Redigerer Overhalla (avsnitt)

== Historie ==
Det er gjort funn fra [[steinalderen]] i det som i dag er Overhalla, blant annet i form av [[skifer]]kniver. Eldste registrerte bosetting er fra Kjerkåkeren på Hunn (lokal uttale - hoinn) - rett øst for Skage kirke. Det ble funnet spor etter bygg/stolper tidfestet til ca 1.000 f.Kr., jf arkeologisk rapport{{tr}}. Landhevingen tilsier at tidligste bosetting var fra tiden etter 1.300 f.Kr. Bosettingen er mao mer enn 3.000 år gammel. Hunn er et førnorrønt navn og av de eldste gårdsnavna i Norge (Norsk stadnamnleksikon og Namdalens historie fram til 1500 av Jørn Sandnes.)

Det var flere titalls gravhauger på Hunn (tegning fra ca 1760 av kaptein Henrich Sommerschield) og det mest kjente funnet er Hunna-sverdet som ble levert til [[Vitenskapsmuseet]] i Trondheim i 1864. Hunn gravfelt antas å være fra folkevandringstid/Merovingertid<ref>{{Kilde bok|tittel=Det eldste Overhalla|etternavn=Groven|fornavn=Gunnar|utgiver=Norbok|år=1999|isbn=8299153832}}</ref>. Rett øst for kirka ligger Vattan som var en del av varslingssystemet i ufredstider. Den neste østover er Vattan i Tetlien. 

Ved Bertnum gård ligger tre store [[gravhaug]]er fra [[merovingertiden]], og ellers er 800 gravhauger registrert i kommunen.<ref name="Turist" /> Bertnum var et høvdingsete i Namdalen under [[Ynglingeætten]]. Det er gjort funn av hustufter i nærheten av Bertnemshaugene, de eldste av disse langhus på 40&nbsp;×&nbsp;8&nbsp;m fra 150–200 år e.Kr.<ref name="Gravhaugene" /> Overhalla er første gang nevnt skriftlig i et middelalderdiplom fra 5. april 1309, som omhandler et hæroppbud mot [[Jämtland]] fra «æfra haulfu j Naumadale».<ref name="Diplomatarium" />

Det er en haug kalt tinghaugen på Ranemsletta. Det tilsier at det var et [[Ting (forsamling)|ting]] her. 

Kommunens [[tusenårssted]] er [[Ranem kirke]], en rundbuet langkirke i [[romansk]] stil. Kirken ble bygd i 1187 og restaurert ved sitt 800-årsjubileum i 1987. Byggematerialet er gråstein på [[marmor]]sokkel, mens taket og tårnet er bygd i tre. Altertavlen fra 1678 er kirkens klenodium, og dette var også det eneste man klarte å redde ut da kirken brant i 1899.<ref name="Ranem" />

Vest i kommunen finner vi Skage kirke på Hunn. Opprinnelige navn på kirka var Hunnar etter gården med samme navn iht biskop for Nidaros bispedømme Alak Bolts jordebok (egen omtale). I 1507 hadde kirka skiftet navn til Skagi (nå - Skage) (Overhalla bygdebøker av Olav Flotten og Gunnar Groven og Gunnar Groven - Skage kirke). Antakelig etter at gården Hunn var delt hvorav Skage gård (lokal uttale - skagga) utgjorde den ene halvparten. Skagga var da prestegård/-bol eller Mensalgods i den katolske kirka. Både på Hunn og Ranemsletta ble det antakelig bygd stolpekirker kort etter kristningen. Rett øst for Hunn går det en kavlveg over Tramyra mot Høy og Rygh. 

Det Overhaldske Compagnie hadde tilhold på Skagga på 1700-tallet. 

På Melen under Hallvardmo ved Namsen har det trolig vært marked langt tilbake i tid, men sikre bevis har man ikke før fra 1600-tallet. Her ble det i oktober holdt marked, hvor man byttet ulike landbruks- og tekstilvarer, fisk og [[tran]]. Markedet ble besøkt av bønder fra hele Namdalen og folk fra andre distrikter.

Rundt 1930 tok selskapet [[Ny Jord]] initiativ til et bureisningsfelt på [[Tramyra|Tramyra øst for kirkestedet Hunn]] (egen omtale). Hunn ligger 12 km vest for kommunesenteret Ranemsletta og ca 15 km øst for Namsos by. Hunn er største tettsted i kommunen. Skage kirke og Hunn skole ligger på Hunn. Under krigen var det en større forlegning av tyske soldater på Hunn. 

Kommunen ble opprettet som et [[formannskapsdistrikt]] den 1. januar 1838 og har siden hatt mer eller mindre uendrede grenser, bortsett fra en grensejustering (Galguften og Hauknes) mot Høylandet i 1964.<ref name="DJSSB">Dag Juvkam [http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf ''Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen''] Statistisk sentralbyrå, 1999. (Rapport 99/13). ISBN 82-537-4684-9</ref>