Redigerer
Romantikken
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Poetisk realisme == [[Fil:Thomasine_Gyllembourg.jpg|miniatyr|Maleri av [[Jens Juel (maler)|Jens Juel]], ca. 1790, Frederiksborgmuseet, Hillerød, Danmark. [[Thomasine Gyllembourg]] (1773–1856) var mor til Nordens store smaksdommer i sin tid, Johan Ludvig Heiberg]] [[Fil:Fredrika Bremer, 1801-1865 (Johan Gustaf Sandberg) - Nationalmuseum - 40361.tif|miniatyr|[[Fredrika Bremer]] malt av [[Johan Gustaf Sandberg]], 1843.]] Poetisk realisme betegner en noe avdempet romantikk som svarer til det filosofiske begrep [[idealrealisme]] (ev. realidealisme). Poetisk realisme vil forene ide og virkelighet, men slik at virkeligheten løftes mot og preges av det ideale. Det er altså snakk om en form for idealisering av virkeligheten. Emnene hentes gjerne fra den nære virkelighet. Men det tilstrebes å fjerne det tilfeldige, eller det tilfeldiges trykk. Ifølge poeten og eventyrsamleren [[Jørgen Moe]] er det dikternes oppgave å «lade hvert Livsbilleds Grundidé fremtræde med den Magt der fjerner alt uvedkommende og tilfældigt.»<ref>Jørgen Moe: ''Indledning til Folkeeventyrene'' (1851)</ref> Dette er den poetiske realismes ambisjon i et nøtteskall. Tendensen går altså mot allmenngjøring, og, i blant, mot idyllisering. I Danmark var [[H.C. Andersen]] og [[Johan Ludvig Heiberg]] på hver sin måte representanter for poetisk realisme. Heibergs estetikk var Hegelinspirert. Hans sterke betoning av den rene genre, er imidlertid et klassisistisk trekk. Heiberg var [[vaudeville]]-dikter, kritiker, mangeårig sjef for ''[[Det Kongelige Teater]]'' i København og redaktør av ''Den flyvende Post''. Han fikk stor innflytelse på kunstsmaken i Norden, og – ikke minst – på [[Welhaven]]s kunstsyn. «H.C. Andersen, som i 1835 gav ut sin første eventyrsamling, ble med sin geniale forening av romantiske motiver og fortrolig hverdagsnær stil og miljøskildring den største av alle poetiske realister i Danmark».<ref>Harald og Edvard Beyer i ''Norsk litteraturhistorie'' 1978, s. 124</ref> I Danmark forekom også en franskinspirert litterær retning i slekt med poetisk realisme som kaltes romantismen. Enkelte vil plassere både Heiberg og Andersen i romantismen.<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Kunst_og_kultur/Litteratur/Litter%C3%A6re_perioder/romantisme «romantisme»], Store danske</ref> Hverdagshistorienes kvinnelige forfattere i Norden er alle poetiske realister. [[Thomasine Gyllembourg]], mor til Johan Ludvig Heiberg, som begynte sitt forfatterskap sist i 1820-årene i Danmark, kalte sine fortellinger for nettopp ''[[Hverdags-Historier]]''. Den svenske [[Fredrika Bremer]] kalte sitt debutverk for ''[[Teckingar utur hvardagslifvet]]''(1828–31). I Norge kom [[Camilla Collett]] etter med ''[[Amtmandens Døtre]]'' i 1855. Delvis inspirert av Fredrika Bremer skrev Wergeland sitt mesterlige kunsteventyr [[Jan van Huysums Blomsterstykke]] (1840) som også oppviser trekk av den poetiske realisme. Diktet er tilegnet Fredrika Bremer. Bjørnsons bondefortellinger er vel så mye poetisk realisme som de er nasjonalromantikk. De rommer dertil trekk som peker fram mot realisme og naturalisme senere i århundret. ''Amtmandens Døtre'' peker mot realismen i kraft av sin tendens. Til tross for sine groteske innslag, regnes diktere som [[Victor Hugo]] og [[Charles Dickens]] av mange til den poetiske realisme.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon