Redigerer Politiets sikkerhetstjeneste (avsnitt)

==I mediebildet==
På 2000-tallet har PST vært omtalt i mediene blant annet i sammenheng med [[Mulla Krekar]]-saken og PSTs overvåking av ekstremister, blant annet den nynazistiske [[Vigrid (organisasjon)|Vigrid]]-gruppen. I 2008 måtte daværende leder for PST, [[Jørn Holme]], forklare seg for Stortinget i forbindelse med rådene som ble gitt i forkant av [[terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell]].

I desember 2020 konkluderte PST med at det sannsynligvis var russisk etterretning som hadde stått bak [[IT-angrepet mot Stortinget i august 2020]].

=== Islamske miljøer ===
I en åpen trusselvurdering i 2010 fremholdt PST at de fant grunn til bekymring over voldelige lederskikkelser i [[Islamisme|islamistiske]] miljøer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/3139402/|tittel=PST: – Karikaturer motiverer islamister til terror|besøksdato=2019-03-26|forfattere=|dato=2010-02-18|fornavn=|etternavn=|språk=no-nb|verk=TV 2|forlag=|sitat=}}</ref>

PST mente det pågikk en [[radikalisering]] i enkelte ekstreme islamistiske miljøer i Norge. Radikalisering ble definert av PST som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske mål. I disse radikaliserte islamistiske miljøene mente PST i 2010 at det fantes noen få karismatiske lederskikkelser, og at disse personene legitimerte og forherliget bruk av vold som et politisk virkemiddel. PST mente også at disse personene oppfordret andre til å støtte ekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet. Ettersom det dreide seg om personer som hadde inntatt en lederrolle der de opptrådte som veiledere for andre, ble det ansett at de kunne være sentrale i en radikalisering av miljøene som sådan. Spesielt yngre og identitetssøkende personer som hadde vanskeligheter med å finne religiøs veiledning andre steder, kunne bli utsatt for påvirkning og radikalisering fra disse lederne.<ref>[http://www.pst.politiet.no/Filer/utgivelser/trusselvurderinger/NTV2010_internett.pdf Politiets sikkerhetstjeneste: Åpen trusselvurdering 2010] {{Wayback|url=http://www.pst.politiet.no/Filer/utgivelser/trusselvurderinger/NTV2010_internett.pdf|date=20100307063906}}</ref>

I PSTs åpne trusselvurdering i 2019 het det blant annet at «(d)en mest alvorlige terrortrusselen i 2019 vil fortsatt komme fra ekstreme islamistiske grupper. Det vurderes som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å utføre terrorangrep her i landet. Samtidig vil antall nye personer som radikaliseres til disse gruppene fortsatt være lavt.».<ref>{{Kilde www|url=https://www.pst.no/alle-artikler/trusselvurderinger/trusselvurdering-2019/|tittel=Trusselvurdering 2019|besøksdato=2019-03-26|språk=no|verk=www.pst.no}}</ref>

I oktober 2020 informerte PST om at de vurderte trusselen fra ekstrem islamisme som fortsatt «moderat, men skjerpet».<ref>{{Kilde www|url=https://www.pst.no/alle-artikler/pressemeldinger/skjerping-av-trusselen-fra-ekstrem-islamisme/|tittel=Oppdatert terrortrusselvurdering: Skjerpet trussel fra ekstrem islamisme|besøksdato=2021-10-13|dato=2020-10-30|språk=no|verk=www.pst.no|sitat=Terrortrusselnivået i Norge er fortsatt moderat, men PST vurderer at trusselen fra ekstrem islamisme er skjerpet fra siste vurdering.}}</ref>

===Høyreekstreme miljøer===
I juni 2020 mente PST at det var sannsynlig at det foregikk en økt radikalisering til [[høyreekstremisme]]. Tjenesten fant det også sannsynlig at et økt antall nordmenn ville være i faresonen for å bli radikalisert, som følge av sosiale og økonomiske utfordringer i kjølvannet av [[Koronaviruspandemien|covid-19-pandemien]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.pst.no/alle-artikler/pressemeldinger/terrortrusselen-mot-norge-fra-hoyreekstreme-og-ekstreme-islamister/|tittel=Terrortrusselen mot Norge fra høyreekstreme og ekstreme islamister|besøksdato=2021-10-19|dato=2020-06-13|språk=no|verk=www.pst.no|sitat=Terrortrusselen i Norge er fortsatt moderat. Motstand mot islam og ikke-vestlig innvandring vil fortsatt ha sterk appell i høyreekstreme miljøer. PST vurderer derfor at et økt omfang av radikalisering til høyreekstremisme er sannsynlig. Et stort omfang av høyreekstrem, voldsforherligende propaganda vil være lett tilgjengelig på digitale plattformer. I tillegg er det sannsynlig at et økt antall nordmenn vil bli sårbare for radikalisering, som følge av sosiale og økonomiske utfordringer i kjølvannet av Covid-19 pandemien.}}</ref>

===Etterretningstrusler mot petroleumsindustrien===
I desember 2020 informerte PST om at [[Petroleumsvirksomhet i Norge|norsk petroleumssektor]] utsettes for etterretningsaktivitet. Blant målene er både offentlige og private selskaper, teknologimiljøer ved [[universitet]]er og [[forskningsinstitutt]]er, samt norske myndigheter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.pst.no/alle-artikler/pressemeldinger/etterretningstrusselen-mot-norsk-petroleumssektor/|tittel=Etterretningstrusselen mot norsk petroleumssektor|besøksdato=2021-10-13|dato=2020-12-03|språk=no|verk=www.pst.no|sitat=PST vurderer at norsk petroleumssektor utsettes for etterretningsaktivitet. Blant målene er både offentlige og private selskaper, teknologimiljøer ved universiteter og forskningsinstitutter, samt norske myndigheter.}}</ref>

Mandag den 26. september 2022 ble det registrert store uforklarlige trykkfall i både [[Nord Stream|Nordstream]] 1 og 2, og samme dag og dagen etter ble det oppdaget store gasslekkasjer på havoverflaten fire forskjellige steder i dansk og svensk [[økonomisk sone]].<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/AP3jrM|tittel=Registrert kraftige eksplosjoner ved Nord Stream-ledninger: – Noen som vet hva de gjør|besøksdato=2022-11-08|dato=2022-09-27|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>

Den 27. september meldte [[Jonas Gahr Støres regjering]] at hendelsene kunne tyde på sabotasje og at beredskapen på [[norsk sokkel]] ble skjerpet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/veOaap/pst-slo-alarm-om-oekt-trussel-mot-norsk-olje-og-gass-i-mars-naa-varsler-regjeringen-at-beredskapen-skjerpes|tittel=PST slo alarm om økt trussel mot norsk olje og gass i mars - nå skjepes beredskapen|besøksdato=2022-11-08|dato=2022-09-27|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>