Redigerer Smerte (avsnitt)

== Hvordan måles smerte og hvordan kan smerte variere i varighet og kvalitet? ==
Fenomenet smerte er noe de fleste av oss kjenner lett igjen, og som de fleste har opplevd.  Vi vet av faktum at smerte er viktig for overlevelse. Et kjent eksempel på dette er pasienter som lider av congenitial analgesi, altså manglende evne til å føle smerte. Dette er ofte forbundet med tidlig død, siden ingen smerter varsler om skadelige bevegelser ved benbrudd, brannskade eller blindtarmbetennelse. Samtidig viser det seg også klart at barn med denne lidelsen ikke lærer å unngå skadelig stimuli.  Vi vet også at den vanligste årsaken til legebesøk er smerte. 50% av alle voksne som besøker lege gjør dette på grunn av et smertesymptom. Samtidig som smerte er et alvorlig personlig problem, er det også et samfunnsmessig problem da det fører til sykefravær som «koster» samfunnet.

=== Kronisk smerte ===
[[Kronisk smerte]] rammer rundt 30 % av den voksne befolkningen og er den viktigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet. I Norge kan halvparten av uførhetstilfellene tilskrives langvarig smerte, og det er også en av de vanligste årsakene til langtidsfravær.

Kronisk smerte defineres som vedvarende smerte i fravær av eller lenge etter en leget skade. Tidligere regnet man gjerne smerte som kronisk om den fortsatte etter enn 3–6 måneder eller etter forventet tid for helbredelse. I dag gjelder ikke dette lenger. Nå regnes smerten som kronisk når den fortsetter etter forventet tid for helbredelse, uten eller med svak patologisk årsak. Kronisk smerte påvirker livskvaliteten og søvnrytmen. Statistikk viser at 28 % av pasientene med kroniske smerter i Norge også blir diagnostisert med depresjon. I tillegg mister 24 % den tidligere jobben, som direkte følge av den kroniske smerten. Ulikt akutt smerte, som har en adaptiv hensikt, tjener kronisk smerte ingen adaptiv hensikt. Årsakene til kronisk smerte kan være mange.<ref name="APS (2018)"/>

=== Forbigående smerte ===
Den som er mest kjent for de fleste av oss er forbigående smerte. Den har en klar funksjon i for både mennesker og dyr. Først og fremst skal den motivere oss for å trekke oss unna eventuell skadelig stimuli, men den skal samtidig også lære oss hvilke stimuli som kan være skadelige. Forbigående smerte oppstår gjerne før seriøs skade inntreffer, og forsvinner etter få sekunder. Når dette er sagt er det for de fleste lett å forestilles seg eksempler på denne typen smerte. Et eksempel er når man såvidt legger handen mot noe varmt, og trekker den unna raskt.

=== Akutt smerte ===
Derimot, er man uoppmerksom og det skadelig stimuli først inntreffer kan akutt smerte forekomme.  Akutt smerte er alvorlige skader som medfører en mer langvarig smerte og forteller oss at vi er skadet. I all hovedsak skal denne smerte gjøre at vi holder oss i ro og starter helbredelsesprosessen.  De fleste av oss har sannsynligvis opplevd dette også, enten man la hånden på en kokeplate eller vrikket hælen. Da vet vi også at dette medfører en perioden hvor for eksempel foten leges, hvor man ikke kan/bør bevege seg så mye. For de aller fleste av oss vil det ikke ta mer en 1-2 uker før man er helt leget. Men i noen tilfeller fortsetter altså smerten, selv om det er lenge siden skaden er leget.  Dette kaller vi kronisk smerte. Kronisk smerte er et av feltene innen smerte som er forsket mest på det siste århundre, siden det ikke har noen åpenbar grunn.  I kronisk smerte kan man si at smerte ikke lengre er et symptom av en skade eller sykdom, men her blir smerten en lidelse i seg selv.

=== Eksperimentelt indusert smerte ===
Eksperimentelt indusert smerte er smerte som under kontrollerte forhold fremkalles i forskningsprosjekter. Dette er viktig for å kunne studere og forklare fenomenet smerte.

=== Smerte er en subjektiv opplevelse ===
I mange tilfeller kan man spørre seg hvordan man beskriver smerte. Smerte er i aller høyeste grad en personlig opplevelse. Per kan ikke vite hvordan Arne føler smerten i den vrikkede foten hans, men han kan forestilles seg ut ifra personlige erfaringer hvordan det kan føles. Men samtidig kan ikke Per vite hvordan Annes menstruelle smerter føles, siden han ikke har noen personlige referanser å knytte det opp mot. Samtidig kan vi også tenke på smerte i to aspekter; kvalitet og intensitet. Kvaliteten av smerte kan beskrives med følelser vi alle har opplevd; brennende, stikkende, sviende etc. Intensiteten av smerte er et mål av selve smertefølelsen, uavhengig av kvalitet. Rett og slett hvor sterk smerte man føler. Disse to aspektene tok forskerne Melzack og Torgerson (1971) med da de lagde et skjema for å beskrive smerte i forskjellige aspekter. Utfyllingsskjemaet ble kalt [[#McGill Pain Questionnaire|McGill Pain Questionnaire]], og kan «definere» tre forskjellige kvaliteter, ved klassifikasjon av 102 ord i mindre grupper som beskriver forskjellige aspekter av smerte. Disse tre kvalitetene er; sansekvalitet, emosjonelle kvaliteter, og evaluerende kvaliteter.

=== McGill Pain Questionnaire ===
En av de mest tradisjonelle måtene å måle smerte på er den såkalte McGill Pain Questionnaire (MPQ). Måten ble utviklet ved [[McGill University]] ([[Montreal]], [[Quebec]], [[Canada]]) i 1971, av R. Melzack og W. S. Torgersen.<ref name="Melzack (1983)"/> Undersøkelsen er selvrapporterende og gir individene muligheten til å gi legen en god beskrivelse av den enkeltes opplevelse av smertens kvantitet, kvalitet og intensitet. Pasientene presenteres for en liste med 78 ord og uttrykk relatert til smerte og fordelt i 20 seksjoner. Pasienten merker selv av de ord og uttrykk (man kan velge flere) som best beskriver smerten denne opplever. Seksjonene {{nowrap|1–10}} inneholder sensoriske ord og uttrykk. Seksjonene {{nowrap|11–15}} inneholder affektive ord og uttrykk. Seksjonen 16 inneholder evaluerende ord og uttrykk. Seksjonene {{nowrap|17–20}} inneholder diverse relaterte ord og uttrykk.<ref name="Melzack (1983)"/><ref name="Melzack (1975)"/>

=== Smerte: følelsesmessig og emosjonelt aspekt ===
Samtidig kan vi også si at smerte er en subjektiv opplevelse med følgende kjennetegn; en hver smerte har en viss styrke eller intensitet. Et nålestikk føles definitivt mindre intensivt enn et beinbrudd. Vi kan også si at smerte har et følelsesmessig eller emosjonelt aspekt, siden smerte er alltid forbundet med et visst ubehag.  Vi kjenner også igjen at smerte fremkaller en tankeprosess angående smerten, og vi kan derfor tilføye et kognitivt aspekt.  Smerte har også et romlig og temporalt aspekt, siden vi kan føle en mer eller mindre klar lokalisering av smerten og mer eller mindre varighet i smerten.

=== Smerteintensitet: subjektive mål ===
McGill Pain Questionnaire kan definere intensiteten av smerte. Her har vi noen forskjellige måter. Innen eksperimentell forskning og McGill Pain Questionnaire måles intensiteten av smerten ved hjelp av verbal rapport fra pasient og visual analouge scale og numerical rating scale. Ved NRS (numerical rating scale) kan smerten gis en skåre fra 1 til 10. 10 er verst tenkelige smerte, og 1 lett smerte. VAS (Visual analouge scale) er på mange måter svært lik NRS, men her brukes kun en linje på 10&nbsp;cm uten synlige tall hvor pasienten må sette et kryss. I ettertid brukes en linjal for å lese av resultatet, slik at man kan havne på 4,5 f.eks.

=== Smerteintensitet: objektive mål ===
Samtidig har nyere forskning banet vei for nye objektive målinger av smerte, da man ikke kan kalle verbal rapport fra en pasient objektive. Eksempler på dette er EEG, fMRI<ref name="Wager ''et al.'' (2013)"/> og reflekser. EEG måler for eksempel blodstrømmen i hjernen, og økt metabolisme som særlig kan si noe om opplevelsen av smerte.

=== Smerte kan måles ===
En studie av Wager ''et al.'' (2013) demonstrerer at smerte lar seg måle,<ref name="Wager ''et al.'' (2013)"/> og det er søkt patent på metoden,<ref name="Wager & Lindquist"/> som blant annet utnytter fMRI og avanserte modeller for beregning.