Redigerer Urbaniseringen av Norge (avsnitt)

=== Kommunesammenslåinger på 1960-tallet ===
I 1945 hadde Norge 744 kommuner og i 1975 var det 454, med flest endringer iverksatt i 1964 da det på ett år ble 150 færre kommuner. Til sammenligning gikk Sverige fra 2498 til 282 i samme periode.<ref name="Stugu">{{Kilde artikkel|tittel=Etterkrigstidas kommunereform - eit oversyn|publikasjon=Heimen|doi=10.18261/ISSN1894-3195-2015-04-03|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1894-3195-2015-04-03|dato=2015|fornavn=Ola Svein|etternavn=Stugu|serie=|språk=no|bind=52|hefte=4|sider=311–324|issn=0017-9841|besøksdato=2024-01-01}}</ref> I 1957 var 64 bykommuner og 680 landkommuner.<ref>[[Melding til Stortinget|St.meld. nr. 32]] (1994–95) ''Kommune- og fylkesinndelingen'' [https://web.archive.org/web/20050323142724/http://www.odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/stmeld/016051-040005/ved004-bn.html Vedlegg 4. Dokumentasjon vedrørende kommuneinndelingen], Ot.prp. nr. 41 (2000–2001) ''Om lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)'' [http://www.regjeringen.no/nn/dep/krd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/Odelstingsproposisjonar/20002001/otprp-nr-41-2000-2001-/2.html?id=163986 kapittel 2].</ref><ref name="Stugu" /> I 1950 hadde 13 byområder mer enn 30 % av befolkningen utenfor selve bykommunen, i 1961 var dette situasjonen for 31 byer. De som flyttet til forstader i nabokommunen hadde ofte høyere inntekt enn de som ble boende i byen. Bykommunene ønsket utvidelser både for å styre utbygging og for å få hånd om skatteinntektene. Så lenge bykommunene sto utenfor fylkeskommunen svekket utvidelse av bykommunene fylkeskommunen.<ref name="Stugu" /> 

I 1960-årene pågikk en del [[kommunesammenslåing]] på bakgrunn av [[Schei-komiteen|Schei-komiteens]] arbeid.<ref name="Hammerborg" /> I mange tilfelle ble små byer slått sammen med sine arealmessige større og mer landlige omegnskommuner. Prinsippet med denne reformen var at bykommunene ble slått sammen med tilliggende landkommune i sin helhet. Ved tidligere byutvidelser var det som regel deler av landkommunen som ble overført til bykommunen for å gi arealer til bymessig bebyggelse. Den første sammenslåingen var Haugesund og [[Skåre]] i 1958 før relasjonen til fylkeskommunen var avlart og denne sammenslåingen ble utgangspunkt for etterfølgende diskusjoner i Norge.<ref name="Hammerborg" /> I slike tilfelle var det ofte byen som var mest kjent og omegnskommunen som ga den nye kommunen sitt preg. Løsningen ble ofte at byen ga den nye kommunen sitt navn, samtidig som byen mistet sin bystatus. 

Den tidligere kjøpstaden Drøbak mistet sin bystatus og ble en del av [[landkommune]]n Frogn i 1962. Den tidligere kjøpstaden Brevik ble en del av Porsgrunn i 1964. Kjøpstaden [[Levanger]] ble slått sammen med Skogn i 1962, mistet sin formelle bystatus, men ga navn til den nye kommunen. [[Steinkjer]] ble i 1964 slått sammen med omkringliggende landkommuner og beholdt til forskjell fra Levanger sin formelle bystatus.<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring | isbn = 8258302612 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102500009 | side = }}</ref>

De små bykommunene [[Tvedestrand]] og [[Lillesand]], som tidligere hadde status som ladesteder, ble slått sammen med landkommunene [[Holt (Tvedestrand)|Holt]] og [[Vestre Moland]], resultatet ble landkommuner med navnet Tvedestrand (i 1960) og Lillesand (i 1964).

De tidligere ladestedene [[Kopervik]] og [[Skudeneshavn]] ble deler av kommunen [[Karmøy]] i 1965. Bergen ble i 1974 slått sammen med landkommunen [[Åsane]] og samtidig innlemmet i [[Hordaland]]. Fra 1975 var det direkte valg til [[Fylkesting|fylkestinget]].<ref name="Stugu" />