Redigerer Runebomme (avsnitt)

== Funksjon ==
[[Fil:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 042.png|miniatyr|Denne tromma tilhørte Morten Olofsson fra Åsele inntil den på nyttårsdagen 1725 ble konfiskert av  biskopen i Härnosand, Petrus Asp.<ref name="SAMERSE" /><ref name="ÅVK07" /> Denne dagen ble det samlet inn 26 trommer av noenlunde samme stiltype.<ref name="M38" /> Dette kalles «Åseletypen»; om lag 20 av dem befinner seg på [[Nordiska museet]], og de utgjør – sammen med andre sørsamiske trommer – en stor andel av de innsamlede og bevarte trommene.]]
[[Fil:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 072.png|thumb|Tromme fra [[lulesamisk]] område. Først omtalt av Schefferus i 1673; nå i Nordiska museet.]]I flere av kildene, og i vurderingene av kildene, er det pekt på følgende dobbelhet: [[Okkultisme|okkult]] redskap for å søke hemmelig kunnskap, og spådomsredskap for praktiske hverdagsspørsmål.<ref name="ÅVK07">Kroik 2007</ref> For øvrig har tromma hatt et frodig register av ulike formål. Samuel Rheen, prest i [[Kvikkjokk]] fra 1664 til 1671 og en av de første som skrev om samisk religion, skriver at tromma ble brukt 
#for å ta rede på hvordan det sto til andre steder, 
#for å få viten om hell og uhell, helse og sykdom, 
#for å få hjelp til å kurere sykdommer, og 
#for å finne ut hvilken Gud man skulle ofre til. 
Den samiske omgansskolelæreren og misjonæren Isaac Olsen nevner også ulike funksjoner, blant annet skildrer han runebomma som et slags jaktredskap. Runebommeutøveren Anders Paulsen nevner en rekke formål, for eksempel kunne runebomma være til gavn for fødende kvinner. Mange kilder beskriver tromma som et redskap brukt til [[Ganding|''gand'']] og ''gandreid''. 

=== Sjelereiser (gandreid) ===
Sjelereiser var noaidens arbeidsfelt. Noaiden kunne gjennom ulike virkemidler, for eksempel ved å slå rytmisk og intenst på en runebomme, sette seg selv i transe- og dvaletilstand. (Runebomme var ikke nødvendig for å oppnå transe/dvale, men et godt verktøy.) Mens noaiden lå som død kunne noaidens sjel og bevissthet (noaidens gand) reise av gårde «... til å hente eller avdekke ønskte eller løynde ting og til å slåst med andre åndeskapningar eller menneske ... ».<ref>{{Kilde www|url=http://eldar-heide.net/Publikasjonar%20til%20heimesida/Heide-Gand-seid-andevind.pdf|tittel=Gand, seid og åndevind|besøksdato=|forfattere=Eldar Heide|dato=2006|forlag=|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160924003636/http://eldar-heide.net/Publikasjonar%20til%20heimesida/Heide-Gand-seid-andevind.pdf|arkivdato=2016-09-24|url-status=død}}</ref> 

I [[Historia Norvegiæ|''Historia Norvegiæ'']] skildres to noaider som etter tur galdrer og danser med runebomme for så å falle omkull. Dermed reiser deres ''gandus'' [latinisert form av ''gand''] av gårde og sloss mot fiendeånden.<ref name="histno" /> Formålet er å vekke til live en (tilsynelatende) død kvinne. Den første noaiden dør i møte med fiendeånden, mens den andre gjennomfører forsettet og kommer tilbake med livet i behold ... og kvinnen reiser seg frisk og sund. 

Presten og forfatteren [[Peder Claussøn Friis]] (1545–1614) skildrer en same som av handelsmannen Johann Delling i Bergen «bleff ombeden at fly dem at vide huad fornefnte Johan Dellings Herskab udi Tyskland giorde och bestillede». Samen bruker ikke tromme, men andre åtgjerder for å oppnå transe/dvale: «... hand lafuet sig til oc sad oc rasuede lige som hand hafde værit drucken, oc i det samme sprank hand hastelig op, oc løb nogen gange omkring, oc falt saa ned, oc bleff der liggendis for dem, lige som hand hafde værit død». Når samen våknet kunne han fortelle hva herskapet i Tyskland «bestillede och giorde».<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/4dd28e0105e0cf43308305d0021b085d?index=3#146|tittel=Norriges oc omliggende Øers sandfærdige Bescriffuelse: indholdendis huis vært er at vide, baade om Landsens oc Indbyggernis Leilighed oc Vilkor, saa vel i fordum Tid, som nu i vore Dage|etternavn=Friis|fornavn=Peder Claussøn 1545-1614|dato=1632-01-01|utgiver=Hos Melchior Martzan : paa Jochim Moltken Bogførers Bekostning|år=|isbn=|utgivelsessted=Kiøbenhaffn|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

[[Nicolai Lundius]] (1670-årene) og [[Jens Kildal]] (ca. 1730) skildrer noaider som farer ned under jorden og forhandler med dødsåndene for å gjøre mennesker friske.<ref name="AW01" /> «Med risk för sitt eget liv gav han sig ned till de dödas värld för att möta ''Jábmeáhkka'', gudinnan som härskade dãr, det var med henne han skulle förhandla för at få den sjukes själ tillbaka til livet.»<ref name="AWJEU" />

[[Isaac Olsen]] (1717) skriver at noaiden «falder i En Dvalle lige som død og bliver svart og blaa i ansigtet, og mens hand saa liger som død, da kand hand forrette saadant, og mange som er nær død, og siunis som død for menniskens øyen, de kand blive straxt frisk igjen paa samme timme, og naar hand liger i saadan besvimmelse eller Dvalle, da kand han fare vide om kring og forretter meget og kand fortælle mangfoldigt og undelige ting, naar hand opvogner, som hand haver seet og giort, og kand fare vide om landene og i mange steder og føre tidende derfra og føre vise tegen og mercke med sig der fra naar hand er beden der om, og da farer hand og saa i strid i mod sine modstandere og kampis som i En anden verden, indtil at den Ene har lagt livet igien, og er over vunden»<ref>[http://www.love.is/roald/iolsen.html Utdrag fra ''Relation om lappernes vildfarelser og overtro''] {{Wayback|url=http://www.love.is/roald/iolsen.html |date=20080411062809 }} (1715) på Roald E. Kristiansens nettside ''Samisk religion''.</ref>

=== Spådomsapparat ===
Av kildene går det fram at spådom var noe mange drev med (ikke bare noaiden). Samuel Rheen skriver at mange samer, men ikke alle, brukte runebomma til spådom. Lars Levi Læstadius skriver i ''[[Fragmenter i Lappska Mythologien]]'' (1840–45) at «Lappen brukade Spåtrumman som ett orakel, hvilket han icke försummade, att rådfråga, så ofta någonting viktigt var å färde. Det var ungefärligen som att spå i kort, nyttja slagruta eller dylika. Ty ick må man tro, att hvarje Lapp, som hade Spåtrumma, var Trollkarl.»<ref>Her sitert etter Hans Mebius. ''Bissie, studier i samisk religionshistoria''. Jengel förlag, 2007. ISBN 91-88672-05-0</ref> 

Når tromma ble brukt til å spå med, ble det lagt én eller flere visere på skinnet. Viseren (viserne) «beveget seg rundt på trommeskinnet og var innom de ulike figurene som var tegnet inn. noaiden tolket så gudenes vilje ut i fra figurene ringen var innom, og hvor den til slutt stanset.»<ref>Aage Solbakk. «Samisk mytologi og folkemedisin = Noaidevuohta ja álbmotmedisiidna = Sámi mythology and folk medicine». I: ''Árbevirolaš máhttu ja dahkkivuoigatvuohta = Tradisjonell kunnskap og opphavsrett''. Utgitt av Sámikopiija, Karasjok, 2007. ([http://www.samikopiija.org/govat/doc/art_aas.pdf pdf])</ref> Denne typen bruksformer er beskrevet for tidligere nevnte Bindalstromma og Folldalstromma – og for [[Runebomma fra Velfjord]]. Her tilføyes at runebomme er et av flere mulige spådomsredskaper innen den samisk kulturen. 

=== Jaktinstrument ===
Både Samuel Rheen og Isaac Olsen skildrer tromma brukt i forbindelse med bjørnejakt.<ref name="HM07" /><ref name="AW01" /> Rheen forklarer at noaiden kunne skaffe kunnskap om jaktlykke, mens Olsen antyder at noaiden kunne manipulere bjørnen til å bevege seg innenfor skuddhold. noaiden/trommeeieren gikk rett bak spydbæreren i jaktfølget, og satt på prominent plass ved siden av jegeren under måltidet etter jakten.<ref name="AW01" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081100031|tittel=Bjørnegraver i Nord-Norge: spor etter den samiske bjørnekulten|utgivelsessted=Tromsø|side=|forfatter=Ragnhild Myrstad|utgivelsesår=1996|forlag=Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, Arkeologiseksjonen}}</ref>

=== Smertelindrer ===
Ifølge referatet etter prosessen mot nordsamen Anders Paulsen i 1691/92, fortalte Paulsen at spill på runebomme kunne lindre smerte hos fødende kvinner. Det er også andre kilder som forteller at spill på tromma kunne døyve (fjerne) smerte.