Redigerer Rienzi (avsnitt)

== Mottagelse ==
Rienzi var en umiddelbar suksess. Som hans første virkelige suksess av noe slag, var den avgjørende for Wagners karriere, og lanserte ham som en seriøs komponist. Den ble noen måneder senere etterfulgt av hans utnevnelse som [[kapellmester]] ved [[Semperoper|Dresdenoperaen]] (februar 1843), noe som også ga ham betydelig prestisje.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/3922595|tittel=The life of Richard Wagner|etternavn=1868-1959.|fornavn=Newman, Ernest,|dato=1976|utgiver=Cassell|isbn=0-304-29763-1|sider=351-353|oclc=3922595}}</ref> Den unge [[Eduard Hanslick]], som senere skulle være en av Wagners fremste kritiske motstandere, skrev i 1846 i Wien:

<blockquote>«Jeg er av den faste oppfatning at [Rienzi] er det beste som er oppnådd innen [[Grand opéra|grand opera]] de siste tolv årene, at det er den mest betydningsfulle dramatiske skapningen siden ''Les Huguenots'', og at den er like epokeskapende for sin egen tid som ''Les Huguenots'', ''[[Jegerbruden|Der Freischütz]]'' og ''[[Don Giovanni]]'', var for sine respektive perioder av musikkhistorien.»<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/768251905|tittel=The Cambridge companion to grand opera|etternavn=1946-|fornavn=Charlton, David,|dato=2003|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-1-139-00212-7|side=332|oclc=768251905}}</ref></blockquote>

Andre kritiske kommentarer gjennom tidene har inkludert (bortsett fra von Bulows bemerkning om at den er «Meyerbeers beste opera»), «Meyerbeers verste opera» (Charles Rosen), «et angrep av musikalske meslinger» ([[Ernest Newman]]) og «det største musikkdramaet som noensinne er komponert» ([[Gustav Mahler]]).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rienzi... A Few of the Facts|publikasjon=The Musical Times|doi=10.2307/962386|url=https://www.jstor.org/stable/962386|dato=1983|fornavn=John|etternavn=Deathridge|serie=1687|bind=124|sider=546–549|issn=0027-4666|besøksdato=2021-10-24}}</ref>

[[Franz Liszt]] skrev en «Fantasi på temaer fra Rienzi» (S. 439) for piano i 1859.<ref>{{Kilde www|url=https://imslp.org/wiki/Phantasiest%C3%BCck_%C3%BCber_Motive_aus_%27Rienzi%27,_S.439_(Liszt,_Franz)|tittel=Phantasiestück über Motive aus 'Rienzi', S.439 (Liszt, Franz) - IMSLP|besøksdato=2021-10-24|verk=imslp.org}}</ref>

Wagner oppfattet senere ''Rienzi'' som en forlegenhet; i sitt selvbiografiske essay fra 1852, «Eine Mitteilung an meine Freunde», skrev han «Jeg så det bare i form av 'fem akter', med fem strålende 'finaler', med salmer, prosesjoner og det musikalske våpensammenstøtet».<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/768251905|tittel=The Cambridge companion to grand opera|etternavn=1946-|fornavn=Charlton, David,|dato=2003|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-1-139-00212-7|side=328|oclc=768251905}}</ref> Cosima Wagner registrerte Wagners kommentar i dagboken hennes for 20. juni 1871:

<blockquote>«Rienzi fremstår veldig frastøtende for meg, men de burde i det minste kjenne igjen flammen i det; Jeg var musikksjef og jeg skrev en [[Grand opéra|grand opera]]; det faktum at det var den samme musikksjefen som ga dem noen harde nøtter å knekke - det er det som burde overraske dem.»<ref>Millington, Barry (1999). "''Rienzi'': an opera in the grand style", programnoter til EMI Classics-innspilling ([[Sächsische Staatskapelle Dresden|Staatskapelle Dresden]], Heinrich Hollreiser)</ref></blockquote>

Dermed har verket holdt seg utenfor Wagners standardreportoar. Selv om komponisten fraskrev seg den, kan det bemerkes at ''Rienzi'' prefigurerer temaer (bror/søster-forhold, sosial orden og revolusjon) som Wagner ofte skulle vende tilbake til i sine senere verk.