Redigerer Samer (avsnitt)

==== Assimileringspolitikk ====
{{utdypende|Fornorsking av samer}}
[[Fil:Saami Family 1900.jpg|thumb|Samisk familie i Norge mellom 1890 og 1900, [[fotokrom]]trykk fra Library of Congress]]

[[Fil:German soldiers beside a bridal procession in connection with Same Wedding in Karasjok.jpg|thumb|Samebryllup i [[Karasjok]] med tyske [[soldat]]er som tilskuere, november 1940. Original tekst bak på bildet: «Eine Lappenhochzeit, der Brautigam tragt eine gekreuzte weisse Schleife über dem Gewand, Gebirgsjäger bewundern den malerischen Festzug!» {{byline|Arkiv i Nordland}}]]

Sammen med kristningen kom [[skole]]ne etter hvert til Sápmi. I starten ble det også undervist på samisk, men utover [[1800-tallet]] forandra dette seg radikalt. Fra [[1850]] ble samene utsatt for en hard fornorskningspolitikk, både som følge av den rådende ideologien, sosialdarwinismen, [[nasjonalisme]] og [[kollektivisme]]. Samene skulle bli norske og lære norsk, samisk skulle brukes stadig mindre i skolen.

Fra [[1888]] kunne samisk bare være hjelpespråk i kristendomsundervisningen. Jordsalgsloven av 1902 (se [[Finnmark jordsalgskommisjon]]) slo fast at bare norske statsborgere som kunne snakke, lese og skrive norsk, og som daglig brukte norsk, kunne få kjøpe jord. Jordeiendommen måtte gis norsk navn. Denne språkklausulen ble formelt opphevet først i [[1965]], men den ble ikke så ofte håndhevet etter [[2. verdenskrig]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], Ketil Zachariassen: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1554-fornorskingspolitikken-overfor-samar-og-kvenar.html «Fornorskingspolitikken overfor samar og kvenar»]. Hentet 21. des. 2016.</ref>

Skoleloven ble offisielt forandret i [[1959]], slik at fra da av ble det igjen lov til å bruke samisk som opplæringsspråk. [[Margarethe Wiig]]s [[ABC-bok|ABC]] med paralleltekst på nordsamisk og norsk ble utgitt i [[1951]], mens samisk begynnerundervisning kom så smått i gang fra [[1967]]/[[1968|68]].

Selv om fornorskningspresset var sterkt i over hundre år, var det likevel mange samer som prøvde å stå imot det, både i nord og i sør. I nord utga Anders Larsen avisa [[Saǥai Muittalægje]] i perioden [[1904]]&ndash;[[1911]]. [[Isak Saba]] ble den første samiske stortingsrepresentanten i [[1906]]. Sørsamen Daniel Mortensson stod bak avisa [[Waren Sardne]], som kom ut i periodene [[1910]]&ndash;[[1913]] og [[1922]]&ndash;[[1926]].

Sammen med [[Elsa Laula Renberg]] var han drivkraften bak det første samiske landsmøtet som ble holdt i Metodistkirken i [[Trondheim]] [[6. februar|6.]]-[[9. februar]] [[1917]]. Det ble da prøvd å få til en samisk riksorganisasjon, men det lyktes ikke før etter 2. verdenskrig med [[Norske Reindriftssamers Landsforbund]] i [[1948]] og [[Norske samers riksforbund]] i 1968.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Ketil Zachariassen,[http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1655-samenes-politiske-organisering-pa-1900-talet.html «Samane si politiske organisering på 1900-talet»]. Hentet 30. des. 2016.</ref>