Redigerer Slaget ved Waterloo (avsnitt)

=== Forberedelser ===
Wellington sto opp mellom klokken 2 og 3 natt til 18. juni og skrev brev til [[Demring|daggry]]. Han hadde tidligere skrevet til Blücher og bekreftet at han ville kjempe ved Mont-Saint-Jean hvis Blücher kunne støtte han med minst ett korps, ellers ville han trekke seg tilbake mot Brussel. Ved et krigsråd sent på kvelden før hadde Blüchers stabssjef [[August von Gneisenau]] uttrykt mistro til Wellingtons strategi, men Blücher overtalte ham til å støtte Wellingtons armé. Om morgenen fikk Wellington en melding fra Blücher hvor han lovte å støtte med tre [[Korps (forband)|korps]].<ref>{{Harvnb|Longford|1971|pp=535, 536}}</ref>

Fra klokken 6 var Wellington ute og overså utplasseringen av styrkene. Ved Wavre var IV. korps under Bülow utpekt for å lede marsjen til Waterloo. Korpset hadde ikke deltatt i slaget ved Ligny to dager før og var uthvilte og i god forfatning. Korpset var plassert lengst unna Waterloo og beveget seg langsomt. Veiene var dårlige etter nattens regn og Bülows soldater måtte passere de overfylte gatene i Wavre med 88 kanoner. Forholdene ble ikke bedre da en brann brøt ut i Wavre og blokkerte flere gater langs Bülows marsjrute. Resultatet var at siste del av korpset avmarsjerte klokken 10:00, seks timer etter fortroppen. Bülows soldater ble fulgt av I. korps, deretter av II. korps.<ref>{{Harvnb|Barbero|2005|p=141}}</ref>

Napoléon spiste frokost på bondegården Le Caillou hvor han hadde overnattet, hans stabssjef marskalk [[Jean-de-Dieu Soult]] foreslo at marskalk Emmanuel Grouchys styrker skulle beordres tilbake for å slutte seg til hovedstyrken, men Napoléon avfeide forslaget: «Bare fordi dere alle har blitt slått av Wellington tror dere at han er en god general. Jeg sier at Wellington er en dårlig general, engelskmennene er dårlige soldater og denne saken er ikke mer enn å spise frokost.»<ref>{{Harvnb|Longford|1971|p=547}}</ref> Napoléons overraskende nedlatende kommentar bør sees i forhold til hans [[maksime]] at «i krig er moral alt» og at å anerkjenne fienden alltid er feil og vil reduserer egne styrkers moral. Napoléon hadde hatt tilsvarende moralprekener før andre slag og denne morgenen hadde han en stabssjef som var pessimistisk og nervøs. Han møtte også innvendinger fra flere av sine erfarne generaler.<ref>{{Harvnb|Roberts|2001|pp=163–166}}.</ref> Han fikk også overbrakt rykter fra broren [[Jérôme Bonaparte]] om en samtale mellom to britiske offiserer hvor det ble nevnt at prøyssiske styrker var på marsj fra Wavre.<ref>Bjørnskau 2014, s. 109</ref> Napoléon erklærte at prøysserne minst ville trenge to dager på å komme seg og ville bli tatt hånd om av Grouchys styrker.<ref>{{Harvnb|Barbero|2005|p=73}}</ref> Bortsett fra ryktene var det ingen av kommandantene ved møtet som hadde informasjon om hvor nær de prøyssiske styrkene var, eller mistenkte at Blücher hadde planlagt å blande seg inn i slaget.<ref>{{Harvnb|Roberts|2001|p=xxxii}}.</ref>

I stedet for å angripe om morgenen utsatte Napoléon angrepet på grunn av de gjennomvåte jordene som sinket kavaleri og særlig artilleri.<ref>Clayton 2014, s. 316</ref> Mange av hans tropper hadde slått leir godt sør for vertshuset La Belle Alliance og brukte også tid på å komme i posisjon. Klokken 10:00 svarte han på en melding han hadde mottatt seks timer tidligere fra Grouchy og ba ham «marsjere mot Wavre (nord for Grouchy) for å nærme seg hovedstyrken» (vest for Grouchy) og så «presse foran seg» prøysserne for å ankomme Waterloo «så snart som mulig».<ref>{{Harvnb|Longford|1971|p=548}}</ref>

Klokken 11:00 utstedte Napoléon ordre for slaget: General [[Honoré Reille]]s korps til venstre og general [[Jean-Baptiste Drouet d'Erlon]]s korps til høyre skulle angripe landsbyen Mont-Saint-Jean. Denne ordren antok at Wellingtons stillinger var i landsbyen, i stedet for den mer fremskutte posisjonen på bakkekanten.<ref>{{Harvnb|Bonaparte|1869|pp=292, 293}}</ref> For å legge til rette for dette, skulle general [[Jérôme Bonaparte]]s [[Divisjon (forband)|divisjon]] foreta et innledende angrep på Hougoumont som Napoléon forventet ville dra inn Wellingtons reserver.{{Sfn|Fletcher|1994|p=[http://books.google.com/books?id=US-QQxjHnn8C&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false 20]}} Artilleri fra I. II. og VI. korps skulle så åpne ild mot Wellingtons styrker som et stort samlet [[Batteri (artilleri)|batteri]] (fransk: grande batterie) fra om lag klokken 13:00.<ref name="JohnKeegan120-127" /> D'Erlons korps skulle deretter angripe Wellingtons venstre flanke, bryte gjennom og rulle opp linjen fra øst mot vest. I sine memoarer skrev Napoléon at hans hensikt var å avskjære Wellingtons styrker fra de prøyssiske og presse dem tilbake mot havet.<ref>{{Harvnb|Barbero|2005|pp=95–98}}</ref>