Redigerer Pendelferge (avsnitt)

==== Standardferjen ====
[[File:MFØrsta2.jpg|thumb|PM IV 40 MF «Ørsta», stamfaren for alle standardferjene, på fergesambandet Molde – Sekken 2013.]]
Det var med utgangspunktet i den svenske ''vägfärjan'' (veiferge) MRF-utvalget valgt å satse på pendelfergen som standardferje, ettersom Statens Vägverk i Sverige hadde overtatt hele landets ferjefart hvor det er lagt vekt på billige og funksjonelle løsninger etter ideen om «flytende bruer». Det var gått så langt at MRF ønsket å utprøve en svensk veiferge i 1974, bare for å få avslag av fornuftige folk som vil ha sjødyktige fergefartøyer med sjøfolkkompetanse - og dermed forbli den norske pendelfergen et sjøfartøy tilpasset både åpen og lukket farvann. 

Men en ny fergetype hadde blitt utviklet, ''Møreferjene''. Den første møreferje - og den første standardferje - er M/F «Driva» sjøsatt i 1963. Ulstein Mel. Verksted levert denne pendelfergen til sambandet mellom Kvalvåg og Kvisvik, som var Nordmøres største ferjesamband.<ref>85 år med norske bilferjer, s. 22-24</ref> Men det var M/F «Ørsta» i 1964, levert fra A.M. Liaaen AS i Ålesund som ble stamfaren for samtidige pendelferger i 1965-1980.

Standardferjene deles etter antall personbil-enheter fra 1974; 30 pbe, 40 pbe, 50 pbe og 70/80 pbe, disse får betegnelsen «PS» mens eldre standardferjer får betegnelsen «PM», «Driva» og «Ørsta» var begge betegnet som ''PM IV 40'' etter antall biler.<ref>85 år med norske bilferjer, s. 24-25</ref> 11 søsterskip av «Ørsta» ble bygd og levert til fergerederiene som kan ha egne særtrekk på sine ferjene så lenge Vegdirektoratets spesifikasjonene følges. I 1974 ble bredden utvidet til 11,27 m, og «Standard IV» ble avløst av «Standard PBE 40» eller PS 40, 7 ferjer var levert i 1974-1979. Med tiden ble pendelfergen større, og i 1972 til 1981 var 26 standardferjer av type ''PS 50'' på 64 m lengde levert, samtidig basert på PS 40 som er på 46,5 m lengde.<ref>[https://www.nb.no/items/2470f6acccd7019b6aec15373ae5d878?page=61&searchText=%C3%B8rsta%20ferge NB: Skipet. 1982 Vol. 8 Nr. 1 Artikkel ''Standardferger'' av Dag Bakka jr.]</ref> 

De var svært funksjonelt hvor passasjerene oppmuntres til å bli sittende i bilene under overgangen, da dette tidlig var forbudt. Dette var ikke godt mottatt på «turistrutene» hvor det er et behov for panoramadekk og salonger, og dette fulgt til motstand. Dette munnet ut i aksept av pendelferger med passasjersalonger over bildekket som M/F «Eidsfjord» som den første blant PS 50 ferjene fra 1974.<ref>85 år med norske bilferjer, s. 27</ref>

Suksessen med standardferjene ble så stor at det var besluttet å satse på en fortsettelse av møreferjen, som deretter munnet ut i større standardferjer med kapasitet på 70/90 pbe, den første i den nye klassen var «Fosen» på 773 brt på 73,50 m lengde og 13,72 m bredde levert fra Trønderverftet i 1978, som kunne ha bildekk i to høyder, blant annet ved å ha et plattformdekk også kalt hengedekk langs den ene siden, som kan monteres på eldre pendelferger. Ennå var trafikkveksten, spesielt på riksvegferjene som langs kyststamvegen, så stor at ''storferger'' med opptil 140 pbe måtte settes inn. Den første fergen med kapasitet for 110 til 140 pbe  er M/F «Alversund» i 1982, et stort skip på 80 m lengde, 14,32 m bredde og 2,528 tonn, med kapasitet for 110/140 pbe, og salongsdekk over bildekket.<ref>85 år med norske bilferjer, s. 27</ref><ref>101 Fjordabåtar, s. 286</ref>

Forstørrelsen av pendelferjen hendt avhengig av antall personbilenheter med høyere skansekledning, løftebaug, dekksalong, forbedret skrogform for bedre sjøegenskaper og besparing av brensel i generasjon etter generasjon, etter hvert som eldre ferjer utskiftes med nyere. Den første generasjonen fram til 1974 var fordelt i ''PM III 28'' og ''PM IV 40'', den andre generasjonen i 1973-1981 stort sett besto av PS 50 med et lite unntak av de to PS 30 ferjer, «Horva» og «Ytterøy» på 324 og 294 brt i 1980-81, og den tredje generasjonen i 1977-1990 omkring PS 70/80 og PS 90 var nesten identisk med få individuelle forskjeller fra skip til skip, de største var litt mer forskjellig fra PS 105 til ''PS2D140'', som betyr «Pendelferge Standard 2 Dekk 140 PBE». Det var bygd tre PS 105 og 5 PS2D140 ferger i 1985-1990. 

I 1990 ble dette avløst av to nye standardtyper, ''SKS'' (Standard kortsamband) og ''SLS'' (Standard langsamband). Da ble alle passasjerbekvemmeligheter flyttet over vannlinjen, en regel som er gjeldende lenge etterpå.<ref>85 år med norske bilferjer, s. 42-45</ref> Den første ''SLS'' er MF «Svanøy» på 2,650 brt, 83,3 m lengde og 15,5 m bredde med kapasitet for 104 pbe fordelt på bildekket og hengedekket med cruiseinnredning i panoramasalong levert til ''Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane'' (FSF) 10. juli 1992, bare en dag før MF «Vikingen» hos HSD i Hordaland. Fire identiske SLS-ferger var levert samtidig til både FSF og HSD. Men «Svanøy» som riksvegsferje er det nærmeste en pendelferge kom et cruiseskip for reisende som fikk mye dekksplass.<ref>101 Fjordabåtar, s. 276</ref> 

Mot slutten på 1990-årene kom de første standardferjer med propelltrustere, blant annet ved å gå over til dieselelektrisk drift ettersom azimuth-trustere er strømdrevet. FSF mottok sin første ferje av denne type, en SKS 75 ferge på 80,4 m lengde og 14,5 m bredde, 1,230 brt - MF «Lærdal» i 1997.<ref>101 Fjordabåtar, s. 287-288</ref> 
<gallery mode="packed">
Eidfjord(1975).jpg|«Eidfjord», en PS 50 pendelferge hvor deler av bildekket ikke har overbygg. {{Byline|Harald Sætre}}
MF Hordaland ved Årsnes (01).jpg|MF «Hordaland», PS 70/80 pendelferge i 2013, nå 64 pbe.
MF Sogn in Trondheim.jpg|MF «Alversund», PS 110/140 pendelferge, nå MF «Sogn».
Masfjord IMO 8714360 Trondheim 2009.JPG|MF «Masfjord», PS 140 lukket pendelferge fra 1989
MF Svanøy.jpg|MF «Svanøy» som SLS ferge på Sognefjorden, 2008
MF Høgsfjord utenfor Volda fergekai.jpg|[[MF «Høgsfjord» (1992)|MF «Høgsfjord»]] sjøsatt i 1992 som første SKS 75 PBE ferge
</gallery>