Redigerer Trøndelag (avsnitt)

===Trøndelag i Danmark-Norge (1537–1660)===

[[Steinvikholmen]] brenner i 1542, men blir gjenoppbygd og restaurert som rennessanseslott. Steinvikholmen blir sammen med [[Erkebispegården]] oppgradert til residensslott for Kongen og lensherren.

[[Jemtland og Herjedalen]] har i likhet med Hålogaland fra gammelt ligget i forbund med Trøndelag. Herjedalen hadde helt siden middelalderen ligget under [[Nidaros erkebispedømme]], og frem til freden i Brømsebro vært en del av Trondhjems len. Jamtland hadde derimot en tid blitt kirkelig underlagt erkebiskopen i Uppsala. 

'''Den Nordiske 7-årskrig (1563–1570)'''  I 1564 under [[den nordiske syvårskrigen]] hadde den svenske kongen (Kong [[Erik XIV]]) for første gang nådd Trondheim via Jamtland under franskmannen [[Claude Collart]] s kommando. [[Steinvikholmen]] var under beleiring og svenskene behersket høydedraget over Singsaker ( omtrent der [[Kristiansten festning]] er i dag). Felttoget var ikke vellykket og resulterte ikke i noen varig makt. Ved [[freden i Stettin]] i 1570 var Jamtland igjen kirkelig underlagt Nidaros.<ref name=Rustkammeret>kildemateriale fra Rustkammerets samling</ref>

I 1571 utnevner [[Frederik II av Danmark og Norge|Fredrik II]] Ludvik Munk til lensherre over Trøndelag, Jamtland og Herjedalen. Han blir stattholder i 1577, men avsatt etter misnøye fra Trønderske bønder i 1583. 

'''Kalmarkrigen (1611–13)'''  I 1611 hadde riksråd [[Jens Bjelke]] iverksatt et felttog mot Jamtland. Felttoget var lite ærerikt for de trønderske styrkene. Troppene var dårlig organisert og det endte med tilbaketrekking.<ref name=Rustkammeret/>

I 1613 beordret Christian IV at Steinvikholm slott skulle ødelegges.

En ny hærordning ble etablert i 1628. [[Trondhjemske regiment]] "De Nordenfjeldske Dragonregimenter", til offiserene ble det importert svenske halvblodshester, øvrige kavaleri ble forsynt med hester fra gårdene.<ref name=Rustkammeret/>"Nordenfjeldske infanteri regiment"

'''Hannibalfeiden (1643–45)''' Trønderske soldater fra de Nordenfjeldske Dragonkompagnier inntok [[Frösö skanse|Frøsø skanse]] i 1644, og ble av jamtene mottatt som befriere. Danmark-Norge sin periode som den førende stormakt i Norden gikk mot slutten. Til tross for militær seier ble Jamtland og Herjedalen sammen med Halland, Gotland og Øsel avgitt til Sverige i 1645 ved [[freden i Brømsebro]].<ref name=Rustkammeret/>

[[Røros kobberverk]] ble etablert i 1644, året etter ble [[Røros]] grenseby (se ovenfor under [[freden i Brømsebro]]).

'''Bjelke/Krabbefeiden 1657–1660'''  Trønderske soldater erobret på nytt Jamtland og Herjedalen i 1657. Erobringen resulterte ikke i noen varig makt på tross av militære seire.

I 1658 ble Trøndelag avgitt til Sverige sammen med [[Nordmøre]], [[Romsdal]] og [[Bohuslän]] som en følge av [[freden i Roskilde]]. Gjenerobringen av [[Trondhjems len]] fant sted i 1660, og [[freden i København]] stadfestet at regionen igjen var en del av Danmark-Norge.

En skal da huske at {{formatnum:2000}} menn helt ned i 15-årsalderen hadde blitt tvangsvervet til den svenske hæren, og sendt for å kjempe i svenskekongens kriger mot [[Polen]] og [[Brandenburg]].

Kong [[Karl X Gustav]] hadde fryktet at trønderne skulle lykkes i å mobilisere mot den svenske okkupasjonen, og fant det derfor betimelig å holde en stor del av de stridbare mennene borte fra sine hjem. Det var bare rundt en tredjedel av de tjenestegjørende mennene som noensinne vendte tilbake hjem; noen av dem ble tvunget til å bosette seg i datidens svenskkontrollerte [[Estland]], med bakgrunn i tankegangen om "splitt og hersk". 

Et betydelig antall trønderske soldater tjenestegjorde allerede før [[freden i Roskilde]] i den dansk-norske hæren, som resultat av den svenske tvangsvervingen var et betydelig innhogg i den mannlige delen av befolkningen i landsdelen. Konsekvensene ble skrekkelige for den trønderske befolkningen; mange av gårdene hadde ikke nok folk til å gjennomføre høstingen, og hungersnød rammet flere steder. Hundrevis av mennesker sultet til døde, og langt flere ble rammet av sykdom.

Det tok mange år før Trøndelag igjen kunne reise seg fra tapene, og blant enkelte trønderske historikere er dette kjent som det trønderske folkemordet.<ref>{{cite book|author= Alsaker, Kinn; Sognnes, Kalle; Stenvik, Lars; Skevik, Olav & Røskaft, Merete |title= Trøndelags historie; bind 2. 1350–1850 |publisher= Tapir Akademisk Forlag |year= 2005 |isbn=8251920019}}</ref> 

En annen direkte effekt av at Trøndelag og Trondheim stadig var utsatt for krigshandlinger var minsket handel over Trondheim, og økt handel over Bergen. [[Fredrik III]] tok grep om handelspolitikken, og hanseatene fikk handelsforbud nord for Bergen. Kongemakten tok hånd om norgeshandelen og skatteinntektene herfra, og en betydelig andel ble igjen lagt over de Trondhjemske handelshus.

Skjønt det svenske styret var kortvarig (1658–1660), skulle det vise seg å ha stor betydning for den langsiktige utviklingen av Trøndelag. Det svenske styret hadde av flere grunner blitt oppfattet som ugunstig, bl.a. av en vesentlig skatteøkning. Okkupasjonen og gjenerobringen (1660) ble derfor også en slags svenneprøve på Trøndernes "nasjonale sinnelag" – dansk eller svensk. 

Samme år som de Nordenfjeldske Dragonregimenter gjenerobret Trøndelag under Jørgen Bjelkes kommando, så gjorde Fredrik III statskupp og innførte kongelig enevelde.

Misnøyen med det svenskestyret i Trøndelag ble ved politisk kløkt utnyttet av [[Fredrik III]], som forsto at trøndernes sinnelag var kritisk i forhold til konserveringen av den norske delen av den eneveldige unionsstaten. 

[[Ove Bjelke]] deltok i kongehyllingen av [[Fredrik III]] i 1661. Begivenheten som er den andre i rekken, fant sted på nyutbygde [[Akershus festning]].