Redigerer Slutsky-likningen (avsnitt)

=== Tolkning ===
[[Fil:Labour_supply.svg|miniatyr|289x289px|Figuren illustrerer en arbeidstilbudsfunksjon hvor inntektseffekten dominerer substitusjonseffekten når lønnen er høyere enn W2.]]
Likning (6) forteller at effekten på arbeidstilbudet av en økning i timelønnen, <math>\omega  </math>, består av en substitusjonseffekt og en inntektseffekt. Vi vet at substitusjonseffekten har egenskapen <math>-{\partial H_L(\vec{p},\omega, \Iota) \over \partial \omega}>0   </math>, da økt timelønn er det samme som økt pris på fritid: Konsumenten vil ønske å substituere seg vekk fra fritid og mot arbeid når prisen på fritid øker.   

Inntektseffekten, <math>-N^*
{\partial D_L(\vec{p},\omega, \Iota) \over \partial \Iota}     </math>, er negativ i den grad fritid er et normalt gode, slik at vi har at <math>{\partial D_L(\vec{p},\omega, \Iota) \over \partial \Iota}>0 </math>. Tolkningen av inntektseffekten er at jo høyere timelønnen er, jo rikere er konsumenten. Og når konsumenten er blitt rikere, vil han ønske å konsumere mer av alle normale goder, inkludert fritid. Derfor vil han ønske å redusere arbeidstilbudet, isolert sett. 

Totaleffekten på arbeidstilbud ved økt timelønn er altså uklar og avhenger av timelønnen. Jo høyere timelønnen er, jo mer trolig vil inntektseffekten dominere, slik at arbeidstilbudet blir redusert dersom lønnen øker.<ref name=":0" />