Redigerer Restaureringen av Nidarosdomen (avsnitt)

==Restaurering av tverrskipene og midttårnet 1890–1903==
Christie kunne nå igjen rette blikket mot tverrskipene og fullføre restaureringen der. Disse var forholdsvis godt bevart, så oppgaven var betydelig enklere enn restaureringen av langkoret. Veggarkadene og triforiene ble reparert, og teglgavlen fra 1666 som så mange hadde klaget over, ble endelig fjernet og gjenoppmurt i kleber. 1500-tallsveggen mot vestskipet ble hogd ned til minimal tykkelse for å pille ut så mange steinrester som mulig som kunne kaste lys over den videre restaureringen.

Midttårnet var dårlig fundamentert fra starten av, så vekten av tårnet hadde trykket tårnfoten ned – trolig så mye som 20&nbsp;cm opp gjennom tiden. Siden tårnpilarene hang fast i tverrskipene, var det oppstått store revner i de nærliggende tverrskipsmurene. Etter at disse var reparert, og nødvendige utbedringer av fundamentene og tårnfoten var gjort, kunne Christie begynne med gjenreisingen av midttårnet. Her fikk imidlertid Christie virkelig noe å bryne seg på. Tårnet hadde falt ned og blitt så skadet i alle brannene opp gjennom historien at lite var bevart av de opprinnelige øvre delene. I stedet var tårnet skøytet på etter reformasjonen bl.a. med diverse steinmateriale tatt fra andre kirker i byen. Christie rev ned denne ekstra etasjen og gjenskapte triforiet og kleristoriet på det spinkle grunnlaget han hadde, og avsluttet med et stjernehvelv i toppen, inspirert av engelske katedraler.

For eksteriøret hadde Christie enda mindre å gå på. Det fantes ingen kilder som kunne fortelle om den opprinnelige utformingen av tårnet før den store brannen i 1531, men [[Olof Naucler|Nauclérs]] stikk fra [[1658]] viser en lav tårnfot med en høy, spiss tårnhjelm, og Christie kan ha antatt at dette var modellert etter det opprinnelige tårnet. Teorien ble styrket av at fundamentene var for dårlige til å bære et høyere tårn, og da var det naturlig å kompensere det lave tårnet med en høy og spiss tårnhjelm. Tårnløsningen ble godkjent i [[1894]], og i [[1901]] sto det nye, kobberkledte jernspiret ferdig, og har siden dominert Nidarosdomens profil så markant at det er blitt et av de mest kjente landemerkene i Trondheim.