Redigerer Skottland (avsnitt)

== Lovverk ==
Skotsk lov er loven i Skottland. Det er et unikt system med røtter både i oldtiden og i [[romerretten|romersk lov]], og kombinerer egenskaper fra en borgerlov som dateres tilbake til ''[[Corpus Juris Civilis]]'' og allmenn lov som har kilder i [[middelalderen]]. Vilkårene for [[Acts of Union 1707|Unionstraktaten med England i 1707]] garanterte den fortsatte eksistensen av et separert lovsystem i Skottland. Tidligere var det flere ulike regionale lovsystemer, ett som var i bruk var ''[[Udal Law]]'' på [[Orknøyene]] og [[Shetland]] med røtter tilbake til [[norrøn|norrøn tid]] og basert på den [[Norge|norske]] [[Odelsrett]]en, men som for det meste ble avskaffet i [[1611]]. Andre lovsystemer var basert på vanlig gælisk eller bretonsk lov som overlevde på [[Det skotske høylandet]] helt frem til [[19. århundre|1800-tallet]].

Skotsk lovverk har tre former for domstoler: sivil, kriminal og heraldisk domstoler. I de sivile domstolene er høyesteretten (''High Court of Justiciary'') den øverste og avgjørende kriminaldomstolen. Begge domstolene holder til i [[Parliament House]] i Edinburgh, det tidligere parlamentet i Skottland før selvstyret. Fylkesdomstolen (''Sheriff Court'') er hoveddomstolen for sivile og kriminelle rettstvister. Det er 60 av disse over hele landet. Distriktsdomstoler ble introdusert i [[1975]] for mindre lovovertredelser. Den heraldiske domstolen (''Court of the Lord Lyon'') regulerer heraldiske spørsmål i Skottland.

Skotsk lov er også spesiell ved at det tillater tre kjennelser i kriminelle saker, inkludert den kontroversielle «ikke bevist»-domsavgjørelsen. Ikke bevist og ikke skyldig gir samme utslag – at en person ikke kan bli tiltalt for samme forbrytelse igjen.