Redigerer Rudolf Vrba (avsnitt)

====Distribusjon av rapporten====
Rapporten sammenstilt av Erwin Steiner ble sendt til [[Michael Dov Weissmandl]], som sammen med [[Gisi Fleischmann]] ledet undergrunnsorganisasjonen «arbeidsgruppen» (slovakisk: ''Pracovná Skupina'') i Bratislava. Jødiske ledere i Ungarn ble informert sent i april eller tidlig mai 1944 (27. april ifølge [[Martin Gilbert]]<ref name="Kleinschmidt">Kleinschmidt, H. (Ed.). (2017). ''Nazi Germany''. Routledge.</ref>).<ref name="Linn" /><ref name="NYT" /><ref name="Linn2003" /><ref name=":2" />

[[Fil:Vrba-Wetzler report sketch.JPG|miniatyr|upright=1.4|Skisse over deler av [[Auschwitz]]-komplekset. Auschwitz I til venstre, Birkenau til høyre med gasskammer og krematorier angitt med romertall helt til høyre i Birkenau. [[Siemens]]' og [[Krupp]]s fabrikker er antydet. «Kanada» holdt til like ved DAW. Jernbanelinjen Wien-Krakow/Warszawa mellom leirene med spor langs plattformen (rampen) mellom leirene. Skissen ble opprinnelig laget av Vrba i april 1944, gjengitt fra engelsk versjon av rapporten laget av War Refugee Board, Executive Office of the President, Washington DC, 1944.<ref name="Vrba1998" />{{rp|62}} Kartskissen har ikke himmelretninger angigg og er i realiteten orientert med sør øverst og øst til venstre (omvendt av konvensjonen): gasskamrene i Birkenau lå helt vest i anlegget og Birkenau lå nordvest for Auschwitz I.<ref name="Foregger" />]]

[[Michael Dov Weissmandl]] var en av første som leste rapporten, og han anså den som fullt pålitelig. Weissmandel hadde vært vitne til deportasjonene fra Slovakia to år tidligere, og fikk med dette vite hva som ventet de deporterte. Weissmandel forsøkte å sende rapporten til [[Jewish Agency for Israel|Jewish Agency]] i Jerusalem.<ref name="NRK2" /> Weissmandels arbeidsgruppe sendte en kopi av rapporten (oversatt til tysk) til [[Rudolf Kastner]], en av lederne for jødisk redningsarbeid i Ungarn.<ref name=":2" /> 

De jødiske lederne i Budapest fikk rapporten 28. april 1944 eller tidlig i mai (rett før deportasjonen begynte). Krasniansky fortalte etter krigen at han personlig gav Kastner en kopi. Det er til dels uklart hvordan rapporten ble distribuert i Ungarn. I siste halvdel av juni 1944, etter at 300.000 jøder fra Ungarn var deportert til Auschwitz (hvor de fleste straks ble gasset ihjel), overleverte de jødiske lederne i Budapest rapporten til ungarske myndigheter blant annet til Miklós Horthy jr., [[Miklós Horthy]]s sønn.<ref name="Linn2003" />

Moshe Krausz, leder av Palestinakomiteen, fikk rapporten 18. juni 1944 mens han bodde i den sveitsiske ambassaden i Budapest; den rumenske diplomaten Florian Manoliu tok med seg rapporten til Sveits og ga den der til George Mandel-Mantello ved El Salvadors konsulat i Geneve; Mandel-Mantello ga en engelsk oversettelse av rapporten til den britiske journalisten Walter Garret i Zürich; Garret ga et sammendrag på seks sider til britiske, amerikanske og tsjekkoslovakiske myndigheter.<ref name="Linn2003" />

Rapporten kom frem til den jødiske redningskomiteen i Sveits.<ref name=":2" /> Weissmandel la ved et følgeskriv med en moralsk og følelsesladet bønn om hjelp, og en reprimande til de som måtte avslå å hjelpe. Weissmandel ba de allierte om å bombe Auschwitz for å stanse massedrapet.<ref name="NRK2" />

Rapporten kom Howard Elting, amerikansk konsul i [[Bern]], i hende. Han overbragte rapporten til jødiske organisasjoner, og til USAs utenriksdepartement.<ref>Rafshoon, E. (2002). Harry Bingham: Beyond the call of duty. ''Foreign Service Journal,'' 79(6), 16–25.</ref><ref>Cole, T. (2014). The Auschwitz Reports and the Holocaust in Hungary. ''Slavonic and East European Review'' Vol. 92, No. 2, pp. 375–377</ref> En kortversjon av ''Vrba-Wetzler-rapporten'' ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944.<ref>Wetzler, A., & Lánik, J. (2007). ''Escape from Hell: The true story of the Auschwitz Protocol''. Berghahn Books.</ref> Den amerikanske diplomaten Roswell McClelland i [[War Refugee Board]] fikk en kopi av rapporten, og han tvilte ikke på rapporten tross den uklare opphavspersonen. McClelland sendte i midten av juni et resyme av rapporten sammen med forespørselen om å bombe Auschwitz til leder for War Refugee Board, advokaten [[John W. Pehle]]. Pehle sendte anbefaling om å bombe til visekrigsminister [[John J. McCloy]]. På grunn av krigens kritiske fase etter landgangen i Normandie et par uker tidligere ville ikke McCloy omdirigere ressurser til bombingen av Auschwitz.<ref name="NRK2" /> 

Noen kilder oppgir at rapporten kom til utenriksdepartementet (8. juli 1944) og krigsdepartementet (16. juli) i [[Washington D.C.]]<ref>Rice, R. (1999). Bombing Auschwitz: US 15th Air Force and the Military Aspects of a Possible Attack. ''War in History'', 6(2), 205–229.</ref> Linn oppgir at rapporten kom til [[det britiske parlamentet]] 27. juni og [[USAs utenriksdepartement]] i Washington 28. juni. [[Gustav V av Sverige]] og BBC fikk kjennskap til innholdet i rapporten 27. juni. Vatikanets utsending (''[[nuntius]]'') erkebiskop [[Giuseppe Burzio]] i Slovakia ble informert om innholdet i rapporten i mai 1944 og den fullstendige rapporten nådde [[Vatikanet]] 22. oktober. Sionistenes representanter i Sveits og i Istanbul ble informert om innholdet.<ref name="Linn2003" />

Hele eller deler av rapporten nådde den tsjekkoslovakiske eksilregjeringens representant i [[Geneve]] så tidlig som 10. juni 1944 eller senest 19–20. juni. Vrba og Wetzler regnet med at tsjekkoslovaker sendt fra Theresienstadt til familieleiren i Auschwitz ville bli drept fra 20. juni. Den tsjekkoslovakiske representanten appellerte via telegram til den britiske ambassaden i Bern, [[World Jewish Congress]] i Geneve og USAs etterretningsleder [[Allen Welsh Dulles]]. Dulles sendte meldingen videre til Roswell McClelland ved [[War Refugee Board]]. War Refugee Board mottok den fullstendig rapporten i november 1944.<ref name="Linn2003" />

[[Georg Klein]] arbeidet i 1944 ved det jødiske rådet i Budapest, og fikk i april se rapporten fra Vrba. Han forsøkte uten resultat å advare familie og venner. Klein stakk av fra jernbanestasjonen der toget til Auschwitz ventet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=George Klein: 1925–2016|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America|doi=10.2307/26480312|url=https://www.jstor.org/stable/26480312|dato=2017|fornavn=Klaus|etternavn=Rajewsky|serie=13|bind=114|sider=3275–3277|issn=0027-8424|besøksdato=2020-09-26}}</ref> Klein bidro med et kapittel til [[Randolph L. Braham]]s bok om Auschwitz-rapporten (2011).<ref>Klein, George (2011). Confronting the Holocaust: An Eyewitness Account. I Randolph L. Braham and William vanden Heuvel (eds.). ''The Auschwitz Reports and the Holocaust in Hungary''. New York: Columbia University Press, pp. 255–283.</ref>