Redigerer Renessanse og reformasjon i Europa (avsnitt)

=== Humanisme ===
: ''Utdypende artikkel: [[Renessansehumanisme]]''
Kunst og utdannelse gikk hånd i hånd med utviklingen av humanisme, det vil si troen på menneskets verdi og menneskets egenskaper. Humanismen regnes å ha begynt allerede med Dante og Petrarca på 1300-tallet, men det var særlig etter 1453, da Konstantinopel falt, at dette tankesettet skjøt fart.<ref>[https://snl.no/humanisme Humanisme] - Store norske leksikon</ref> Humanismen slo an blant flere intellektuelle borgere, og det ble arrangert kurs i for eksempel Platon og hans filosofiske tanker.<ref name="pico">Side 139, Wiesner-Hanks</ref>

I begynnelsen var ikke humanismen nødvendigvis en motsetning til kristendommen. Tanken var den at platonske og andre førkristne tekster forklarte at det eksisterte en form for hierarki av levende skapninger. Mennesket var i midten, med både kropp og sjel. Dette var særlig [[Pico della Mirandola]]s tankegods. Han mente videre at også menneskene var hierarkisk inndelt fra de som var i stand til å forstå filosofiske tankesett til de enkle menneskene som ikke kunne det. Inne i dette lå en forståelse om at menneskene kunne nå opp mot englene om de fortsatte å utvikle seg.<ref name="pico" />

Humanistene var på denne tiden like opptatt av gamle tekster som Pico var, men flere var skeptiske til hierarkiet hans der de beleste, og dermed de rike, ble plassert øverst. I tillegg ble Italias dominerende rolle svekket mot slutten av 1400- og begynnelsen av 1500-tallet. [[Erasmus av Rotterdam]] var en kjent filosof og kulturpersonlighet i renessansen, og han dro ikke til Italia før han ble 40. [[Thomas More]] dro aldri dit. Begge var opptatt av reform av kirken mer enn av metafysisk inndeling av åndelighet.<ref name="more">Side 141, Wiesner-Hanks</ref> Erasmus av Rotterdam var i tillegg til religionen, opptatt av å kritisere skikker og tradisjoner som han mente hadde beveget seg utover i det latterlige. Han var svært populær i sin samtid.<ref>[https://snl.no/Erasmus_av_Rotterdam Erasmus av Rotterdam] - Store norske leksikon</ref> More skrev den berømte boken ''[[Utopia]]'', der han beskriver en verden som er den motsatte av vår; uten sult og fattigdom, men også en verden der uenighet og dissens var ulovlig.<ref name="more" />

Samtidig var humanistene også opptatt av dennesidige verdier på andre måter. Den tyske humanisten og filosofen [[Johann Reuchlin]] forsvarte for eksempel å ikke å brenne alle jødiske skrifter, delvis ved å utgi det ironiske verket ''Epistolae obscurorun virorum'' («Brev fra ukjente menn») der han latterliggjorde sine meningsmotstandere, i hovedsak [[Dominikanerordenen|dominikanere]], og deres uvitenhet. Reuchlin var sin tids store filosof, og bare Erasmus av Rotterdam ble regnet som like stor i samtiden.<ref>[https://snl.no/Johann_Reuchlin Johann Reuchlin]; [https://snl.no/Epistolae_obscurorum_virorum Epistolae ovscurorum virorum] - Store norske leksikon</ref> Tidlig 1500-tall var en tid der parodier og satirer over samfunnet, kirkelig eller verdslig, ble utgitt i store mengder.<ref>Side 142-43, Wiesner-Hanks</ref>

Humanismen var en skarp motstander av [[skolastikk]], den kirkelige filosofien som dukket opp på 1100- og 1200-tallet. Skolastikere hadde ofte argumentert med å forstå Gud gjennom verden, mens humanister var mer opptatt av å se verden for sin egen del og også gjennom de antikke tekstene. Ved å fjerne det guddommelige også fra verdenssynet, ble blant annet befolkningen forstått for sin egen del. I tillegg ble Aristoteles, som skolastikerne og især Thomas av Aquinas hadde brukt som autoritet, ikke lenger av samme betydning blant de lærde, av hvilke det ble flere. Universelle sannheter var på vei ut, og ble erstattet av et større mangfold av filosofiske tanker og ideer.<ref>Side 2-3, Mark Greengrass: ''Christendom Destroyed: Europe 1517-1648'', Penguin Books, St Ives, 2015</ref>