Redigerer Ur (Mesopotamia) (avsnitt)

== Arkeologi ==
[[Fil:OLD tar (like our cement or mortar) but 2500 - 6000 y.o..JPG|thumb|Mørtel av asfalt blant mursteinene i Ur.]]
[[Fil:Ur excavations (1900) (14767185992).jpg|thumb|Runde grupper av murstein utgravd i 1900.]]
[[Fil:Ur from the Air.jpg|thumb|Flyfoto av Ur i 1927.]]
I 1625 ble stedet besøkt av den italienske reisende [[Pietro Della Valle]] som nedtegnet tilstedeværelsen av murstein fra oldtiden med inskripsjoner av merkelige symboler, sementert sammen med asfalt, foruten stykker av svart marmor som også hadde inskripsjoner og som synes å være segler.<ref>[http://www.iranicaonline.org/articles/della-valle «Della Valle, Pietro»], ''Encyclopædia Iranica''</ref>

Europeiske arkeologer identifiserte ikke Tell el-Muqayyar som oldtidens Ur før Henry Rawlinson klarte å dechiffrerte en del murstein fra dette stedet som hadde blitt fraktet til England av [[William Loftus]] i 1849.<ref>Crawford (2015): ''Ur: The City of the Moon God'', s. 3.</ref>

Stedet ble første gang utgravd i 1853 og 1854, på vegne av British Museum og med instruksjoner av [[Foreign and Commonwealth Office|det britiske utenriksdepartementet]], av John George Taylor, britisk visekonsul ved [[Basra]] fra 1851 og 1859.<ref>Taylor, J.E. (1855): [https://archive.org/details/jstor-25228658 «Notes on the Ruins of Muqeyer»], ''Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland'', bind 15, s. 260-276</ref><ref>Taylor, J.E. (1855): [https://archive.org/details/jstor-25228662 «Notes on Abu Shahrein and Tel-el-Lahm»], ''Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland'', bind 15, s. 404-415. [I de relevante publikasjonene er John George Taylor feilaktig listet som J.E. Taylor].</ref><ref>Sollberger,  E. (1972): «Mr. Taylor in Chaldaea», ''Anatolian Studies'', '''22''', s. 129-139</ref> Taylor avdekket den store zigguraten i Ur og en struktur med hvelving som senere ble identifisert som en del av «Dommens port».<ref name="Crawford_4">Crawford (2015): ''Ur: The City of the Moon God'', s. 4.</ref>

De fire hjørnene av zigguratens øverste etasje fant Taylor leirsylindere som hadde en inskripsjon av Nabonidus (Nabuna`id), den siste konge av Babylon (539 f.Kr.), avsluttende med en bønn for hans sønn Belshar-uzur (Bel-ŝarra-Uzur), den [[Belsassar]] fra [[Daniels bok]]. Bevisene ble funnet før restaureringene av zigguraten av [[Ishme-Dagan]] av Isin og [[Shu-sin]] av Ur, og av Kurigalzu, en kassittkonge av Babylon på 1300-tallet f.Kr. Nebukadnesar hevdet også å ha gjenoppbygd tempelet.

Taylor utgravde ytterligere en interessant babylonsk bygning, ikke langt fra tempelet, en del av babylonsk [[nekropolis]]. Alt over byen fant han rikelige mengder av graver fra senere perioder. Tilsynelatende hadde Ur, grunnet dens hellighet, blitt en yndet sted for begravelser. Selv etter at stedet hadde opphørt å være bebodd, fortsatte det å bli brukt som nekropolis.

Typisk for denne tiden ødela Taylors utgravninger informasjon og gjorde stedet utsatt for ytterligere ødeleggelser. Innfødte i nærheten begynte å benytte de 4000 år gamle mursteinene og flisene for egne midlertidige byggverk de neste 75 årene mens stedet lå uten tilsyn<ref name="Woolley">Woolley, Leonard (1965): ''Excavations at Ur: A Record of Twelve Years' Work'', Apollo, ISBN 0-8152-0110-9.</ref> etter at British Museum hadde besluttet å prioritere arkeologi i Assyria.<ref name="Crawford_4"/>
Etter Taylor ble stedet besøkt av tallrike reisende, og bortimot alle beskrev at de fant levninger fra babylonsk oldtid, steiner med inskripsjoner og andre levninger, liggende åpent på overflaten. Stedet ble betraktet som rikt på levninger og relativt lett å utforske. Etter en del sonderinger ble gjort i 1918 av [[Reginald Campbell Thompson]], ble H.R. Hall satt av British Museum i 1919 til å arbeide for en sesong, og han la grunnarbeidet for mer omfattende undersøkelser i årene som kom.<ref>Hall, H.R. (1923): «Ur and Eridu: The British Museum Excavations of 1919», ''Journal of Egyptian Archaeology'', '''9''' (3/4), s. 177-195</ref><ref>Hall, H.R. (1925): «The Excavations of 1919 at Ur, el-'Obeid, and Eridu, and the History of Early Babylonia», ''Man'', Royal Anthropological Institute of Great Britain and Ireland, '''25''', s. 1-7</ref>

Utgravninger fra 1922 til 1934 ble finansiert av British Museum og [[University of Pennsylvania|Universitetet i Pennsylvania]] i fellesskap og ledet av arkeologen [[Charles Leonard Woolley]].<ref name="Woolley"/><ref>Woolley, Leonard (1946): ''Ur: The First Phases'', Penguin</ref><ref>Woolley, Leonard og Moorey, P.R.S. (1982): ''Ur of the Chaldees: A Revised and Updated Edition of Sir Leonard Woolley's Excavations at Ur'', Cornell University Press, ISBN 0-8014-1518-7.</ref> Totalt 1 850 graver ble avdekket, inkludert 16 som ble beskrevet som «kongelige graver» ved at de inneholdt mange verdifulle gjenstander, blant annet «Urs standart» (se illustrasjon).<ref>[https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Standart&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «standart»], ''Bokmålsordboka''</ref> De fleste av de kongelige gravene var datert til rundt 2600 f.Kr. Funnene omfattet også en grav av en dronning som ikke hadde blitt plyndret, antatt å ha vært dronning [[Puabi]],<ref>Dronning Puabi er også transkribert som Pu-Abi og formelt som Shub-ab.</ref> navnet er kjent fra en sylindersegl som ble funnet i graven, skjønt det er to andre segler, forskjellige og uten navn som også ble funnet i graven. Mange andre mennesker hadde blitt gravlagt sammen med henne, antagelig i form av menenskeofring. I nærheten av zigguraten ble det avdekket tempelet E-nun-mah og bygningene E-dub-lal-mah (bygget for en konge), E-gi-par (bolig for yppersteprestinnen) og E-hur-sag (tempelbygning). Utenfor tempelområdet ble det funnet mange his for hverdagsliv. Utgravninger ble også gjort nedenfor laget til de kongelige gravene: en 3,5 meter tykt lag av løs leire ([[alluvium]]) dekket levninger av en eldre bosetning, blant annet keramikk fra [[Ubaidperioden]], det første stadiet av bosetning i sørlige Mesopotamia. Woolley skrev senere mange artikler og bøker om disse oppdagelsene.<ref>Beck, Roger B.; Black, Linda; Krieger, Larry S.; Naylor, Phillip C.; Shabaka, Dahia Ibo (1999): ''World History: Patterns of Interaction''. Evanston, IL: McDougal Littell. ISBN 0-395-87274-X.</ref> En av Wooleys assistenter på stedet var arkeologen [[Max Mallowan]]. Oppdagelsene av de kongelige gravene ble en sensasjon i overskriftene i løsavisene i verden over. Av den grunn ble det mange besøkende som ble trukket mot ruinene av den gamle byen. En av disse kulturturistene var den berømte [[Agatha Christie]] og resultatet av hennes besøk og møtet med Max Mallowan var at de senere ble gift. På denne tiden var stedet tilgjengelig fra Bagdadbanen, jernbanen som ble strukket mellom Persiabukten og Istanbul, fra et stopp som på engelsk ble kalt «Ur Junction».<ref>Crawford (2015): ''Ur: The City of the Moon God'', s. p. 5. Sitat: «It used to be close to the Basra to Baghdad railway, part of the proposed Berlin to Basra line that was never completed. It was possible to get off the train from Baghdad at the grandly named Ur Junction, where a branch line turned off to Nasariyah, and drive a mere two miles across the desert to the site itself, but the station was closed sometime after the Second World War, leaving a long, hot journey in a four-wheeled vehicle as the only option.»</ref>

Da de kongelige gravene i Ur først ble oppdaget var det ingen forestilling om hvor store de egentlig var. Arkeologene begynte gravingen i to grøfter midt i ørkenen for å se om de fant noe som gjorde det verd å grave videre. De var opprinnelig delt i to lag; lag A og B tilbrakte de første månedene med å grave en avlang grøft og fant bevis på graver ved å samle sammen små stykker av gullsmykker og keramikk. Woolley kalte disse for «gullgrøften».<ref>[https://www.metmuseum.org/toah/hd/urrg/hd_urrg.htm «Ur: The Royal Graves»], ''Heilbrunn Timeline of Art History''</ref><ref>[http://www.mesopotamia.co.uk/tombs/story/page05.html «Story»], ''The Royal Tombs of Ur''</ref> Ved slutten av andre sesong var det avdekket en slags gårdsplass, omgitt av mange rom. I den tredje sesongen ble det avdekket det største funnet, en bygning som er antatt å ha blitt reist på ordre av kongen, og en andre bygning hvor yppersteprestinnene hadde sin bolig. Etter fjerde og femte sesong var det avdekket så mange objekter at det meste av tiden ble benyttet til nedtegnelser av funnene framfor å grave etter flere. Bortsett fra smykker av gull og keramikk, var det en del [[lyre]]r, betraktet som verdens eldste bevarte strengeinstrumenter, over 4 500 år gamle.<ref name="Queen_Lyre">[https://www.britishmuseum.org/research/collection_online/collection_object_details.aspx?objectId=368339&partId=1 «Queen's Lyre»], ''British Museum''.</ref> Det ble funnet tre lyrer og en [[harpe]].<ref>Taylor, Bill: [http://www.spanglefish.com/BillTaylor/index.asp?pageid=69109 Golden Lyre of Ur] {{Wayback|url=http://www.spanglefish.com/BillTaylor/index.asp?pageid=69109 |date=20110611002548 }}, ''Spanglefish''</ref> Dekorasjonene på lyrene representerer gode eksempler på utsøkt mesopotamisk hoffkunst for perioden.<ref>Aruz, Joan; Wallenfels, Ronald, red. (2003): [https://www.metmuseum.org/art/metpublications/Art_of_the_First_Cities_The_Third_Millennium_BC_from_the_Mediterranean_to_the_Indus ''Art of the First Cities: The Third Millennium B.C. from the Mediterranean to the Indus''], New York: The Metropolitan Museum of Art.</ref> En av de mest betydningsfulle objektet var «Urs standart».

Mot slutten av sjette sesong var det utgrav 1850 graver og bedømt 17 av dem til å være kongelige.<ref name="mesopotamia">[http://www.mesopotamia.co.uk/tombs/explore/exp_set.html «Royal Tombs of Ur»], ''Mesopotamia.co.uk''</ref> Woolley hadde ferdigstilt hans arbeid med de kongelige gravene i 1934. På innsiden av dronning Puabis grav var det en kiste i midten av rommet. Under denne var det et hull i bakken som førte til hva som er kalt for «Kongens grav» (PG-789). Det var antatt å være en kongegrav ettersom det var lokalisert i nærheten av dronningens. I kongegraven var det 63 ledsagere som alle var utstyrt med kobberhjelmer og sverd, antagelig den hæren han hadde med seg til underverden. Et stort ble rom ble avdekket, PG-1237, som fikk den mer populistiske tittelen «Den store dødsgropen».<ref name="mesopotamia"/> Rommet hadde 74 døde levninger, 68 av dem var av kvinner. Det var kun to gjenstander i graven, begge var lyrer.

Det meste av funnet som ble avdekket i Ur er oppbevart i British Museum og i Museum for arkeologi og antropologi ved Universitetet i Pennsylvania (Penn Museum). Våren 2011 ble utstillingen «Iraks oldstidsfortid» åpnet som inneholdt mange av de mest berømte gjenstandene fra kongegravene i Ur.<ref>[http://www.penn.museum/sites/iraq/ «Iraq's Ancient Past: Rediscovering Ur's Royal Cemetery»], ''Penn Museum''</ref> Før denne utstillingen hadde Penn Museum sendt mange av de kjente gjenstandene på utstillingstur kalt «Skatter fra kongegravene i Ur». Den reiste mellom åtte amerikanske museer, inkludert de i Cleveland, Washington og Dallas, og endte i Detroit i mai 2011.

I 2009 ble det oppnådd en avtale mellom et fellesgruppe fra Universitetet i Pennsylvania og Irak på å gjenoppta det arkeologiske arbeidet i Ur.<ref>[https://www.rferl.org/a/American_Archeologists_To_Excavate_In_Iraq/1604648.html «Archaeologists To Excavate In Iraq»], ''RadioFreeEurope''</ref>>