Redigerer Søren Christian Sommerfelt (1794–1838) (avsnitt)

=== Artene Sommerfelt beskrev ===
Dette er en kort beskrivelse av noen få av artene Sommerfelt beskrev, basert på et utvalg som Eckblad listet opp i biografien. Oversikten inkluderer planter som Sommerfelt anså som nye for vitenskapen, dessuten at de har beholdt det [[Epitet|artsepitet]], det vil si siste del av det [[latin]]ske navnet, som Sommerfelt opprinnelig gav dem. I tillegg er det tatt med noen arter med latinske navn som er blitt synonymer, altså at et annet latinske navn har blitt det gjeldende.{{sfn|Eckblad|1995|p=50–51}}

==== Alger ====
* '''[[Fjæreblod]]''' med latinsk navn ''Hildenbrandia rubra'' har artepitet (siste del av navnet) som Sommerfelt opprinnelig gav den. Artsepitetet viser til at det er et skorpelav som voksemåten minner om.{{sfn|Eckblad|1995|p=50–51}}

* '''Blodsnø''' kan sees som røde partier på snøfonner. Sommerfelt beskrev fenomenet da han gikk på de blomsterkledde liene opp mot [[Solvågtinden]] i Saltdal og gikk over snøfonner på våren: «Dog da det var paa et Sted […] hvor før mig neppe noget rødblodigt Dyr havet været […] Naar man tager lidt af Sneen i Haanden, og seer gjennem den mod Lyset, viser det Røde sig inde i Sneen som farvede mathematiske Punkter.» Han skrev videre at i mikroskopet ser det ut til å være mange kuler av forskjellig størrelse, samt at disse har forskjellige rødtoner.{{sfn|Eckblad|1995|p=52}} Sommerfelt brukte ofte  mikroskop i sine undersøkelser.<ref name="Wille">{{ Kilde bok | redaktør = Brøgger, W. C., m.fl. | utgivelsesår = 1914 | tittel = Norge 1814–1914 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042600039 | bind=1  | artikkel = Botanikkens historie | forfatter = Wille, N. |side = 165–169}}</ref> Organismen var fra tidlgiere beskrevet som en rustsopp, men han mente at det i stedet måtte være en alge, som han ga navnet ''Chlamydomonas nivalis''.{{sfn|Eckblad|1995|p=52}}

==== Moser ====
* '''Navlemose''' med latinsk navn ''Athalamia hyalina'' som Sommerfelt beskrev i 1833 basert på eksemplarer som [[Baltazar Mathias Keilhau]] (1797–1858) samlet på [[Bjørnøya]].{{sfn|Eckblad|1995|p=52–53}}

* '''Myrkantstift''' med latinsk navn ''Aongstroemia longipes'', som er en sjelden mose, sannsynligvis med [[sirkumpolar]] utbredelse i fjellskoger.{{sfn|Eckblad|1995|p=52–53}}

==== Lav ====
Det finnes 31 lavarter som per 1995 har det artsepitet som Sommerfelt satte. De fleste av artene er [[skorpelav]]. Disse har ikke norske navn, kun latinsk navn: ''Lecanora leptacina'', ''Lecanora leucococca'', ''Lecidea alpestris'', ''Lecidea erythrophaea'', ''Lecidea lepadina'', ''Cladonia cyanipes'' og ''Lecidea polycocca''. Flere av disse er svært vanskelige å skille fra hverandre, slik at revisjoner kan endre navn og kategorisering.{{sfn|Eckblad|1995|p=52}}

==== Sopp ====
[[Fil:Tremella globispora 60509539.jpg|mini|Sommerfeltgelésopp (''Tremella indecorata'' ) ]]
Av de soppene som Sommerfelt beskrev som nye for vitenskapen, har noen fortsatt artsepitetet han satte, uten at det er laget en fullstendig oversikt over dem.{{sfn|Eckblad|1995|p=52–53}}

* '''Dvergmorkel''' med latinsk navn ''Sarcoleotia globosa'' er en meget liten morkel. Sommerfelt fant denne i Saltdal i 1819. Den var glemt helt til et eksemplar ble funnet på Finse i 1960, hvor den stedvis er vanlig. Ellers har den utbredelse i [[Fennoskandia]] og i Sentral-Europa.{{sfn|Eckblad|1995|p=52–53}}

* '''Nordlig aniskjuke''' med latinsk navn ''Haploporus odorus''. Sommerfelt ga den artsepitet i 1826, men Linné hadde allerede funnet den på sin Lapplandsreise i 1732. Linné beskriver hvordan samene brukte den [[Kjuker|kjuken]] nesten som en parfyme.{{sfn|Eckblad|1995|p=53–54}}

* '''Sommerfeltgelésopp'''  med latinsk navn ''Tremella indecorata'' er en av få arter som har beholdt både både slekts- og artsnavnet som Sommerfelt ga den. Han beskrev eksemplar funnet i Saltdal, men den er funnet i hele Norge. Den er blekk, gråhvit, rundt 1 cm i diameter og vokser på pyrenomyceter (kjernesopper).{{sfn|Eckblad|1995|p=54–55}}

* '''Skorpekjuke''' med latinsk navn ''Datronia mollis'' er en kjuke som vokser på levende og døde løvtrær i hele Norge, men er ikke vanlig.{{sfn|Eckblad|1995|p=54–55}}

==== Høyere planer ====
* '''[[Russeburkne]]''' med latinsk navn ''Athyrium crenqtum''. Sommerfelt fant denne bregnen ved gården Kringelen i Gubrandsdalen.{{sfn|Eckblad|1995|p=55}}

* '''Smalstarr''' med latinsk navn ''Carex parallela''. Første gang ble denne [[Starrslekta|starrarten]] beskrevet av [[Lars Levi Læstadius]] som en underart av særbustarr, men ble av Sommerfelt beskrevet som en egen art. Senere har det vist seg at Sommerfelt hadde rett i at den er en egen art.{{sfn|Eckblad|1995|p=55}}

* '''Bleikrublom''' med latinsk navn ''Draba oxycarpa''. Sommerfelt beskrev denne i 1833 etter at han hadde fått et eksemplar funnet av Keilhau på Svalbard. Han nevner at Blytt hadde funnet eksemplarer ved [[Kongsvold Fjeldstue|Kongsvoll]] og ved [[Oppdal]] på [[Dovrefjell]]. Planten er svært vanskelig å skjelne fra andre arter, noe som skyldes stor variasjon og trolig [[Hybrid|hybrider]].{{sfn|Eckblad|1995|p=55–56}}

* '''Skogsøtgras''' med latinsk navn ''Glyceria lithuanica'', ble første gang oppdaget i Norge av Sommerfelt ved [[Neselva (Asker)|Stokkerelva]] i Bærum.{{sfn|Eckblad|1995|p=56}}

* '''Huldregras''' med latinsk navn ''Cinna latifolia'' ble oppdaget da Blytt og to studenter var på besøk hos Sommerfelt på Ringebu sommeren 1836. Blytt fant planten på nytt ved Bjørnstad Gård i Åmot i Østerdalen, og beskrev den da som en ny art for vitenskapen.{{sfn|Eckblad|1995|p=56–57}}

Sommerfelt beskrev svært mange planter som var nye for vitenskapen. Slektavgrensningen har i ettertiden blitt mye snevrere enn da han levde, dermed har mange av plantene han beskrev blitt flyttet til andre slektsnavn.{{sfn|Eckblad|1995|p=57}}