Redigerer
Seoul
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Arkitektur == [[Fil:Korea-Seoul-Cheonggyecheon-2008-01.jpg|miniatyr|venstre|[[Cheonggyecheon]]]] [[Fil:Seoul-Deoksugung-06.jpg|miniatyr|venstre|[[Deoksugung]]]] [[Fil:Injeongjeon (exterior), Changdeokgung - Seoul, Korea.JPG|miniatyr|venstre|[[Changdeokgung]]]] Seouls tradisjonelle sentrum er [[Joseon]]dynastiets gamle bysentrum, beliggende nord i dagens bysentrum, der de fleste av dynastiets palasser, regjeringskontorer, konsernhovedkontor, hoteller og tradisjonelle markeder ligger. [[Cheonggyecheon]] er ei elv som renner fra vest mot øst før den tømmer seg i Hanelva var lenge tildekket, men er de siste årene gradvis blitt åpnet gjennom storstilt byfornyelse. Byens historisk viktigste gate er [[Jongno]], som betyr «Klokkegata», der [[Bosingak]] ligger, en [[paviljong]] som inneholder en stor klokke. Klokka signaliserte tider og på den måten kontrollerte byens fire hovedporter. Nå for tiden signaliserer klokka stort sett bare [[Nyttår|det nye året]], og da ringer klokka 33 ganger. Den ble imidlertid benyttet dagen da [[Kim Dae-jung]] tiltrådte som president. Nord for byen ligger [[Bukhan]]fjellet, og mot sør ligger det mindre [[Namfjellet]]. Lengre sør ligger byens gamle forsteder [[Yongsan-gu]] og [[Mapo-gu]]. På andre siden av Hanelva ligger de nyere og mer velstående [[Gangnam-gu]], [[Seocho-gu]] og omegn. === Historisk arkitektur === Seoul har mange historiske og kulturelle landemerker. I [[Amsa-dong]], [[Gangdong-gu]], finnes utgravninger fra [[Neolittisk tid|yngre steinalder]] som tilfeldigvis ble oppdaget etter en flom i 1925. Moderne byplanlegging var sentralt i planene for utviklingen av Seoul som hovedstad fra slutten av det 14. århundre. [[Joseon]]dynastiet sørget for at det ble reist [[fem store palasser]] i Seoul: [[Changdeokgung]], [[Changgyeonggung]], [[Deoksugung]], [[Gyeongbokgung]] og [[Gyeonghuigung]], alle ligger i distriktet [[Jongno-gu]] og [[Jung-gu]]. Changdeokgung ble satt på UNESCOs [[Verdensarven|verdensarvliste]] 1997 som et eksempel på palassarkitektur og hagedesign i Det fjerne østen. Hovedpalasset [[Gyeongbokgung]] blir for tiden restaurert tilbake til som opprinnelige form (i 2010). Palassene er ansett som gode eksempler på arkitekturen i Joseonperioden. Foruten palassene er [[Unhyeongung]] kjent for å være den kongelige residensen til [[Daewongun]], som var far til [[Gojong av Joseon]] helt mot slutten av Joseonperioden. Seoul har vært omsluttet av bymurer som ble bygget for å kontrollere innfarten av folk fra andre deler av landet, samt beskytte byen mot invasjoner og ville dyr. [[Pungnap Toseong]] i [[Songpa-gu]] er en flat jordvoll bygd langs kanten av Hanelva som nå antas å være stedet der [[Wiryeseong]] lå. Mongchon Toseong (몽촌토성; 蒙村土城) er en annen jordvoll, bygd i [[Baekje]]perioden og ligger i dag innenfor [[Olympiaparken i Seoul|Olympiaparken]]. [[Seouls slottsmur]] (서울성곽; 서울城郭) er eneste gjenværende bymur fra Joseonperioden. Selv om det meste av fortifiseringen og bymurene rundt Seoul er ødelagt, setter enkelte gjenværende deler av disse sitt preg på dagens by, da særlig [[Namdaemun]] («Den store sørlige porten») og [[Dongdaemun]] («Den store østre porten»). Namdaemun var den eldste trestrukturen i byen inntil en brann i 2008 ødela den meste. Restaureringsarbeidet på porten startet 10. februar 2010 og antas å ta tre år. Nær portene ligger de tradisjonelle markedene [[Namdaemun-markedet|Namdaemun]] og [[Dongdaemun-markedet|Dongdaemun]], foruten flere store shoppingsentre. Mange bygninger som ble satt opp mot slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet er basert på en internasjonal byggestil. [[Dongnimmun]] (uavhengighetsporten) ble bygd i 1897 for å inspirere til koreansk uavhengighet fra [[Sinosfære]]n. [[Seoul jernbanestasjon]] ble åpnet i 1900 som ''Gyeongseong stasjon''. === Moderne arkitektur === Moderne landemerker i Seoul er blant annet [[Korea Finance Building]], [[N Seoul Tower]], [[World Trade Center Seoul|World Trade Center]], [[63 Building]] og residensen [[Tower Palace]] som består av seks skyskrapere. Disse og tilsvarende høybygg som kontorbygningene [[Seoul Star Tower]] og [[Jongno|Jongno Tower]] dominerer Seouls skyline. På grunn av byens høye befolkningstetthet, står skyskraperne tett i et utall former og fasonger. Byens myndigheter planlegger enda flere, deriblant et 640-meter høyt forretningssenter i Sangam Digital Media City og et 523-meter høyt [[Lotte World 2 Tower]] i [[Jamsil]] (uttales «Jam-shil») distriktet i [[Songpa-gu]] og [[Gangdong-gu]]. [[World Trade Center Seoul]] ligger i [[Gangnam-gu]] og inkluderer utstillings- og konferanselokaler. I samme strøk finner en [[COEX Mall]], et enormt innendørs shopping- og underholdningssenter. Mot øst finner en øya [[Yeouido]], der blant annet [[Sør-Koreas nasjonalforsamling]] ligger, foruten de fleste større kringkastingsselskapene i landet og en rekke kontorbygninger, Korea Finance Building og pinsevekkelsens største menighets kirke [[Yoido Full Gospel Church]]. [[Olympiaparken i Seoul]] med [[Olympiastadion (Seoul)|Olympiastadion]] og [[Lotte World]] ligger i [[Songpa-gu]] før for Hanelva, og øst for Gangnam-gu. I 2010 åpner [[Dongdaemun Design Plaza & Park]], designet av [[Zaha Hadid]]. Dette er en del av Seouls [[World Design Capital]]-prosjekt. Det er planlagt et boligprosjekt, [[The Cloud]], som skal bestå av to skyskrapere på henholdsvis 260 og 300 meter og som skal bli en del av «Dreamhub» i Yongsan International Business District i bydelen [[Yongsan]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler hvor flaggbilde mangler på Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Opplysninger som trenger oppdatering
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon