Redigerer Samisk historie i etterkrigstiden (avsnitt)

=== Reindriftens problemer i Finnmark ===
Reindriften ble kraftig modernisert fra 1970-årene og utover, med bruk av snøscooter, terrengsykler og i noen tilfeller også fly og helikoptre. Med disse investeringene ble det også stor ubalanse mellom inntekter og utgifter. Dermed ble det behov for statlig tilskudd, og fra 1990-årene har reinnæringen mottatt mye mer i tilskudd enn den produserer. Dog kan avkastningen varierer mye fra år til år og fra sted til sted. Blant annet kan røvdyrtap, lavt antall nyfødte kalver, abortering og dødelighet få betydning for inntekter.{{sfn|Hætta|2021|p=82–84}}

I 1990-årene og ut på 2000-tallet var det stor oppmerksomhet i media om tap av rein på vinterbeite på grunn av sult og utmattelse,<ref>{{Kilde www | forfatter= Aslaksen, Eilif Andreas | url= https://www.nrk.no/sapmi/doden-har-inntatt-finnmarksvidda-1.7405119 | tittel= Venter på døden | besøksdato= 30. april 2023| utgiver= NRK | arkiv_url= | dato =  1. desember 2010}}</ref> samt overbeite av vegetasjonen på Finnmarksvidda.<ref name=Benja>{{Kilde www | forfatter= Benjaminsen, Tor A.  | url= https://www.dagsavisen.no/kultur/2011/03/22/reindriften-hva-slags-krise/ | tittel= Reindriften – hva slags krise? | besøksdato= 29. april 2023 | utgiver= dagsavisen.no | arkiv_url= | dato = 22. mars 2011 }}</ref> Reindriftsnæringen ble beskyldt for å skade det biologiske mangfoldet, ved at vegetasjonen slites ned slik at det bare blir sand og grus igjen. Forskningsinstitusjonen [[Norut|Norut Northern Research Institute]] (Norut) i Tromsø har konkludert med at den intense reindriften ødelegger det biologiske mangfoldet på vidda. Deres målinger viser at [[lav]]dekket har gått kraftig tilbake siden 1980.<ref>{{Kilde www | forfatter= Vogt, Yngve  | url= https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/reindrift.html | tittel= Finnmarksvidda ødelegges: – Nedlegg reindriften!  | besøksdato= 29. april 2023 | utgiver= Apollon | arkiv_url= | dato = 1. februar 2012}}</ref> 

Rundt 2020 var status at det er to forskningsmiljøer i Norge som i årevis har vært uenige om hvorvidt det virkelig er overbeite og for store reinbestander. Forskere fra [[Norsk institutt for naturforskning]] (Nina) sier at reinen blir vesentlig mindre og magrere om det er for mange dyr som beiter på vidda. Motsatt mener en annen gruppe forskere tilknyttet [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]] (NMBU) at det ikke nødvendigvis er noen opplagt sammenheng mellom antall dyr på beitet og dyrenes kondisjon (slaktevekt). Geograf [[Tor A. Benjaminsen]] (1960–) ved NMBU mener at statens politikk har vært for opptatt av antall rein og statistikk over slaktevekt. Han mener også at det er galt å si at Finnmarksvidda er ødelagt av overbeiting. Videre sier han at fra 1998 til 2005 gikk tykkelsen og utbredelsen av lavmattene opp. Så gikk den litt ned til 2010 og siden har det har det vært litt variasjon. Striden mellom de to forskergruppene har pågått i mange år. Nina har blitt beskyldt for å utgi rapporter som er politiske bestillingsverk til skade for reindriften.<ref name=Horn>{{Kilde www | forfatter= Horn, Knut-Sverre | url= https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/uforsonlig-strid-mellom-forskere-om-reintallet-i-finnmark-1.15788593 | tittel= Årelang forskerkrangel om reintall på vidda | besøksdato= 29. april 2023 | utgiver= NRK | arkiv_url= | dato = 18. januar 2022  }}</ref> NINA forklarer imidlertid at den gode lavdekningen fra 2000 og utover «kom av lavere reintall rundt årtusenskiftet, samtidig med at sommernedbøren økte betraktelig på Finnmarksvidda sammenlignet med siste 30-årsnormal for nedbør (1961-1990).»<ref>{{Kilde www | forfatter= Grande, Tove Rømo  | url= https://www.nmbu.no/aktuelt/node/37281 | tittel= – Mediene stiller for få kritiske spørsmål i reindriftssaker | besøksdato= 29. april 2023 | utgiver= Norges miljø- og biovitenskapelige universitet | arkiv_url= | dato = 11. april 2019 }}</ref> Reindriftsame Inge Even Danielsen (1960–) fra [[Norske Reindriftsamers Landsforbund]] sier i et intervju i 2022 med NRK at han mener begge miljøene har rett. Han mener at Benjaminsen har rett i at staten burde hørt mer på reineierne og godtatt en mer fleksibel drift. Samtidig mener han må det være en øvre grense for antall rein på beite.<ref name=Horn/>

En har forsøkt forskjellige tiltak for å bøte på problemene med store reinbesetninger. Blant annet er det satt opp flere 100 km med reingjerder med statlig støtte. Imidlertid oppstår nye problemer ved disse gjerdene, som at fugler kolliderer og bestandene reduseres, lav og vegetasjon tråkkes ned og parasitter spres når dyrene står tett langs et gjerde.{{sfn|Hætta|2021|p=82–84}}

Blant de største utfordringer for reindriften i nyere tid er inngrep og innskrenkninger av reinbeitedistriktene som følge av arealforvaltning. Andre næringer og interesser gjør seg gjeldende og belaster reindriften. Eksempler er jordbruk, skogbruk, veibygging, vannkraftregulering, gruveindustri, turisme, militære og naturverninteresser. Også «usynlige» inngrep gjør seg gjeldende som friluftsliv, der fjellvandrer forstyrrer reinen. Ansgar Kosmo (1945–), som har vært reindriftsdirektør i Nord-Trøndelag, sier at det er summen av alle de små inngrepene og endringene som samlet gir størst betydning for reindriften.{{sfn|Berg|2003|p=132–137}}<ref name=Horn/>