Redigerer Saltdal (avsnitt)

===Næringsveier===
====Husdyrhold og jordbruk====
Helland beskriver i sin beretningen fra 1908 at de dyrebesetninger som var best behandlet er de som kommer fra gårdene høyere opp i dalførene. I de laver deler av dalen arbeider folk med båtbygging, og ser på landbruk kun som en binæring.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 24-25.]]</ref> Også Aksel Hagemanns reiseskildring fra Saltdalen i 1880-årene nevner at jordbruket forsømmes. Han sier at for «mændene er jordbruget et uværdig arbeide, der helst bør overlates til kvinderne». På den annen side sier han at «dalværingen ikke læger sig på ladsiden», mennene drar på Lofotfisket, de hugger skog, lager «hundreder tønder tjære» og driver med båtbygging på nesten hver eneste gård.<ref>[[#Natur|Axel Hagemann: ''Under polarsirkelen'' side 117.]]</ref>

På alle gårdene er det sauehold. Det selges kjøtt til gruvene i [[Sulitjelma]] og til [[Bodø]] som stadig vokser. Korndyrking har vært viktig i hoveddalen, men utsatt for frost på høsten. På høyereliggende gårder dyrkes kun poteter, og i Junkerdalen dyrkes korn i sørhellinger i dalsidene. I beskrivelsen står det at sæterbruk har vært vanlig i tidligere tider, men at disse var nedlagt på begynnelsen av 1900-tallet.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 24-25.]]</ref>

====Skogbruk====
Det er store sammenhengende skogstrekninger i Saltdalen, for en stor del furuskog. Helland skriver at allmenningene på begynnelsen av 1900-tallet var hardt uthugget. Det er staten som eier mesteparten av furuskogen, og tømmeret selges på auksjon eller etter anbud til bygdens folk, som bruker det til båtbygging. Ellers er det mye bjørkeskog som ble solgt som fyringsved i Bodø eller endog helt ut til [[Lofoten]]. Også [[never|bjørkenever]] ble eksportert fra Saltdal til kyststrøkene hvor den brukes til taktekking. I Saltdalselva ble tømmeret fløtet helt oppe fra Lønselva, noe syselsetter dette hele 50 mann.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 26.]]</ref>

====Fiske====
Når det gjelder fiske på begynnelsen av 1900-tallet skriver Helland at fisket i Saltdalsfjorden kun er til hjemmebruk. Det er mer vanlig at fisk transporteres fra Lofoten og inn til Saltdal. Tradisjonelt dro folk på Lofotfisket, men rundt 1908 er det kun seks båter som deltar. Rundt begynnelsen av 1900-tallet var ikke uvanlig at bygdens unge menn søker arbeid i [[Sulitjelma gruber]], om ikke bedre tilbud fantes.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 30.]]</ref>

Helland beskriver at om våren er det stimer av [[lodde]] som går opp i Saltdalselva under isen, i tillegg til flyndre og ål. Av og til fanges ål, men den kastes fordi folk anser den for å være skadelig. Det fiskes laks både i Saltdalselva og i Saltdalsfjorden, mens ørret fanges i fjellvannene.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 30.]]</ref>

[[File:Oluf Blinds gamme.jpg|thumb|250px|Oluf Blinds gamme i 1956. Gammen lå i nærheten av hotellet på Saltfjell.]]

====Husflid og småindustri====
På begynnelsen av 1900-tallet var det dampdrevne sagbruk på Drage, Sundby og Saltnes, samt en tønnefabrikk i Saksenvik. Fra Russånes sagbruk og snedkerfabrik ble det produsert møbler, vogner og flere andre ting. Denne lille fabrikken ble drevet med [[vannkraft]] fra [[Russåga]].<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 30-31.]]</ref> Fabrikken ekspanderte utover på 1900-tallet og møbler blir produsert og eksportert. Bedriften fikk en stor kontrakt med [[Televerket (Norge)|Telegrafverket]] på midten av 1930-årene om leveranser av telefonbokser for innendørs bruk. I 1972 avviklet bedriften sin virksomhet.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Gunnvor Gjessing | tittel=  Saltdalsboka 1986 | artikkel=Snekkerfabrikken som ble landskjent | utgivelsesår = 1986 | forlag= Saltdal kulturkontor | isbn=8290030525 | url= }}</ref> I dag produseres det ferdighytter på Russånes, kjent som Saltdalshytta.

====Båtbyggingen====
Båtbyggingen i Saltdalen har lange tradisjoner, og det er gjort antagelser om at langskipet «Ormen» kjent fra [[Olav Tryggvason|Olav Trygvassons saga]] var bygget her. I så fall har skipsbygging i Saltdal pågått fra før år 1000. Snorre sier at Ormen var det fineste skipet i Norge, og at Olav røvet det fra Salten-høvdingen [[Raud den ramme]].<ref>[[#Langs vei|Erling Svanberg: ''Langs vei og lei i Nordland'' side 15.]]</ref><ref>[[#Samferdsel|Erling Svanberg: ''By og bygd - Nordland'' side 195.]]</ref>

Major Peter Schnitler omtaler båtbyggingen i Saltdalen i 1743 i forbindelse med sine grensekommisjonsprotokoller, dette er forøvrig de tidligste konkrete skriftlige kilder som finnes om denne virksomheten, og den første som også dokumenterte at de bygde jekter i Saltdal.<ref>[[#Langs vei|Erling Svanberg: ''Langs vei og lei i Nordland'' side 30.]]</ref><ref>[[#Gard|Ragnvald Mo: ''Gard og bygd'' side 55.]]</ref> [[Eiler Hagerup Rosenvinge]] forteller i 1790 at saltdalsbåtene er de beste og mest ettertraktede båtene i Nordlandene. Sommerfelt beskriver også at båtbyggingen i Saltdal er av vesentlig betydning for bosetning og livberging i Nord-Norge på 1800-tallet.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Jan Dagfinn Monsen | tittel=Saltdalsboka 1997 | artikkel=Båtbyggingen i Saltdal | utgivelsesår=1997 | forlag=Saltdal kommune | issn=0802 6009 | url= }}</ref> Ifølge Sommerfelt ble det i 1820-årene bygget en ny jekt på Rognan hvert år. Allerede så tidlig klagde bygdefolket over at det i allmenningskogen var vanskelig å finne stort nok tømmer til slike båter.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 27.]]</ref>

{{Sitat|At tilhugge Tømmeret til Planker til Baaders og Jægters bygning i hvilken Konst de exelerere.|''Major Schnitler''|right}}

Helland beskriver at båtbyggingen skjedde som husflid på gårdene flere titals kilometer fra fjordbotnen. Hver mann var båtbygger, og om sommeren rodde man båtene nedover Saltdalselva og om vinteren ble båtene dratt nedover dalen på snølagt mark.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 41.]]</ref>

På begynnelsen av 1900-tallet skjedde båtbyggingen i Nordland ellers i [[Bindal]], [[Vefsn]], [[Hemnes]] og [[Rana]]. De viktigste bygdene for båtbyggingen i Nord-Norge var Rana og Saltdalen. Alle båtene fra Rana ble lagd av [[gran]], mens de fra Saltdal ble fremstilt av [[furu]]. Båtene fra Saltdal var dermed sterkere, men tyngre enn de fra Helgeland. I 1887 bygges den første [[lister]]båten i Saltdal.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 41.]]</ref> Denne båttypen har sitt opphav fra [[Lindesnes]] og er [[Kravellbygging|kravelbygd]]. Etter en tid fikk fiskerne tillit til den nye båttypen, og i Saltdal gikk en etterhver over til kun å bygge listerbåter.<ref>[[#Gard|Ragnvald Mo: ''Gard og bygd'' side 51.]]</ref>

Utover på 1900-tallet ble det vanlig med motor ([[dieselmotor]]) i fiskefartøyene. Fartøyene utvikles til å bli større og tyngre, noe som fører til konsentrasjon av båtbyggingen på Rognan. I 1914 blir den første slippanlegget bygget av Johan Drage og Ludvig K. Næsby, denne ble kjent som «Drageslipen». I 1921 etableres det andre anlegget av Mons Høihilder og Harald Bakken, kjent som «Patentslipen». I 1930-årene arbeider mellom 150 og 200 mann med båtbygging, og et tilsvarende antall arbeider med småbåtbygging på gårdene. Fra 1914 til 1953 produserer Johan Drage totalt 330 nye båter, det dreier seg om passasjerbåter, fiske-, fangst- og ishavsfartøyer og bilferger. I tillegg utføres det flere tusen ombygginger og reparasjoner.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Jan Dagfinn Monsen | tittel=Saltdalsboka 1997 | artikkel=Båtbyggingen i Saltdal | utgivelsesår=1997 | forlag=Saltdal kommune | issn=0802 6009 | url= }}</ref>

Det tekniske utstyret for båtbyggingen utviklet seg i takt med  tiden. Frem til 1940 var arbeidsforholdene slik de hadde vært 100 år tidligere. Båtbyggingen foregikk under åpen himmel, som verken ga tilfredsstillende forhold for materialer eller for arbeidsfolk. Et spesielt forhold var at bedriften hadde en svært begrensede administrasjonen, og typisk ble kontor- og regnskapsarbeid utført av bedriftseierne ved de to båtbyggeriene etter ordinær arbeidstid.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Jan Dagfinn Monsen | tittel=Saltdalsboka 1997 | artikkel=Båtbyggingen i Saltdal | utgivelsesår=1997 | forlag=Saltdal kommune | issn=0802 6009 | url= }}</ref>

<gallery>
Fil:Borring av akselkasse for båt på Rognan.tif|Boring av akselkasse(til en 50-foting), 1959.{{byline|Lyder Kvantoland/Sørfold Lokalhistorielag}}
Fil:Smed Martin Jenssen hos Drage slipen på Rognan.tif|Smed Martin Jenssen hos Drage slipen, 1959.{{byline|Lyder Kvantoland/Sørfold Lokalhistorielag}}
Fil:Spanter for båt stables opp på Rognan.tif|Spanter stables opp, 1959.{{byline|Lyder Kvantoland/Sørfold Lokalhistorielag}}
Fil:Utendørs arbeid på Saltdal patentsli på Rognan.tif|Utendørs arbeid på Saltdal patentsli, 1959.{{byline|Lyder Kvantoland/Sørfold Lokalhistorielag}}
Fil:Snurperen Ramfløy på slipen på Rognan.tif|Snurperen Ramfløy på Saltdal patentsli, 1959.{{byline|Lyder Kvantoland/Sørfold Lokalhistorielag}}
</gallery>

====Vensmoen sanatorium====
Den 28. juni 1912 beslutter stortinget at Statens [[Tuberkulose]]senter for Hålogaland skulle bygges i Saltdal herred. Et område på Røkland med et areal på 367 mål ble stilt til rådighet. Stedet ble kjent som [[Vensmoen Sanatorium]]. Det tørre innlandsklimaet her var viktig ved valget for et behandlingssted for tuberkulose. Etter en byggeperiode på rundt tre år ble sanatoriet tatt i bruk [[7. november]] [[1916]].<ref>{{Kilde bok | forfatter=Arne Arnesen | tittel=Saltdalsboka 1992 | artikkel=Vensmoen tuberkolosemuseum og dokumentasjonssenter | utgivelsesår=1992 | forlag=Saltdal kommune | isbn=82-7416-027-4 | url= }}</ref>

Bygningen for sanatoriet fikk en fasade som var 260 meter lang og var i sin tid Skandinavias største trebygning. Det ble senere også etablert ett barnesanatorium med plass for 35 tuberkulosesyke barn.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Arne Arnesen | tittel=Saltdalsboka 1992 | artikkel=Vensmoen tuberkolosemuseum og dokumentasjonssenter | utgivelsesår=1992 | forlag=Saltdal kommune | isbn=82-7416-027-4 | url= }}</ref> Vensmoen Sanatoriet var en viktig institusjon i bygda og var i drift til 1966.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Cato A. Hultmann | tittel=Saltdalsboka 1995 | artikkel=Travle år på Vensmoen | utgivelsesår=1995 | forlag=Saltdal kommune | issn=0802-6009 | url= }}</ref> Totalt ble nesten 20 000 pasienter behandlet fra hele Nord-Norge. Institusjonen ble deretter omgjort til åndssvakehjem.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Arne Arnesen | tittel=Saltdalsboka 1992 | artikkel=Vensmoen tuberkolosemuseum og dokumentasjonssenter | utgivelsesår=1992 | forlag=Saltdal kommune | isbn=82-7416-027-4 | url= }}</ref>