Redigerer Rhingullet (avsnitt)

== Musikk ==
''Rhingullet'' var Wagners første forsøk på å skrive dramatisk musikk i samsvar med de prinsippene han hadde uttalt i essayet ''Oper und Drama'', derav det generelle fraværet i [[Partitur|partituret]] av konvensjonelle "operanumre" i form av arier, ensembler og kor.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|side=105|oclc=76065767}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1385316|tittel=Wagner|etternavn=Jacobs|fornavn=Robert Louis|dato=1974|utgiver=Dent|isbn=0-460-03153-8|utgave=[Rev. ed.]|utgivelsessted=London|side=149|oclc=1385316}}</ref> I stedet for å fungere som akkompagnement til stemmene, blander orkesteret med dem på like vilkår for å drive dramaet fremover.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59538580|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|dato=2001|utgiver=Thames & Hudson|isbn=0-500-28274-9|utgivelsessted=London|side=256|oclc=59538580}}</ref> Ifølge Barry Millingtons analyse representerer ''Rhingullet'' Wagners reneste anvendelse av ''Oper und Drama''-prinsippene, en rigid holdning som han til senere ville modifisere.<ref name=":3" /> Selv i ''Rhingullet'', som Jacobs antyder, var Wagner fleksibel nok da den dramatiske situasjonen berettiget det; dermed synger rhindøtrene i ensemble, og det er flere tilfeller der karakterer synger melodier som ser ut til å være musikalsk uavhengige fra den generelle flyten.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1385316|tittel=Wagner|etternavn=Jacobs|fornavn=Robert Louis|dato=1974|utgiver=Dent|isbn=0-460-03153-8|utgave=[Rev. ed.]|utgivelsessted=London|sider=149-150|oclc=1385316}}</ref> Musikken er kontinuerlig, med instrumentale e''ntr'acter'' som knytter handlingene til de fire diskrete scenene.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59923745|tittel=The complete operas of Wagner : a critical guide|etternavn=Osborne|fornavn=Charles|dato=1992|utgiver=Gollancz|isbn=0-575-05380-1|utgivelsessted=London|side=188|oclc=59923745}}</ref>

=== Forspill ===
[[Fil:Wagner, opening of the Prelude to Das Rheingold.png|miniatyr|Åpningen av forspillet til ''Rhingullet'', introduserer "natur"-motivet.[[Fil:Wagner, opening of the Prelude to Das Rheingold.wav|miniatyr|høyre]]]]
Forspillet til ''Rhingullet'' består av en utvidet (136-takts) akkord i [[Ess-dur]], som begynner nesten uhørbart i det laveste registeret på åtte [[Kontrabass|kontrabasser]]. Noten H♭ blir lagt til av [[Fagott|fagottene]], og [[Akkord (musikk)|akkorden]] blir pyntet når hornene kommer inn med en stigende [[arpeggio]] for å kunngjøre "[[natur]]" -motivet,<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=109-110|oclc=244013043}}</ref><ref name=":5">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|side=99|oclc=76065767}}</ref> som skisserer de nedre delene av en harmonisk serie med E♭ som fundament. Dette bli nærmere utdypet i [[Strykeinstrument|strykerne]]; instrumentene i det lavere registeret opprettholder Ess-noten gjennom hele forspillet, mens akkorden i økende grad utdypes av orkesteret. "Rhinens" -motiv dukker opp, og representerer det Osborne beskriver som "den rolige, majestetiske flyten av elvens karakter<ref name=":4" /> Komponisten Robert Erickson beskriver forspillet som [[dronemusikk]] -" det eneste kjente dronestykket i konsertrepertoaret ".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1364674|tittel=Sound structure in music|etternavn=Erickson|fornavn=Robert|dato=1975|utgiver=University of California Press|isbn=0-520-02376-5|utgivelsessted=Berkeley|side=94|oclc=1364674}}</ref> Millington antyder at den langvarige akkorden ikke bare representerer [[Rhinen|Rhinens]] dyp, men snarere "verdens fødsel, selve [[Skapelsesmyte|skapelseshandlingen]]".<ref name=":5" />

=== Første scene ===
[[Fil:Ring Leitmotiv d8.svg|miniatyr|høyre|"Ringens motiv"[[Fil:Wagner - Leitmotiv de l'Anneau.flac|miniatyr|høyre]]]]
Når forspillet når sitt høydepunkt, stiger sceneteppet og nøkkelen skifter til A♭ mens Woglinde synger en "hyllest til vannene".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=476}}</ref> De to første og de siste to notene i denne korte passasjen danner et fallende musikalsk trinn som i ulike manifestasjoner vil gjenta seg gjennom hele operaen, noe som på ulike måter skildrer rhindøtrenes uskyld, deres glede i gullet og omvendt i [[moll]],<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|side=100|oclc=76065767}}</ref> Alberichs ve over rhindøtrenes avvisning og hans herredømme over nibelungene.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=111|oclc=244013043}}</ref> Da gullet først kommer til syne blir det skildret av dempede horn i det nedre registeret, spilt under et glimmer av bølgende strykere,<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=478}}</ref> og formidler, ifølge Holman, "den skinnende, uskyldige skjønnheten til rhingullet i sin naturlige tilstand."<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=112|oclc=244013043}}</ref> Motivet til selve ringen dukker først opp på [[Treblåseinstrument|treblåserne]],<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=479}}</ref> ettersom Wellgunde avslører at en ring formet av gullet vill gi eieren makt til å vinne all verdens rikdom.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=114|oclc=244013043}}</ref> Dette blir etterfulgt av det som noen ganger kalles "avsvergelses" -motivet, når Woglinde synger at for å forme en slik ring, må eieren først avsverge kjærligheten. Det oppstår forvirring fordi det samme motivet blir brukt senere i [[Nibelungenringen|''Ring-syklusen'']] for å representere bekreftelse snarere enn avsvergelse av kjærlighet;<ref name=":6" /> [[Roger Scruton|Scruton]] antyder at motivet ville være mer passende beskrevet som "eksistensielt valg".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=313|oclc=990228031}}</ref> Alberich forbanner behørig kjærligheten, griper gullet og forsvinner til lyden av rhindøtrenes fortvilte skrik.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|side=101|oclc=76065767}}</ref>
=== Andre scene ===
[[Fil:Ring Leitmotiv d63.svg|miniatyr|"Valhalls motiv" fra scene 2, relatert til "ringens motiv".[[Fil:Wagner - Leitmotiv du Walhalla.flac|miniatyr|høyre]]]]
[[Fil:Rhinegold and the Valkyries p 034.jpg|miniatyr|Gudene mister sin kraft, [[Arthur Rackham]], 1910]]
I løpet av den første forvandlingsscenen blir "ring"-motivet forvandlet til den flerdelte og ofte gjentatte "[[Valhall]]"-musikken - fire sammenflettede motiver som representerer gudenes majestet og omfanget av Wotans kraft.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=115|oclc=244013043}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=60|oclc=990228031}}</ref> Scene 2 begynner på fjelltoppen, i sikte av den nylig ferdigstilte borgen, der Fricka og Wotan krangler over Wotans kontrakt med kjempene. Denne duologen er preget av Frickas motiv "kjærlighetens lengsel", der hun lengter etter et hjem som vil tilfredsstille Wotan og stanse hans utroskap.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=314|oclc=990228031}}</ref> Freias triste inngang er illustrert av "kjærlighet", et fragment som vil gjenta seg og utvikle seg etter hvert som ''Ring-syklusen'' utfolder seg.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=484}}</ref><ref name=":7" /> Kjempenes inngang skildres av tung, stumpende musikk som gjenspeiler både deres enkle natur og deres brutale styrke.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=117|oclc=244013043}}</ref> "de gylne epler" -motivet, av "bemerkelsesverdig skjønnhet" ifølge [[Roger Scruton|Scruton]], blir sunget av Fafner som en truende påminnelse til gudene om at tapet av Freia betyr tapet av deres ungdom og kraft;<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=62|oclc=990228031}}</ref> det blir senere brukt av Loge til å spotte gudene for deres svakhet etter at Freia er ført bort av kjempene.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=316|oclc=990228031}}</ref> "Spyd" -motivet, en raskt synkende [[Skala (musikk)|skala]], representerer det moralske grunnlaget for Wotans makt og helligheten til traktatene inngravert på spydskaftet.<ref name=":8">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=119|oclc=244013043}}</ref> Frasen med fem synkende noter kjent som "kvinnens verd", først sunget av Loge, blir beskrevet av Holman som et av de mest gjennomgripende og tiltalende motivene i hele ''Ring-syklusen'' - han lister opp 43 forekomster av motivet gjennom hele syklusen.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=393-396|oclc=244013043}}</ref> Mange av ringens karakterer - Wotan, Froh, Alberich, Fasolt og Erda i ''Rhingullet''- synger enten denne setningen eller blir orkestralt referert til av den.<ref name=":8" />

=== Tredje scene ===
Nedstigningen av Wotan og Loge til Nibelheim er representert musikalsk i den andre forvandlingsscenen, som begynner med "avsvergelse" og "spyd"-motivene, men blir raskt overveldet av den insisterende, rytmiske '''9/8''' takten til nibelungenes motiv i H♭,<ref name=":9">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|side=103|oclc=76065767}}</ref> kort forespeilet i Loges monolog i scene 2.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=497}}</ref> I forvandlingsscenens klimaks hamres denne rytmen på atten [[Ambolt (verktøy)|ambolter]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|side=102|oclc=76065767}}</ref> Dette motivet blir deretter brukt, ikke bare for å representere nibelungene, men også deres slaveri i en tilstand av ubarmhjertig elendighet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=64|oclc=990228031}}</ref> Under scenens innledende interaksjon mellom Alberich og Mime, høres det myke, mystiske "Tarnhelm" (tarnhjelm) -motivet på dempede horn; Dette blir senere kombinert med "slange" -motivet, da Alberich på oppfordring av Loge bruker tarnhjelmen til å forvandle seg til en enorm slange. Overgangen tilbake til fjelltoppen, etter kidnappingen av Alberich, refererer til en rekke motiver, blant dem Alberichs ve, ringen, avsvergelse og nibelungenes slaveri.<ref name=":9" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/rheingold/oclc/504231637|tittel=Das Rheingold|etternavn=Wagner|fornavn=Richard|etternavn2=MANN|fornavn2=William Somervell|dato=1964|utgiver=Friends of Covent Garden|utgivelsessted=London|språk=engelsk|oclc=504231637}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=506}}</ref>

=== Fjerde scene ===
[[Fil:Ring Leitmotiv d13.svg|miniatyr|høyre|"Alberichs forbannelse" fra scene 4[[Fil:Ring Leitmotiv d13.mid|miniatyr|høyre]]]]
Etter at Wotan har tatt ringen fra den fangede Alberich, slutter dvergens forpinte, selvmedlidende monolog ("Er jeg nå fri?") med deklameringen av motivet "forbannelse" - " en av de mest uhyggelige musikalske ideene som noen gang har kommet inn i operarepertoaret ", ifølge Scrutons analyse: "Det stiger gjennom en halvforminsket akkord, og faller deretter gjennom en [[oktav]] for å slå seg ned på en grumsete C-dur[[treklang]], med [[Klarinett|klarinetter]] i sitt laveste register over en [[pauke]]<nowiki/>pedal i F♯ ".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=67|oclc=990228031}}</ref> Dette motivet vil gjenta seg gjennom hele syklusen; det vil bli hørt senere i samme scene, når Fafner klubber Fasolt i hjel for å få besittelse av ringen. Rolige, stigende harmonier introduserer rekonvensjonen av gudene og kjempene.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=511}}</ref> Den påfølgende striden rundt Wotans motvilje til å gi fra seg ringen ender med Erdas entre; motivet hennes er en [[moll]]-versjon av "natur"-motivet fra forspillet.<ref name=":10">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=126|oclc=244013043}}</ref> Etter å ha advart gudene forlater hun til lyden av "undergang" (''Götterdämmerung)'' -motivet, en inversjon av Erdas entre som ligner på "kvinnens verd".<ref name=":10" /><ref name=":17">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=322|oclc=990228031}}</ref>
[[Fil:Ring Leitmotiv d3.svg|miniatyr|høyre|"Erdas motiv" fra scene 4, relatert til "natur"-motivet. [[Fil:Ring Leitmotiv d3.mid|miniatyr|høyre]]]]
Scenen avsluttes med en rask rekkefølge av motiver: "[[Mjølner|stormhammer]]"- motivet, en hornfanfare der [[Tor|Donner]] påkaller tordenværet; Frohs "[[Bifrost|regnbuebro]]" som skaper en sti for gudene inn i [[Valhall]];<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|sider=126-127|oclc=244013043}}</ref> "sverd"-motivet, en [[C-dur]] [[arpeggio]] som vil bli svært viktig senere i syklusen,<ref name=":11">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=70|oclc=990228031}}</ref> og det gripende "rhindøtrenes klage", utviklet fra det fallende trinnet som tidligere skildret rhindøtrenes glede i gullet.<ref name=":12">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=128|oclc=244013043}}</ref> [[Roger Scruton|Scruton]] skriver dette om klagesangen: "Og allikevel, alltid lydende i dypet, er rhindøtrenes klagesang, som synger om en naturorden som gikk foran den bevisste viljen som har overvunnet den. Denne klagesangen lyder i underbevisstheten til oss alle, mens vi følger våre veier til personlighet, suverenitet og frihet...".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=71|oclc=990228031}}</ref> Dette er de siste stemmene som høres i operaen, "de gjennomborer våre hjerter med plutselig lengsel, smelter våre bein med nostalgiske begjær"<ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/wagnersringitssy0000doni_i8s2|tittel=Wagner 'Ring' and its symbols|etternavn=Donington|fornavn=Robert|utgiver=Faber and Faber|år=1963|utgivelsessted=London|side=114}}</ref> før gudene, "marsjerende i tom triumf til deres undergang",<ref name=":11" /> går inn i Valhall til en tordnende orkesteravslutning, sammensatt av flere motiver inkludert "Valhall", "regnbuebroen" og "sverdet".<ref name=":12" />
[[Fil:Wagner - thème de Donner.PNG|miniatyr|høyre|"Donners motiv" (stormhammer) fra scene 4.[[Fil:Wagner - Leitmotiv de Donner.flac|miniatyr|høyre]]]]