Redigerer Samfunnets fiende (avsnitt)

== I ettertid == 
=== Nyutgivelse i 1953 ===
''Samfunnets fiende'' ble forbudt i USA i 1935, som følge av [[Motion Picture Association of America|Motion Picture Producers and Distributors of America]]s strengere håndheving av sensurloven. I august 1953 søkte Warner Bros. om å få vise ''Samfunnets fiende'' og ''[[Lille Cæsar]]'' (1931) sammen på kino. Dette ble godkjent, men [[Production Code Administration]] tillot ikke at filmene ble eksportert til utlandet, i frykt for at de kunne misbrukes i [[Kommunisme|kommunistisk]] propaganda mot amerikansk kultur.{{Sfn|Munby|2009|s=108}} Tre scener i ''Samfunnets fiende'' ble sensurert før nyutgivelsen: En scene der Tom Powers blir målt av en skredder, en scene der Matt Doyle får frokost på sengen av Mamie og deler av en scene med Tom og en prostituert.<ref name="NBR0205"/> Filmene ble først vist i [[New York]], der de tjente 100 000 dollar på fem uker, før de ble satt opp i flere andre amerikanske storbyer, noe som resulterte i en inntjening på to millioner dollar.{{Sfn|Hannan|2016|s=85}}

=== Analyser ===
Filmen forsøkte å vise hvordan slummen i de amerikanske storbyene kan bidra til å avle kriminelle, og hvilke muligheter forbudstiden gav de kriminelle.{{Sfn|Black|1994|s=120}} Wellman skildrer miljøet som filmens hovedperson, Tom Powers, vokser opp i på en autentisk, nøytral og nærmest [[dokumentarfilm|dokumentaraktig]] måte.{{Sfn|Shadoian|2003|s=51}} Tom trekkes fra en ung alder mot det kriminelle livet. Forfatteren Gregory D. Black påpeker imidlertid at hans eldre bror, Mike Powers, vokser opp i det samme miljøet og blir lovlydig og hardt arbeidende.{{Sfn|Black|1994|s=117}} Forfatteren Jack Shadoian argumenterer for at begge brødrene forsøker å flykte fra det livet de er født inn i. Mike reiser ut for å kjempe i [[første verdenskrig]], i håp om å oppnå personlig ære. Tom kjemper for å sikre seg økonomisk, og ender opp som gangster. Mike får [[psykisk lidelse|psykiske skader]] som følge av sitt valg, mens Tom blir drept.{{Sfn|Shadoian|2003|s=53}} Forfatteren Jonathan Munby nevner at Tom opplever Mike som dobbeltmoralsk når han, en krigsveteran, fordømmer Toms voldelige livsstil. Munby skriver videre: «I motsetning til sin bror, mener Tommy at moral og borgerlig rettskaffenhet vil fordømme ham til (heller enn å lede ham ut av) kulturell og økonomisk fattigdom.»{{Sfn|Munby|2009|s=53}} Matt Goldberg skriver i en artikkel på [[Collider.com]]: «Filmen viser Tom fra barndommen og til hans død, som en ond versjon av ''[[Livet er vidunderlig]]''.»<ref name="Collider"/>

Tom Powers' personlighet har blitt kommentert av flere. Forfatteren Chris Yogerst mener at skildringen av Toms oppvekst, der hans motvilje til loven er grunnet faren, en voldelig politimann, bidrar til å gjøre ham sympatisk: «[D]en trøblete fortiden hans menneskeliggjør Tom og begrunner frustrasjonene hans og knytter publikum til sjangeren og dens rollefigurer på et nivå man hittil ikke hadde sett.»{{Sfn|Yogerst|2016|s=32}} Mens John Gallagher i ''Between Action and Cut'' beskriver Tom som «den første amerikanske antihelten»,<ref name="NBR0105"/> mener Chris Barsanti i ''[[Slant Magazine]]'' at «han gjentatte ganger viser seg å være et slikt dumt dyr at han ikke oppleves spesielt mye som antihelt»<ref name="SlantMagazine"/>. Goldberg mener at Matt Doyle, en gangster med moral, er et diskré virkemiddel i filmen for å advare publikum mot personer som Tom.<ref name="Collider"/> Forfatteren Gene D. Phillips beskriver hvordan drapet på Putty Nose blir vist i filmen: «Det å vise Matts reaksjon på drapet er fantastisk bruk av kunstnerisk indirekthet, for det antyder den grusomme handlingen uten å vise den på skjermen.»{{Sfn|Phillips|2014|s=15}}

Utypiske elementer med både selve filmen og dens hovedperson har blitt påpekt. Richard Maltby skriver i en artikkel på ''[[Senses of Cinema]]'' at Tom Powers skiller seg fra gangsterne i ''Lille Cæsar'' (1931) og ''[[Scarface (1932)|Scarface]]'' (1932), ettersom han «forblir mer kjeltring enn gangster, og har en underordnet - ikke en organisatorisk - rolle i spritsmuglingsvirksomhet, adlyder instruksjoner heller enn å gi dem og er ubekymret av noen ambisjon om å unnslippe nabolaget.»<ref name="SensesofCinema"/> Forfatteren Amanda Ann Klein mener at filmens avsluttende scener, der Tom Powers unnskylder seg til familien, før han blir drept av en rivaliserende gjeng, er utypisk for gangsterfilmer. Hun konkluderer: «Toms død er ikke et resultat av gjenopprettelsen av den sosiale orden. Schemer Burns' gjeng, ikke politiet, dreper Tom. Kriminelle, ikke samfunnet, skaffer rettferdighet. [...] En slik slutt, der helten lider, angrer syndene sine, dør og vekker publikums sympati, virker mer typisk for melodrama enn for gangsterfilm.»{{Sfn|Klein|2011|s=27–28}} Måten sangen «I'm Forever Blowing Bubbles» brukes har også blitt tolket. Forfatteren Ina Rae Hark skriver at sangen både spilles i en scene som viser begynnelsen på Toms kriminelle liv og i filmens siste scene. Den slutter å spille når liket hans blir levert til familien.{{Sfn|Hark|2007|s=63}} Shadoian mener nålen på platespilleren, som har satt seg fast, høres ut som hjerteslag og illustrerer den dystre stemningen.{{Sfn|Shadoian|2003|s=58}}

=== Anerkjennelse ===
I 1998 ble ''Samfunnets fiende'' inkludert i [[National Film Registry]], et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket [[Library of Congress]], filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle».<ref name="LOC"/> Filmen har dukket opp på et par av [[Det amerikanske filminstituttet]]s lister. Den er på åttendeplass i gangsterfilmsjangeren på «[[AFI's 10 Top 10]]», en liste over de ti beste filmene i ti ulike sjangere.<ref name="AFI10Top10"/> Rollefiguren Tom Powers er inkludert på «[[AFI's 100 Years...100 Heroes & Villains]]», der han er på 42.-plass på skurkelisten.<ref name="AFI100Heroes&Villains"/>