|Stemmesedler i et valgavlukke.]]
[[Fil:Norsk stemmeurne.jpg|thumb|upright|En norsk [[stemmeurne]]]]
I 1892 ble det første gang åpnet adgang for en slags forhåndsstemming. Den som hadde «lovlig forfall» fra å møte på valgtinget, kunne da sende skriftlig stemmeseddel til valgstyret. I 1930 ble forhåndsstemming av dagens type innført. Det var imidlertid krav om å oppgi forfallsgrunn, og om denne ikke ble godkjent av valgstyret, ble stemmen å forkaste. I 1979 ble kravet om å oppgi grunn (og vurdering av denne) fjernet, men ordningen med forhåndsstemming var fortsatt beregnet på dem som ikke kunne møte til ordinært valgting. I dag har alle lov til å forhåndsstemme, selv uten å oppgi grunn.

Siden [[Stortingsvalget 2009|valget i 2009]] er velgere i Norge gitt muligheten for såkalt ''tidligstemmegivning''. Det betyr at velgerne kan stemme innenriks fra 1. juli og frem til 9. august. Fra 10. august begynner den ordinære ''forhåndsstemmingen'' som varer frem til valgdagen. Forhåndsstemmegivning kan gjøres i utland som i innland og det er gjerne på ambassader stemmegivningen foregår.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/stemme-i-utlandet.html?id=456646|tittel=Stemme i utlandet|besøksdato=4. august 2011|språk=norsk|utgiver=Regjeringen|forfatter=Kommunal- og regionaldepartementet|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130428185241/http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/stemme-i-utlandet.html?id=456646|arkivdato=2013-04-28}}</ref> Begge ordningene er nedfelt i [[valgloven]] og [[valgforskriften]] med krav om [[universell utforming]].<ref>http://www.lovdata.no/all/hl-20080620-042.html diskriminerings- og tilgjengelighetsloven] Besøkt 4. august 2011 kl. 17:53</ref> Retten til å stemme i forkant av valgdagen var tidligere forbeholdt de som ikke hadde mulighet til å stille på valgdagen, men retten er nå gitt alle som ønsker det. Over 700 000 forhåndsstemte ved stortingsvalget i 2009.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinger/2009-2/-har-forhandsstemt.html?id=576794|tittel=Pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 11. september 2009|besøksdato=22. september 2009}}</ref>

I kommunene er det [[valgstyre]]t som oppnevner stemmemottakere og organiserer forhåndsstemminga. På Svalbard er det [[Sysselmesteren på Svalbard|Sysselmesteren]]. Ved utenriksstasjoner med personell er det alltid forhåndsstemming; annen stemming skjer etter beslutning i [[Kommunal- og regionaldepartementet]]. Utenriks kan en også – etter nærmere regler – stemme ved å sende stemmeseddel i brev til stasjonen. Ved valg til [[Sametinget]] reguleres forhåndsstemming av ''forskrift om valg til Sametinget'' gitt med hjemmel i [[sameloven]]. Reglene er i det alt vesentlige de samme som for stortingsvalg. I kommuner med færre enn 30 manntallsførte samer er det imidlertid bare mulig å forhåndsstemme. Det kan ikke stemmes på valgdagen. Slike stemmer telles opp samla i [[Samiske valgkretser|valgkretsen]] for ikke å undergrave bestemmelsen om hemmelig valg.

Forhåndsstemming i utvalgte lokaler kan skje utenriks og fra Svalbard fra 1. juli og innenriks fra 10. august i valgåret. Forhåndsstemmer kan senest avlegges fredagen før valgdagen.<ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-28-57#KAPITTEL_8 Valgloven, kapittel 8] Lovdata. Hentet 7. november 2014</ref>

=== Valgkort ===
Alle stemmeberettigede borgere i Norge skal motta et [[valgkort]] før valget. En er ikke pålagt å ha dette kortet med til valglokalet for å kunne stemme, men [[legitimasjon]] er obligatorisk. Valgkortet skal i henhold til valgforskriften inneholde opplysninger om blant annet hvilket valglokale velgeren skal benytte, manntallsnummeret og generelle opplysninger om velgeren selv.<ref>{{Kilde www|utgiver=Lovdata|utgivelsesdato=2003|url=http://www.lovdata.no/for/sf/kr/kr-20030102-0005.html|tittel=Forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften)|kommentar=§ 23|besøksdato=28. juni 2011}}</ref>

=== Elektronisk stemmegivning ===
Elektronisk stemmegivning eller bare «E-valg», å gi sin stemme ved valg via [[internett]], er ikke gjort i Norge, men ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]] ble prøveordningen ''E-valg 2011-prosjektet'' forsøkt i kommunene [[Bodø]], [[Bremanger]], [[Hammerfest]], [[Mandal]], [[Radøy]], [[Re]], [[Sandnes]], [[Tynset]], [[Vefsn]], og [[Ålesund]].<ref name=reg01>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/e-valg-2011-prosjektet/omprosjektet/presentasjonavprosjektet.html?id=598565|tittel=Presentasjon av prosjektet|besøksdato=29. juni 2011|språk=norsk|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet}}</ref> Det er hittil få land som har forsøkt e-valg, men av land det er naturlig å sammenlignes med har både [[Sveits]] og [[Estland]] allerede forsøkt ordningen.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6407269.stm|tittel=Estonia claims new e-voting first|besøksdato=29. juni 2011|språk=engelsk|utgivelsesdato=1. mars 2007|utgiver=BBC}}</ref> I forkant av det norske forsøket var det debatt om hvorvidt ordningen var en god idé. Sikkerhet og [[valgfusk]] er blant bekymringene og flere forskere har også advart mot at e-valg ikke nødvendigvis gjennomføres hemmelig og at påvirkning fra personene velgeren omgås vil få enda større innvirkning enn tidligere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dataforeningen.no/e-valg-2011-sikkert-og-hemmelig.4760050-134359.html|tittel=E-valg 2011 - Sikkert og hemmelig?|besøksdato=29. juni 2011|språk=norsk|utgivelsesdato=4. mai 2010|arkiv-dato=2015-11-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151117031725/http://www.dataforeningen.no/e-valg-2011-sikkert-og-hemmelig.4760050-134359.html|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://leirvaag.tv2blogg.no/article13383.ece|tittel=E.valg eller p.valg?|utgivelsesdato=18. juli 2007|besøksdato=29. juni 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110819232131/http://leirvaag.tv2blogg.no/article13383.ece|arkivdato=2011-08-19}}</ref> Også politikere har vært uenige og enkelte har til og med ønsket forsøket avbrutt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tu.no/it/article244253.ece|tittel=Dårlig magefølelse kan stoppe e-valget|besøksdato=29. juni 2011|språk=norsk|utgivelsesdato=3. mai 2010|forfatter=Espen Zachariassen|arkiv-dato=2010-05-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100520075858/http://www.tu.no/it/article244253.ece|url-status=yes}}</ref> Forsøket skulle ifølge norske myndigheter hjelpe Stortinget til å ha et «godt grunnlag for å vurdere om det skal legges til rette for at velgerne i hele landet skal få anledning til å stemme elektronisk og eventuelt tidsperspektivet for dette».<ref name=reg01 /> Forsøksordningen ble gjentatt i 12 kommuner ved lokalvalget 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/prosjekter/e-valg-2011-prosjektet/id597658/|tittel=E-valgforsøket|besøksdato=20. april 2015|utgiver=Regjeringen.no|forfatter=Kommunal- og moderniseringsdepartementet|språk=norsk|utgivelsesdato=2013}}</ref>

=== Valgdag ===
I motsetning til de fleste andre land der den lovpålagte valgdagen er vanligvis søndag, avstemmer man i Norge på mandag (sammenlign: Danmark på tirsdag, Island på lørdag; i Sverige, Finland og de baltiske statene avstemmer man på søndag).

=== Klagerett ===
Alle med stemmerett har klagerett og kan klage på «forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget», både [[stortingsvalg]] og [[kommune- og fylkestingsvalg]].<ref name=hovedtrekk01>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/krd/Veiledninger-og-brosjyrer/2005/den-norske-valgordningen-i-hovedtrekk.html?id=88359|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet|forfatter=Regjeringen Bondevik II|utgivelsesdato=26. april 2005|språk=norsk|tittel=Den norske valgordningen i hovedtrekk|besøksdato=29. juni 2011}}</ref><ref>{{Kilde www|utgiver=Lovdata|utgivelsesdato=2002|url=http://lovdata.no/all/tl-20020628-057-013.html#13-1|tittel=Valgloven|kommentar=§ 13-1 og § 13-2: ''Klage ved stortingsvalg'' og ''Klage ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg''|besøksdato=29. juni 2011}}</ref> Det er [[Riksvalgstyret]] som behandler klagene, men Stortinget er klageinstans når det gjelder «klager om stemmerett og retten til å avgi stemme».<ref name=hovedtrekk01 /> [[Kommunal- og regionaldepartementet]] er klageinstans for klager vedrørende kommune- og fylkestingsvalg.<ref>Valgloven § 13-2 fjerde ledd.</ref> Her har departementet endelig bestemmelsesrett og dermed kan ikke klagene bringes inn for domstolene til overprøving.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/valgordningen/den-norske-valgordningen-i-hovedtrekk--s.html?id=570513|tittel=Den norske valgordningen i hovedtrekk - Klage|besøksdato=29. juni 2011}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>