Redigerer Stjørdal (avsnitt)

=== Halsen fra strandsted til småby ===
Jordebøker og manntall fra 1660-årene viser at Halsen da hadde vokst frem som et lite [[strandsted]] mellom strandvollene og furumoene. Gjestgiverier, skjenkestuer og småhandel er kjent fra og med 1700-tallet.<ref name="Berg 141-151">{{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|år=1995|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|bind=1|utgivelsessted=Stjørdal|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|isbn=82-993759-0-8|side=141–151}}</ref> 

[[Fil:Rester etter tømmerlense ved Tangen i Stjørdal.jpg|mini|Pålene står igjen etter lensen, der Tangen bruk sorterte tømmer. {{byline|Erik Fløan}}]]

[[Tangen bruk]] drev [[teglverk]], [[kalkovn]]er og [[pottemakeri]]. Bruket var jordegodset som hadde tilhørt Værnes, men som familien [[Jenssen (slekt i Trøndelag)|Jenssen]]s handelshus kjøpte i 1821. Da oppgangssagene oppe i dalen gikk ut av bruk, bygde bruket [[tømmerlense]] og Trøndelags første dampsag på Tangen. Sagbruket brant i 1918, men fløtingen og utskipningen av rundtømmer fortsatte i vel 40 år.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Aasvold, Gunnar|år=1984|tittel=Sagbruk og fløting i Stjørdalsvassdraget gjennom 350 år 1610–1960|isbn=82-7358-001-6|andre=Utgitt av Stjørdalsvassdragets fellesfløtingsforening|utgivelsessted=Stjørdal|side=68–75}}</ref> Det ble også drevet brenneri, møllebruk og metallvarefabrikk.<ref name="Leirfall 183-208">{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1970|artikkel=‘Ne’ på Hælsja’ og ‘oppi storgålom’|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=I, del III|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=183–208}}</ref>

Midt på 1800-tallet begynte Halsgata, senere Kjøpmannsgata, å ta form langs det gamle veifaret på Halsen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|år=1995|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|bind=1|utgivelsessted=Stjørdal|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|isbn=82-993759-0-8|side=159–163}}</ref> Strandstedet vokste raskere enn bygdene rundt. I 1865 hadde folketallet på Halsen steget til 961.<ref name="Berg 141-151" /> Det var stor fattigdom, og prester og distriktsleger fordømte befolkningens hygiene og moral. Den store [[Norsk emigrasjon til USA|utvandringen til Amerika]] kom til å bidra til romsligere kår for de som ble igjen.<ref name="Leirfall 183-208" />

Værnes hadde en serie opplysningsprester som ivret for skolen og oppmuntret gode elever til å bli lærere. Stjørdalingen [[Ole Vig]] regnes som opphavsmann til [[folkehøgskolebevegelsen i Norge|folkehøyskolebevegelsen i Norge]]. Mange skolefolk i Stjørdal førte Vigs [[folkeopplysning]]sidéer videre. Den første skolehuset i dalføret etter [[Lov om almueskolevæsenet|fastskoleloven]] av 1860 fikk navnet Ole Vigs Minde. Den første folkehøyskolen nord for Dovre ble holdt på Re og Husby fra 1868.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1970|artikkel=Skolestell og opplysningsarbeid|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=I, del III|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=410–418}}</ref>

Det var fergetrafikk over Stjørdalselva frem til den første broen ble bygd i 1856. [[Meråkerbanen]] åpnet frem til Hell og Hegra i 1881. Mange hadde ønsket å legge traséen via Halsen, men en bro over Stjørdalselva var kostbar, noe som forsinket Halsens utvikling som [[stasjonsby]]. Jernbanen kom til Halsen og Skatval da [[Hell–Sunnanbanen|Levangerbanen]] åpnet i 1902.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1968|artikkel=Vegar og samferdsel|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene, band I, del II|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=312–328}}</ref>

I 1887 ble Værnes gård solgt til staten som militær øvelsesplass for det som ble Sør-Trøndelag infanteriregiment (IR 12). Infanteriet fikk raskt følge av Feltartilleriregiment nr. 3 (AR 3). Andre avdelinger, som saniteten og ingeniørvåpenet, kom etter, og [[Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag|underoffiserskolen i Trondheim]] holdt sommerøvelser her. Militæret ble et stort innslag i lokalsamfunnet.<ref name="Hovd 45-58">{{Kilde bok|forfatter=Hovd, Rune|år=2000|tittel=Værnes. Fra høvdingsete til storflyplass|andre=Utgitt av Værnes flystasjon i samarbeid med Forsvarets pensjonistforening Værnes og Stjørdal historielag|utgivelsessted=Stjørdal|isbn=82-995464-0-0|side=45–58; 65–73}}</ref>

<gallery mode="packed" caption="Fra Halsen i første halvdel av 1900-tallet">
Fil:Stjordalshalsen.jpg
Fil:Parti av Innherredsveien i Stjørdal.jpeg
Fil:Gateparti i Stjørdal, foto Furunes (AE2000070097 0012 F 01).jpg
</gallery>