Redigerer Steinalderen i Norge (avsnitt)

== Menneskene ==
I dag regnes den arkeologiske funnlokaliteten [[Pauler|Pauler 1]] i Larvik kommune som det eldste spor etter mennesker i det som i dag er Norge. Funnet er datert til 10400 år BP (9800 f.Kr. kal.) og ligger 127 m over dagens havnivå. Steinaldermennesket er av samme type menneske som vi er i dag. Det var ingen vesentlig forskjell i forhold til dagens mennesker, bortsett fra at de gjennomsnittlig var noe lavere.

Forventet levealder derimot var under det halve av hva den er i dag, men forbedret seg fra rundt 31 år i eldre steinalder, til over 38 i yngre steinalder{{Trenger referanse}}. Man døde som regel ikke av alder, men av infeksjoner og sykdom. Var man heldig, kunne man altså likevel bli gammel. Norges eldste skjelettfunn, [[Søgnekvinnen]], antas å ha vært 35&ndash;40 år gammel og ca. 155 cm høy da hun døde for ca. 8&nbsp;600 år siden. Hun ble funnet utenfor [[Kristiansand]] i 1994. Norges best bevarte steinalderskjelett er [[Vistegutten]], levingene etter en 15-åring som ble funnet i [[Vistehola]] i [[Randaberg kommune]] i 1907.<ref>Norgeshistorie.no, Sveinung Bang-Andersen, «En huleboergutt og hans samtidige». Hentet 23. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/eldre-steinalder/artikler/0114-en-huleboergutt-og-hans-samtidige.html.</ref>

Steinaldermenneskenes tilsynelatende enkle livsform og mangel på vesentlige tekniske framskritt gjennom flere tusen år må sees i lys av rikelig tilgang på mat, kombinert med et betraktelig mildere klima enn det vi har i dag. Anslagsvis trengte en steinaldermann kun å arbeide 2&ndash;3 timer om dagen for å dekke familiens behov. Steinalderkvinnen stelte nok for familiens beste fra morgen til kveld, mens hun drev matauk ved siden av, som sanking og fisking. De måtte også produsere alt av våpen, redskap og husgeråd, og barna måtte sikkert bidra med sitt, så snart de hadde lært å ta seg fram på egen hånd.
[[Fil:Kirkhelleren Traena.jpg|thumb|[[Kirkhelleren]] på [[Træna]].]]
Men så lenge alle var mette og hadde gode klær på kroppen og tak over hodet, var det heller ikke behov for de helt store forandringene, verken når det gjaldt boliger, fangstmetoder eller arbeidsredskaper. Man kunne altså stort sett ta livet med ro, og det gjorde man derfor også i noen tusen år.

Vi kan anta at mye tid og tanker ble viet til datidens tro og [[rituale|rituelle]] [[tradisjon]]er. Man var jo helt avhengig av det naturen gav, og hadde nok derfor en mengde riter forbundet med fangst og overlevelse. Man henvendte seg da sikkert til forskjellige [[gud]]er og naturens makter med sine bønner og ofringer.

===Sang og musikk===
I [[Nordland]] og [[Nord-Trøndelag]] finnes grotter som var i bruk i steinalderen. Særlig kjent er [[Kirkhelleren]] på [[Træna]], der folk søkte ly for 6&nbsp;000 år siden, og akustikken er på katedral-nivå. Hver sommer holdes det konserter her under [[Trænafestivalen|Træna-festivalen]].<ref>Hans Mjelva: «Songar frå steinalderen», ''Bergens Tidende'' 16.august 2008</ref> Ved undersøkelser av de bemalte steinalderhulene i Frankrike, hvorav [[Lascaux]] er den mest berømte, ble det oppdaget at de flittigst bemalte delene av hulene også var de stedene der [[akustikk]]en var best. Å nynne inn mot krumninger av huleveggene der, frembrakte lyder som etterlignet lydene til dyrene som var avbildet der. [[Iegor Reznikoff]] som har spesialisert seg på oldtidens musikk, mener at steinalderfolkene festet sine malerier på huleveggene for å vise hvor lydkvaliteten var best. Han mener også at folk dengang brukte stemmen og dens ekko for å utforske nettverket av huler, siden fakler ikke kunne bringes inn i de snevreste passasjene. Små røde sirkler på huleveggene avmerker hvor resonansen er best. Fløyter av bein og annet materiale er blitt funnet inne i hulene. 

Reznikoff nevner spesielt et sted i [[Provence]] kalt [[Lac des Merveilles]], hvor en diger flat stein kjent som «altersteinen» og dekket med over tusen bilder, avmerker et sted der ekkoet sender tilbake hele melodier.<ref>http://www.livescience.com/history/080703-cave-music.html</ref>