Redigerer Robåt (avsnitt)

== Roing ==

:Se hovedartikkel [[Roing]] 

Idretten og arbeidet som utføres for å drive frem en robåt kalles «[[roing]]». Til konkurranseroing brukte man i gamle dager vanlige bruksbåter eller [[livbåt]]er.  Siden er det utviklet egne entypebåter som brukes i [[mesterskap]]s- og [[OL]]-sammenheng. 

Robåter skiller seg fra andre farkoster med årer ([[kano]]er og [[kajakk]]er) ved at de har [[tollegang|tollepinne]]r, [[åregaffel|åregafler]] eller [[keipe]]r på eller innenfor båtripa/esingen eller hull for årene i bordgangen.

Vanligvis sitter roeren i en robåt på en [[Tofte (båt)|tofte]] med ryggen mot fartsretningen. Føttene må ha noe å trykke mot, og ofte er [[ro-rom]]mene passe lange til at en normal, voksen person kan ha føttene mot bandet bak.  Er denne avstanden for lang, setter man ofte på en trampelist på tiljen, for å få noe å trykke mot.  (Er ro-rommet for kort, kommer gjerne knærne for høyt, og man sier at båten er knerodd.) 

Sitter man riktig, kan kraften i en rekke store og viktige muskelgrupper overføres effektivt til årene. 

=== Vrikking ===

Til et stykke ut på 1900-tallet hadde de fleste prammer en halvrund, liten fordypning, et '''''vrikkehull''''' i [[akterspeil]]et, å legge en åre i.  Åren stakk altså rett bakover fra båten.  Lagt slik var den både god å styre med, og man kunne '''''vrikke''''', føre årebladet frem og tilbake nede i vannet mens man vred på det på en spesiell måte.  Flinke vrikkere kunne på denne måten få god fart på prammen hvis vind og strøm ikke var for sterk.  En stor fordel med vrikking var at ekvipasjen ikke var bredere enn båtens bredde, mens en pram med årer stikkende ut på vanlig måte tok mer plass. Vrikking var derfor en svært vanlig fremdriftsmåte for prammer i havner og i andre trange farvann.  Enkelte andre båttyper som [[jolle]] og [[dory]] hadde gjerne også slikt vrikkehull.

=== Skåting ===
Når man ror båten med [[Akterspeil|akterenden]] først heter det skåting (eller hamling).