Redigerer Thutmose III (avsnitt)

=== Monumentale byggverk ===
[[Fil:Sculpture of Thutmose III, with the god Montu-Ra and goddess Hathor, 18th Dynasty, from temple of Amun-Ra at Karnak, housed in the British Museum.jpg|thumb|Skulptur av Thutmose III, med guden Montu-Ra og gudinnen Hathor (noe skadd), fra tempelet til Amon-Ra ved Karnak, i dag i [[British Museum]].]]
Thutmose III var en stor byggherre og reiste over femti templer, men flere av disse har gått tapt og er kun kjent via omtale i skriftlige nedtegnelser.<ref name="Lipinska"/> Han bestilte også bygging av mange graver for adelen, som ble framstilt med større håndverksmessig dyktighet enn noen gang tidligere. Hans styre var også en periode med store stilistiske endringer innenfor skulptur, maleri og relieff knyttet til konstruksjon, men en del av denne kunstneriske prosessen begynte allerede under Hatshepsut.

==== Kunstnerisk utvikling ====
[[Fil:Crown of Thutmose III's 3 foreign wives from Wady Gabbanat el-Qurud.jpg|thumb|left|En krone fra graven til Menhet, Menwi og Mertis.]]
[[Fil:Glaskelch Thutmosis III.jpg|thumb|Glassframstillingen ble bedre under styret til Thutmose III og denne koppen bærer hans navn.]]
[[Fil:ThutmosesIII-RaisingObelisks-Karnak.png|thumb|Framstilling av Tuthmose III i Karnak som holder en ''hedj''-klubbe og et ''sekhem''-septer, stående foran to obelisker han hadde reist der.]]

Thutmoses arkitekter og kunstnere viste et kontinuitet med den formelle stilen til tidligere faraoer, men videreutviklingen av denne skilte ham ut fra hans forgjengere. Selv om han fulgte den tradisjonelle reliffstilen for det mest av hans styre, begynte han etter hans 42. regjeringsår framstille seg selv med ''[[Deshret]]'', den røde kongekrone av [[Nedre Egypt]], og en ''šndyt''-kilt, en uovertruffen stil.<ref name="Lipinska_403">Lipinska (2001), s. 403.</ref> Arkitektonisk var hans bruk av søyler også i en uovertruffen stil. Han bygde Egypts eneste kjente sett av heraldiske søyler, to store søyler stående alene framfor å være en del av sett som støttet et tak.<ref name="Lipinska_402">Lipinska (2001), s. 402.</ref> Hans jubileumshall var også revolusjonerende i egyptisk sammenheng og er utvilsomt den eldste kjente bygning bygd i stilen av en [[basilika]], «kongelig søylehall».<ref name="Lipinska_402"/> Selv om det ikke er direkte en del av hans monumenter, synes det som om Thutmoses kunstnere hadde lært seg kunsten å gjøre glass, utviklet tidlig i 18. dynasti, for å framstille drikkebeholdere ved den kjerneformet framstillingsmetoden.<ref>Honey, W.B. (Apr. 1941): «Review of Glass Vessels before Glass-Blowing by Poul Fossing», ''The Burlington Magazine for Connoisseurs'', s. 135.</ref> Det er den eldste metoden for framstilling av glassbeholdere og hvor glasshåndverkeren formet beholderens form rundt en kjerne av keramisk materiale, og tvinnet tråder av varmt glass rundt denne, la til håndtak og kant, før beholderen ble kjølnet og kjernen ble fjernet.<ref>[https://www.khanacademy.org/partner-content/getty-museum/antiquities/ancient-glassmaking/a/glassmaking-history-and-techniques «Glassmaking: history and techniques»], ''Khanacademy.org''</ref>

==== Karnak ====
Thutmose besluttet å gi langt mer oppmerksomhet til [[Karnak]] enn noe annet sted. I Iput-isut, tempelet i sentrum av stedet, ombygget hans søylehallet til sin bestefar Thutmose I, tok fra hverandre det røde kapellet til Hatshepsut, bygget den fjerde [[pylon]], og en helligdom for Amons hellige [[Bark (skip)|bark]] i dets sted, og bygde et forkammer foran det hvor taket ble støttet av hans heraldiske søyler.<ref name="Lipinska_402"/><ref>O'Connor, David & Cline, Eric H. (2006): [https://books.google.no/books?id=eqHKDKo3cVsC&pg=PA199&dq=Thutmose+III+heraldic+pillars&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj5vtbAmZvdAhVihaYKHXbsB9YQ6AEIMDAB#v=onepage&q=Thutmose%20III%20heraldic%20pillars&f=false ''Thutmose III: A New Biography''], s. 199</ref> Han bygget [[temenos]]vegg rundt det sentrale kapellet som inneholdt mindre kapeller, sammen med verksteder og lagerrom.<ref name="Lipinska_402"/> Øst for hovedhelligdommen bygget han en jubileumshall for å feire sin [[sedfestival]]. Hovedhallen var bygget som en basilika med rekker av søyler som støttet taket på hver side av midtgangen. De to sentrale rekken var høyere enn de andre for skape vinduer hvor taket var delt.<ref name="Lipinska_402"/> To av de mindre rommene i tempelet inneholdt relieffer som viste fram undersøkelsen av planter og dyr i Kanaan som ble utført på hans tredje kampanje.<ref>Grimal (1988), s. 302.</ref>

Øst for Iput-Isut reiste han et annet tempel dedikert [[Aton]] og hvor han ble avbildet mens han mottok guddommens støtte.<ref name="Grimal_303"> Grimal (1988), s. 303.</ref> Det var på innsiden av dette tempelet at Thutmose planla å reise sitt ''tekhen waty'', eller «unike obelisk».<ref name="Grimal_303"/> Denne var formgitt til å stå alene framfor som den ene delen av et par, og er den høyeste [[obelisk]] noen gang som har blitt vellykket hogd ut. Den ble imidlertid ikke reist av denne farao, men av [[Thutmose IV]] 35 år senere.<ref> Breasted (1906), s. 330.</ref> Senere ble den tatt og fraktet til Roma av keiser [[Konstantius II]] og er nå kjent som [[Lateranobelisken]]. I 390 e.Kr. fikk den kristne keiser [[Theodosius den store|Theodosius]] tatt en obelisk fra tempelet i Karnak og fraktet den til [[Østromerriket]]s hovedstad [[Konstantinopel]] hvor den ble reist på nytt på byens [[At Meydani|Hippodrom]]. Den er nå kjent som [[Theodosius’ obelisk]]. Således er to obelisker fra Thutmoses tempel i Karnak tatt og står i hver av de historiske hovedstedene til Romerriket.

Thutmose satte også i gang byggeprosjekter sør for hovedtempelet mellom helligdommen til Amon og tempelet til [[Mut]].<ref name="Grimal_303"/> Umiddelbart sør for hovedtempelet bygde han sjuende [[pylon]] ved nord-sør-veien som hadde ankomst til tempelet mellom fjerde og femte pyloner. Det ble bygget for bruk under hans jubileum og ble dekorert med scener og inskripsjoner om hans beseirete fiender. Han plasserte kongelige kjempestatuer på begge sider av pylonen og plasserte ytterligere to obelisker på sørsiden foran inngangsporten.<ref name="Grimal_303"/> Sokkelen til den østlige obelisken står fortsatt, men den vestlige obelisken ble transport til hippodromen i [[Konstantinopel]], som nevnt over.<ref name="Grimal_303"/> Lengre sør langs veien ferdigstilte han den åttende pylon, som Hatshepsut allerede hadde påbegynt.<ref name="Lipinska_402"/> Øst for veien fikk han gravd opp og dannet en hellig innsjø på rundt 76 ganger 122 meter, og plasserte en annen barkhelligdom i [[alabast]] i nærheten.<ref name="Lipinska_402"/> Han beordret de kongelige kunstnere til avbilde hans omfattende samlinger av [[fauna]] og [[flora]] i hans [[Den botaniske hage til Thutmose III|botaniske hage]]. Her ble den guddommelige skapelses- og fornyelseskraften bekreftes magisk og kultisk i forbindelse med den kongelige skapelsesgarantien, og som framgår i de mange framstillingene av flora og fauna.<ref> Schulz (2007), s. 158</ref>

==== Grav ====
[[Fil:Egypt.KV34.04.jpg|thumb|250px|left|En scene fra ''[[Amduat]]'' på veggene til graven til Thutmose III, [[KV34]]. Merk de skisseaktige illustrasjonene som stilmessig går sammen med hieroglyfene.]]
Thutmoses grav (KV34) ble gjenoppdaget av [[Victor Loret]] i [[1898]]. Den var hogd ut av berget helt sør i [[Kongens dal]]. Arkitekturen til KV34 representerer en overgang i formgivningen til en kongelig grav. Den benytter en plantegning som er typisk for gravene til 18.dynasti med en skarp sving i forværelset før gravkammeret. En bratt ankomst gir tilgang til en korridor, et forkammer med sentral nedstigning og en andre korridor som fører til et brønnkammer.<ref name="thebanmappingproject">[http://www.thebanmappingproject.com/sites/browse_tomb_848.html «KV 34 (Thutmes III)»] {{Wayback|url=http://www.thebanmappingproject.com/sites/browse_tomb_848.html |date=20160304112240 }}, ''Theban Mapping Project''</ref> Bortenfor denne er et forkammer som er [[Trapes (geometri)|trapesfomet]] med to sentrale søyler og en trapp i den nordlige enden som går videre til selve gravkammeret, som er formet som en [[kartusj]]. Steinsarkofagen som Thutmoses lik var plassert i var fortsatt tilstede, men skadet av gravplyndrere.<ref name="thebanmappingproject"/>

En fullstendig versjon av ''[[Amduat]]'', en viktig gravtekst fra det nye riket, er i forværelset og var således den første grav hvor egyptologene fant den komplette teksten. Gravkammeret med sine to søyler, ovalformet som en kartusj, hadde et tak dekorert med stjerner, noe som symboliserte grotten til solguden [[Sokar]]. Midt i gravkammeret er en stor sarkofag i rød [[kvartsitt]], også formet som en kartusj. På de to søylene i midten av kammeret er det avsnitt fra ''[[Ra-litaniet]]'' (eller ''Bønnebok til [[Ra (gud)|Ra]]''), en tekst som feiret den senere solguden, og som identifiseres med farao på denne tiden. På den andre søylen er et meget spesielt bilde som framstiller Thutmose III som blir ammet av gudinnen [[Isis]], forkledd som et tre.<ref name="Baym"> [http://www.crystalinks.com/Thutmose_III.html «Thutmose III»], ''Crystalinks.com''</ref>

Veggene var dekorert i en framstilling som stilistisk var preget av forenkling og skjematisk, og som etterlignet en håndskrift som var mer forventet å se i gravskrift på papyrus enn på en overdådig veggdekorasjon for en kongegrav. Fargeleggingen var tilsvarende forenklet, utført i enkle svarte figurer fulgt av tekst på en lys bakgrunn hvor det som ble framhevet var farget i rødt eller lyserødt. Dekorasjonene avbildet farao som støttet gudene i å beseire [[Apep]], kaoset slangegud, derav hjelpe å sikre den daglige gjenfødselen til solen foruten også faraos egen gjenoppstandelse.<ref> Pemberton (2004), s. 61.</ref>

==== Vandaliseringen av Hatshepsuts monumenter ====
[[Fil:Hatshepsut Temple.jpg|thumb|Djeser-Djeseru er hovedbygningen i [[Hatshepsut]]s dødstempelkompleks ved [[Dayr al-Bahri]]; formgitt av Senemut, bygningen er et eksempel på perfekt symmetri som går forut [[Parthenon]] i [[Athen]], og var det første bygningskompleks som ble reist på stedet hun valgte, og som er en del av Tebens nekropolis.]]
Det eksisterte lenge en generell teori at etter hennes ektemann Thutmose II døde, tok Hatshepsut tronen fra Thutmose III. Selv om han var medregent ved denne tiden spekulerte tidlige historikere at Thutmose III aldri tilga sin stemor for å ha nektet ham tilgang på Egypts trone for de første to tiårene av sitt styre.<ref>Shaw & Nicholson (1995), s. 120.</ref> Etter rundt tjue år etter Hatshepsuts død begynte Thutmose III å utslette minne om henne som farao. Hennes statuer ble ødelagt og bilder og navnkartusjer ble slettet. Det synes som om han tenkte å bruke hennes tempel som helligdom for Amon og Hathor. Bildene av henne ble hugget ut og navnet erstattet av navnet til Thutmose II eller sitt eget, men planene ble forkastet og i siste regjeringsår opprettet Thutmose III et nytt bygg på en høyere beliggenhet.<ref> Schulz (2007), s. 186</ref> 

Tradisjonelt har dette blitt tolket som ''[[damnatio memoriæ]]'', et romersk begrep hvor en person fordømmes ved å slettes for de historiske opptegnelser og minne. Imidlertid har denne teorien blitt revidert etter at det oppsto spørsmål hvorfor Hatshepsut ville ha latt en krenket arving få kontroll over hæren, hvilket er kjent at hun gjorde. Dette synet er støttet ved det faktum at det ikke finnes noe sterkt bevis som kan vise at Thutmose III søkte å kreve tronen. I tillegg er det faktum at de monumentene som Hatshepsut reiste ikke ble ødelagt før opptil 25 år etter hennes død, sent i regjeringstiden til Thutmose III da han var en aldrende mann. Han var da i et annet medregentskap, denne gangen med sin sønn, som ble farao [[Amenhotep II]], som det er kjent at han forsøkte å identifisere verkene til Hatshepsut som sine egne. I tillegg ble Thutmose IIIs dødstempel bygget rett ved siden av Hatshepsuts, noe som ikke ville ha skjedd om Thutmose III hadde en uvilje mot henne. Forskning ved blant annet Charles Nims og Peter Dorman har funnet ut at vandaliseringen av Hatshepsuts monumenter kan bli datert til rundt 46. eller 47. av Thutmoses regjeringsår (ca. 1433-1432 f.Kr.).<ref name="Shaw_241"> Shaw (2000), s. 241.</ref> Det var ikke bare Hatshepsuts som ble utsatt for denne behandlingen, også hennes fremst embetsmann, [[Senenmut]], fikk en tilsvarende behandling.<ref> Russman (2001), s. 120-121.</ref> Isteden har vandaliseringen blitt tolket som et middel for å sikre en glatt etterfølgelse av Thutmoses sønn, den framtidige Amenhotep II, og hindre krav fra noen overlevende slektning av Hatshepsut som hadde like god eller bedre krav på tronen. Det er også mulig at vandaliseringen kunne først skje etter at en generasjon av mektige religiøse og administrative, som hadde tjenestegjort under både Hatshepsut og Thutmose III, var døde.<ref name="Shaw_241"/>