Redigerer
Slaget om Stalingrad
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Sovjetisk motangrep, omringning av 6. armé == [[Fil:Battle Of Stalingrad-no.svg|miniatyr|Kartskisse av sovjetstyrkenes omringing av Stalingrad, fra 19. november, med omringning 23. november, til gradvis sovjetisk innsnevring 24. desember 1942. De sovjetiske [[brohode]]ne ved elven Don (nordvest for Stalingrad, stedene Serafimovich, Kremenskoya og nordvest av Panshirskiy) gjorde den tyske nordflanken ekstra sårbar. ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/10/Battle_Of_Stalingrad-no.svg/837px-Battle_Of_Stalingrad-no.svg.png større kart])]] {{Utdypende artikkel|Operasjon Uranus}} === De tyske styrkenes svakheter === Under beleiringen av Stalingrad hadde de tyske, ungarske og rumenske styrkene (som beskyttet [[armégruppe syd|armégruppe syd Bs]] flanker nordvest og sør for byen), presset på hovedkvarteret for å få støtte. Særlig den nordvestlige flanken var sårbar, fordi sovjeterne holdt to store brohoder ved elven Don. Det ene var ved Kletskaja, lengst nordøst i Don-buen, det andre ved [[Serafimovitsj]], ca. 160 km nordvest for Stalingrad.<ref name="Beevor2002_209">Beevor 2002, s. 209</ref> 3. rumenske armé måtte dekke 20 kilometer med én [[Divisjon (forband)|divisjon]], bestående av kun 7 [[bataljon]]er.<ref>Beevor 2002, s. 212</ref> Hitler trodde imidlertid ikke at sovjeterne var i stand til å starte noen offensiv, og var dessuten så fokusert på selve byen at krav om styrker til flankene ble avslått. Stabssjefen i den tyske overkommandoen OKW, [[Franz Halder]], uttrykte bekymring over Hitlers fiksering på byen og viste til de svake flankene. Hitler ga general Franz Halder avskjed 24. september,<ref>Beevor 2002, s. 140</ref> ny sjef for generalstaben ble general [[Kurt Zeitzler]].<ref>Turner 2013, s. 120</ref> Sent på høsten 1942 hadde den tyske stillingen i og ved Stalingrad flere svakheter, både taktiske (langs selve fronten) og strategiske (ressurser, rustningsproduksjon osv.): * Tyskernes forsyningslinjer var altfor lange, desto mer etter som høstregn, snø og kulde reduserte fremkommeligheten.<ref name="Turner2013_157"/> Wehrmacht måtte også sende folk og materiell til Afrika, og en økende del av Luftwaffes styrker (fly og luftvern) måtte brukes til å forsvare hjemlandet mot vestmaktenes (USA og Storbritannia) flyangrep.<ref>Ferris og Mawdsley 2017, s. 125–127, 356, 388</ref> * Sovjeterne var nå tyskerne tallmessig overlegne. De hadde klart å trekke hovedstyrkene tilbake under den tyske offensiven, og de fikk voksende mengder materiell og råstoffer fra vestmaktene.<ref>Turner 2013, s. 109</ref><ref>Glantz 2015, s. 208</ref><ref>Ferris og Mawdsley 2017, s. 356</ref><ref name="Beevor2002_208">Beevor 2002, s. 208</ref> === De sovjetiske styrkenes forberedelser === I løpet av høsten 1942 hadde den sovjetiske generalstabssjefen [[Aleksandr Vasilevskij]] fått utarbeidet en plan for et motangrep. Den ble iverksatt av general [[Georgij Zjukov]], ansvarlig for strategisk planlegging i Stalingradområdet. Massive sovjetiske styrker ble samlet på steppene nordvest og sør for byen. Den røde armé skulle fortsette presset på de tyske styrkene i byen, for deretter å trenge gjennom de tynt bemannede og dårlig forsvarte flankene, så de tyske styrkene i Stalingrad kunne bli omringet. De rumenske styrkene som skulle forsvare flankene, var det svakeste leddet i 6. armé. Planen ble gitt kodenavnet operasjon Uranus.<ref>Glantz 2015, s. 171–174</ref> Omtrent samtidig ble operasjon Mars planlagt iverksatt, rettet mot armégruppe sentrum, en offensiv i de langvarige [[slagene ved Rzjev|kampene ved Rzjev]]. Operasjon Mars' hensikt er i ettertid omdiskutert blant historikere, men effekten var dels å presse tyskerne vest for Moskva så mye at de ikke kunne overføre styrker til fronten ved Stalingrad.<ref>Beevor 2013, s. 399–400</ref><ref>Winchester 2014, s. 192–199</ref><ref>Glantz 2015, s. 182</ref> Ved å utnytte de stadig lengre nettene, og perioder med [[tåke]] og snøvær, klarte sovjeterne stort sett å skjule at de brakte inn styrker. Den tyske ledelsen, i den grad de oppfattet trusselen, svarte med kosmetiske tiltak.<ref name="Turner2013_157"/><ref>Beevor 2002, s. 205–206, 210–211</ref> Styrkene som skulle delta i operasjon Uranus ble tildelt rundt 60 % av Den røde armés totale stridsvognsstyrke.<ref name="Beevor2002_209"/> <gallery mode="packed" caption="Operasjon Uranus, Den røde armés omringing av de tyske styrkene i Stalingrad"> Stalingrad - Preparations for Operation Uranus.png|Utgangsposisjoner før operasjon Uranus, 18. november 1942 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/eb/Stalingrad_-_Preparations_for_Operation_Uranus.png større kart]) Kalac Novembre 1942.jpg|Sovjetiske soldater rykker frem ved Kalatsj-na-Donu i november 1942 Chiusura della sacca.jpg|Sovjetiske soldater omfavner hverandre, etter å ha omringet den tyske 6. armé (rekonstruksjon) Снайпер Герой Советского Союза Василий Зайцев объясняет новичкам предстоящую задачу. Сталинград. Декабрь 1942 г.jpg|Skarpskytter [[Vasilij Zajtsev]], til venstre med [[Mosin-Nagant M91/30|Mosin-Nagant M1891/30]] instruerer nye skarpskyttere, desember 1942 T-34 Urano.jpg|Soldater fra Den røde armé på en sovjetisk [[T-34]] stridsvogn under operasjon Uranus Командный пункт 62-й армии начальник штаба Н.И. Крылов, В.И. Чуйков, К.А. Гуров, А.И. Родимцев. Декабрь 1942 г.jpg|Kommandopost 62. armé. Fra venstre: stabssjef, generalmajor N.I. Krylov, hærsjef generalløytnant [[Vasilij Tsjujkov|V.I. Tsjujkov]], medlem av militærrådet, generalløytnant K.A. Gurov, sjef 13. gardedivisjon, generalmajor [[Aleksandr Rodimtsev|A.I. Rodimtsev]]. Panzertruppen, operazione Urano.jpg|Tysk [[Panzer III]] stridsvogn klargjøres for innsats Bundesarchiv Bild 101III-Bueschel-090-39, Russland, Grenadiere der Waffen-SS beim Vorgehen.jpg|Tysk Panzer III stridsvogn i det sørlige Sovjetunionen, desember 1942 {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 101III-Bueschel-090-39 / Büschel }} Berlin. Kaiser Wilhelm Gedächtnis Kirche 005.JPG|«Stalingradmadonna», kullstifttegning av Kurt Reuber RIAN archive 882837 The defenders of Stalingrad.jpg|[[Nikita Khrusjtsjov]] (til venstre) og tre andre studerer kart over Stalingrad {{byline|RIA Novosti archive, image #882837 / Knorring }} Operation Uranus.svg|Den røde armés fremstøt i november 1942 Eastern Front 1942-11 to 1943-03--Velikiye Luki.png|Frontlinjenes bevegelse, november 1942 til mars 1943 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7e/Eastern_Front_1942-11_to_1943-03--Velikiye_Luki.png større kart]) </gallery> === Den røde armés knipetang === {{utdypende|Operasjon Uranus}} {{Tekstboks |overskrift=Antall omringede |Hvor mange tyske og samarbeidende styrker som ble omringet ved Stalingrad da den sovjetiske knipetangen ble lukket 23. november, er omdiskutert. Historikeren [[Antony Beevor]] anslår i boken ''Stalingrad'' at det var om lag 290 000 mann, av de 11 000 rumenere og 20 300 Hiwier (tysk for Hilfswilliger, soldater fra Den røde armé som etter å ha blitt tatt til fange, samarbeidet med tyskerne<ref name="Beevor2002_173-175"/>). Av de omringede tyske soldatene ble om lag 25 000 sårede og spesialister fløyet ut med Luftwaffe, før 6. armé kapitulerte.<ref name="Beevor2002_399–400">Beevor 2002, s. 399–400</ref>|align=right}} Totalt satte Den røde armé inn tre fronter ([[armégruppe]]r), med om lag 1,1 millioner mann, 900 stridsvogner, 12 000 kanoner og 1200 fly i vinteroffensiven.<ref>Winchester 2014, s. 177</ref> Den 19. november 1942 startet Den røde armé operasjon Uranus med en kraftig artilleriforberedelse på fronten i nordvest, med utgangspunkt i brohodene over Don,<ref>Beevor 2002, s. 221–222</ref> om lag 150 kilometer vest av Stalingrad.<ref name="Evans2009_412">Evans 2009, s. 412</ref> De fremrykkende sovjetiske enhetene, under kommando av general [[Nikolaj Vatutin]], besto av tre hele arméer: 1. gardearmé, 5. stridsvognarmé og 21. armé.<ref>Beevor 2002, s. 224–225</ref> Styrken inkluderte 18 infanteridivisjoner, 8 stridsvognbrigader, to mekaniserte brigader, seks kavaleridivisjoner og en antistridsvognbrigade. Forberedelsene til angrepet kunne høres av rumenerne som fortsatte å be om forsterkninger; men de ble igjen avvist. De rumenske styrkene som dekket Wehrmachts nordvestlige flanke ble knust av den sovjetiske offensiven den første dagen, og de sovjetiske styrkene rykket frem opp mot 30 kilometer. Først på kvelden samme dag fikk 6. armé ordre om å stoppe offensiven inne i selve Stalingrad.<ref>Beevor 2002, s. 223, 226–228</ref> Dagen etter, den 20. november, startet en sovjetisk offensiv med tre arméer fra sør (64. armé, 57. armé og 51. armé), mot stillinger som ble holdt av det rumenske 4. armékorps.<ref>Beevor 2002, s. 229</ref> De rumenske styrkene, som for det meste var kavaleri, kollapset nesten umiddelbart.<ref name="Beevor2002_230"/> De sovjetiske styrkene avanserte raskt mot nordvest, som del av en knipetangsmanøver og nærmet seg [[Kalatsj-na-Donu]]. Tyskerne sendte flere divisjoner for å redde denne viktige byen. De ble slått. Den 23. november møtte de sovjetiske styrkene fra sør de sovjetiske styrkene fra nordvest ved Kalatsj-na-Donu.<ref name="Evans2009_412"/><ref>Beevor 2002, s. 235–236</ref> Dermed var tyske, rumenske og italienske soldater i Stalingrad omringet,<ref>Turner 2013, s. 149–150</ref><ref>Winchester 2014, s. 179</ref> i hva som raskt ble kjent som ''kessel'' (tysk for gryte).<ref>Beevor 2002, s. 30</ref> Om lag 250 000 tyske, rumenske og italienske tropper, samt noen kroatiske enheter, var sperret inne.<ref group="note">Hvor mange tyske og tysk-allierte soldater som var innesperret i er usikkert. Historikeren Rüdiger Overmans har anslått at det var 195 000 tyske soldater, 50 000 Hiwier og 5 000 rumenere, totalt rundt 250 000. Et annet og nyere anslag gir 268 900 den 18. desember, av de 13 000 rumenere og italienere, og 19 300 Hiwier. Nok et anslag gir nesten 290 000 soldater omringet per 22. november. Se Beevor 2002, s. 281, 399–400</ref><ref>Beevor 2002, s. 281, 399–400</ref> Kort etter den sovjetiske omringningen var området som Wehrmacht kontrollerte om lag 60 kilometer langt (øst-vest) og 40 kilometer bredt (nord-sør),<ref>Beevor 2013, s. 420</ref> eller en slags avlang form, med 65 kilometer diameter.<ref>Davies 2008, s. 124</ref> Ikke alle soldatene fra den tyske 6. armé ble fanget; om lag 50 000 ble feid til side utenfor lommen. De sovjetiske styrkene etablerte straks to forsvarslinjer; en innad for å forsvare mot utfall fra lommen, den andre utad for å forsvare mot en mulig tysk unnsetning.<ref>Turner 2013, s. 161</ref><ref>Ferris og Mawdsley 2017, s. 346</ref> Den sovjetiske etterretningen antok først at det var om lag 86 tusen tyske og allierte soldater som var omringet, ikke over tre ganger så mange.<ref>Beevor 2002, s. 257</ref> === Luftwaffes luftbro til Stalingrad === {{Tekstboks |overskrift=Luftbro, på tysk og amerikansk |Det er ulike tall for hvor mange tonn 6. armé trengte pr. dag, men i snitt fikk de 117 tonn i de 72 dagene luftbroen fungerte. Totalt litt over {{formatnum:8000}} tonn, noe som var langt under behovet, om det var 300 eller 700 tonn pr. dag.<ref name="Ferris_og_Mawdsley2017_631">Ferris og Mawdsley 2017, s. 631</ref> I løpet av perioden med luftbro tapte Luftwaffe 488 fly, brukt for transport til Stalingrad. Det var over 1/3-del av Tysklands beholdning av fly for transport.<ref name="Glantz2015_179"/> Under [[Berlinblokaden]] i 1948–1949 var planen for allierte fly (amerikanske, britiske og franske) å levere rundt {{formatnum:3500}} tonn daglig. Som regel ble det dobbelte - altså rundt {{formatnum:7000}} tonn levert - og på det meste ble {{formatnum:12941}} tonn levert på én dag.|align=right}} I en tale den 30. september i [[Berliner Sportpalast]] hadde Hitler erklært at den tyske arméen aldri ville forlate Stalingrad.<ref name="Beevor2002_156">Beevor 2002, s. 156</ref> Da 6. armé ble omringet sent i november 1942 anså Hitler det som svært negativt, og ga en streng ordre om å holde nyheten skjult for det tyske folket.<ref name="Beevor2002_251-252">Beevor 2002, s. 251–252</ref> I møter kort tid etter at styrkene var omringet hadde de tyske generalene prøvd å få til et utbrudd til en ny forsvarslinje vest for Don.<ref>Beevor 2002, s. 244–247</ref> Luftwaffes sjef, [[Hermann Göring]], erklærte imidlertid at Luftwaffe kunne forsyne den 6. armé via en luftbro. Slik kunne de tyske styrkene i byen fortsette å kjempe mens en unnsetningsstyrke ble samlet.<ref name="Beevor2002_247">Beevor 2002, s. 247</ref><ref>Beevor 2013, s. 419–420</ref> En luftbro hadde lyktes året før ved lommen ved Demjansk, men i mindre skala, et armékorps, mot en hel armé.<ref>Beevor 2013, s. 311</ref> Den tyske 6. armé var verdens største enhet av denne typen, nesten dobbelt så stor som en vanlig tysk armé. Et korps fra 4. panserarmé var også fanget i lommen. Det burde vært innlysende at Luftwaffe ikke hadde kapasitet til å forsyne styrkene; transportmengden tilsa behov for rundt ett tusen Ju-52 transportfly, og hele Luftwaffe hadde bare 750.<ref name="Glantz2015_179">Glantz 2015, s. 179</ref> De tyske styrkene i Stalingrad trengte rundt 700 tonn per dag,<ref name="Beevor2002_247"/><ref>Turner 2013, s. 182</ref> mens Luftwaffe klarte på det meste å levere rundt 300 tonn.<ref>Beevor 2002, s. 305</ref> Hitler aksepterte imidlertid Görings forslag, og gjentok sin ordre om at de innestengte styrkene ikke fikk overgi seg.<ref>Beevor 2002, s. 248</ref> Luftwaffes luftbro sviktet nesten med en gang. Kraftig sovjetisk antiluftskyts og avskjæring med jagerfly førte til tap av mange tyske transportfly. Vinterværet, med snø og tåke, reduserte også effektiviteten til det tyske flyvåpenet.<ref name="Beevor2002_256">Beevor 2002, s. 256</ref> Bare mindre deler av behovet for materiell og mat ble dekket.<ref name="Beevor2002_266-267">Beevor 2002, s. 266–267</ref> De transportflyene som klarte å nå frem, evakuerte tekniske spesialister og syke eller sårede, når de tok av fra den beleirede enklaven.<ref name="Beevor2002_256"/> 6. armé ble sakte men sikkert sultet ut. Pilotene ble sjokkert over å se at troppene som var satt av til lossing, var for utmattet til å klare arbeidet. Sjefen for den tyske generalstaben, generaloberst [[Kurt Zeitzler]], ble så opprørt av troppenes lidelser ved Stalingrad at han la seg på samme magre diett som de hadde. Etter to uker hadde han gått ned 13 kilo, og var blitt så utmagret at Hitler, svært irritert, beordret ham å spise normalt.<ref name="Beevor2002_156"/> {{Tekstboks |overskrift=Mulig utbrudd av 6. armé? |Både i samtiden og ettertiden har et mulig utbrudd av 6. armé vestover blitt diskutert. Det var tre hovedgrunner til at det ikke skjedde. Først og fremst sa Hitler nei. 6. armé skulle bli i Stalingrad og binde opp sovjetiske styrker, noe de også bidro til. Den andre grunnen var logistikk. 6. armé hadde før de ble innesperret sendt flesteparten av sine hester og kjøretøy vestover, og de hadde svært begrenset med drivstoff og ammunisjon til stridsvogner og lastebiler. Dersom de hadde forsøkt å trekke seg tilbake vestover måtte mye av utstyret settes igjen. De fleste av soldatene måtte gått, noe som få av dem hadde overlevd, siden de allerede var sterkt svekket av lave matrasjoner, og det var vinter. Sist, men ikke minst, hadde Den røde armé store reserver som ville angrepet ved et eventuelt forsøk på tysk retrett.<ref name="Glantz 2015_178">Glantz 2015, s. 178</ref><ref name="Beevor2002_245–247">Beevor 2002, s. 195, 237, 245–247, 252–253, 281–283</ref>|align=right}} === Tysk bakkestyrkers forsøk på unnsetning === De sovjetiske styrkene konsoliderte sine posisjoner rundt Stalingrad, og harde kamper for å redusere lommens størrelse begynte. 10. desember startet tyskerne - under ledelse av feltmarskalk [[Erich von Manstein]] - en motoffensiv fra sør, operasjon vinterstorm (tysk: Operation Wintergewitter), for å komme 6. armé til unnsetning. Den hadde noe fremgang til å begynne med, og snart kunne de omringede se lysene fra von Mansteins stridsvogner i klare netter.<ref>Turner 2013, s. 198–200</ref> Men den 23. desember ble den tyske motoffensiven stoppet av presset fra en ny offensiv av sovjetstyrkene, operasjon lille Saturn. Det som var igjen av 6. armé var fortapt.<ref>Turner 2013, s. 205</ref><ref>Beevor 2002, s. 270–275</ref> Den fulle tyngden av den harde sovjetiske vinteren satte inn. Elven Volga frøs så den kunne brukes for transport 16. desember. Det gjorde det lettere for sovjetstyrkene å forsyne sine styrker i byen, fordi det tyske artilleriet nå hadde så lite ammunisjon at sovjeterne kunne krysse elven ved høylys dag, uten å bli beskutt. De innestengte styrkene gikk raskt tom for brenselolje og medisinske forsyninger, og tusener begynte å dø av frostskader, sult og sykdommer som [[flekktyfus]].<ref name="Beevor2002_276–280">Beevor 2002, s. 276–280</ref> === Sovjetisk offensiv mot italienske styrker === Den 16. desember 1942 startet sovjetstyrkene en ny offensiv, operasjon lille Saturn. Målet var å slå gjennom den italienske 8. armé. De sovjetiske styrkene i offensiven klarte å nå de tyske flyplassene ved Tatsinskaja og Morovsovsk. 56 tyske transportfly ble ødelagte og flyplassene kunne ikke lenger brukes i Luftwaffes luftbro til Stalingrad.<ref>Glantz 2015, s. 183–184</ref> Den sovjetiske offensiven truet også Wehrmachts armégruppe syd A i Kaukasus og tvang von Manstein til å trekke armégruppen tilbake.<ref name="Ferris_og_Mawdsley2017_238–239"/><ref>Turner 2013, s. 171</ref> Samtidig var 6. armé fortapt, men styrkene i Stalingrad fikk ikke beskjed om dette, og fortsatte en stund å tro at forsterkninger var underveis. 6. armé hadde fått ordre fra Hitler om å holde Stalingrad, og Paulus som øverstkommanderende ville ikke foreta noen retrett.<ref>Beevor 2002, s. 274–276</ref> Mye tyder på at 6. armé uansett ikke hadde nødvendig mobilitet eller ammunisjon til å lykkes i et forsøk på å bryte ut vestover, og få kontakt med von Mansteins styrker.<ref>Glantz 2015, s. 183</ref><ref>Beevor 2002, s. 281–282</ref> <gallery mode="packed" caption="Sluttstriden om Stalingrad"> Stalingrad Encirclement it.png|Skisse av de sovjetiske og tyske enhetene etter omringningen av 6. armé Operation Ring it.png|Operasjon Ring, gradvis sammenpressing av lommen Bundesarchiv Bild 183-P0613-308, Russland, Kesselschlacht Stalingrad.jpg|Sovjetiske soldater i Stalingrad, januar 1942 {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-P0613-308 }} Bundesarchiv Bild 183-R74189, Russland, Kesselschlacht Stalingrad.jpg|Sovjetiske soldater i et hus {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-R74189 }} RIAN archive 450 Snipers.jpg|Skarpskyttere fra Den røde armé i Stalingrad {{byline|Zelma / Георгий Зельма}} Bundesarchiv Bild 183-E0406-0022-001, Russland, Kesselschlacht Stalingrad.jpg|Sovjetiske infanterister i Stalingrad {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-E0406-0022-001 }} RIAN archive 44732 Soviet soldiers attack house.jpg|Sovjetiske infanterister angriper {{byline|Zelma / Георгий Зельма}} Бойцы 95-й стрелковой дивизии (62-я армия) после освобождения завода «Баррикады». Февраль 1943 г.jpg|Soldater fra 95. rifledivisjon, 2. februar 1943, dagen kampene endte OperationLittleSaturn.PNG|Kart over områder sovjetiske styrker gjenerobret under operasjon lille Saturn (markert med blått) </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon