Redigerer Samemøtet i 1917 (avsnitt)

=== To partier under møtet ===
Det har festet seg et inntrykk av at det var «to partier» under møtet, et inntrykk som ble etablert allerede i ''Adresseavisens'' reportasje fra møtet samme uke.<ref name="LP88" /><ref name="RJ91" /><ref name="adr17" /> Senere historieskriving har vekslet mellom å tone denne motsetning ned,<ref name="RJ91" /><ref name="ÅJ" /> eller framheve den.<ref name="LB14" />

Mortenson og Renberg ble oppfattet som førere for hver sin gruppe.<ref name="adr17" /> De to hadde erfaringer med ulike former for reindrift. På Røros hadde Mortenson allerede i 1902 begynt [[Sørsamer#Ekstensiv_reindrift_og_den_nye_tid|skiftet fra intensiv reindriftsnomadisme]] til ekstensiv reinkjøttproduksjon. Renbergs reinbeitedistrikt på Helgeland tilhørte den delen av den sørsamiske reindriften som senest ga opp det tette, nære nomadiske livet sammen med reinen. Mortenson argumenterte for en modernisering av reindrifta. «Det var altså representanter for to ulike reindriftsformer som møttes, med til dels ulike interesser i forhold til hva de ønsket å oppnå med hensyn til revideringen av reindriftsloven. Mortenson ønsket reindriften integrert i det norske samfunnet og en lov i henhold til dette. Renberg var dypt forankret i den tradisjonelle, nomadiske reindriften og var opptatt av å bevare samiske verdier og tradisjoner.»<ref>Bård A. Berg. {{NBL|Elsa Laula Renberg|Elsa Laula Renberg}}</ref>

Mortenson var heller ikke opptatt av samiskundervisning i skolen. Renberg hadde de motsatte standpunktene. Standpunktene har blitt beskrevet som «særkrav» fra Renbergs side, og «generelle krav» fra Mortensons side.<ref name="LB14" /><ref name="RJ91" /> Det var klart under møtet at myndighetenes representanter foretrakk generelle, uspesifiserte krav. Nissen lyktes med å avvise et resolusjonsforslag fra de to finnmarkssamene med den begrunnelse at det gjaldt «særinteresser».<ref name="RJ91" />